Den nye handlingsregelen om å bruke realavkastningen i
oljefondet gir ikke dekning for å bruke 6 milliarder kroner mer enn i fjor. Bare ved å ta i bruk en forventet fremtidig
avkastning kan regjeringen få regnestykket til å gå opp.
Stortingets vedtak setter 4 prosent realavkastning som et tak for bruken av oljemilliardene.
Ved utgangen av juni i år var oljefondet på 522 milliarder
kroner. Regjeringens beregningsgrunnlag er et oljefond verdt 650 milliarder ved kommende årsskifte.
Fondet er da også tilført inntektene ved salg av SDØE-andeler.
Men avkastningen kommer neppe opp i 4 prosent.
Under 4 prosent
Realavkastningen i oljefondet var for de første tre årene 1998, 1999 og 2000 hele 6,5 prosent.
På denne bakgrunn kunne regjeringen Stoltenberg i revidert
nasjonalbudsjett denne våren trygt foreslå å bruke inntil 4
prosent av avkastningen.
Da Statens Petroleumsfond la fram sitt resultat ved
halvårsskiftet i år var imidlertid realavkastningen for perioden sunket til 4,94 prosent.
Så fulgte et tredje kvartal der tallene ennå ikke er
offentliggjort. Oljefondets plasseringer følger imidlertid kjente indekser som man kjenner utviklingen i.
Derfor er det grunn til å anta at man bare i dette kvartalet får en negativ avkastning i fondet på rundt 25 milliarder kroner.
Den historiske realavkastning blir dermed lavere enn 4 prosent.
Slik verden ser ut i øyeblikket, bør det ikke overraske noen om realavkastningen for fondets fire første år ender opp på et langt lavere tall enn 4 prosent.
Merkes ikke
Direktør Knut N. Kiær i Statens Petroleumsfond sier den nye handlingsregelen ikke påvirker fondet på annen måte enn at tilførselen av midler fra Finansdepartementet blir mindre enn den ellers ville vært.
- Det er ikke slik at fondet betaler noe tilbake til statskassa. Vi må langt fram i tid før det blir aktuelt, sier Kiær.
Han vil ikke bekrefte andre tall for avkastning enn de
offisielle. De første tre år lå den på 6,5 prosent, men etter 3,5 år var realavkastningen sunket til 4,94 prosent.
I november kommer tallene for tredje kvartal. Før den tid vil Kiær ikke si noe om hva realavkastningen ligger på.
Kiær sier Stortingets vedtak om å plassere fondets midler både i aksjer og obligasjoner åpner for langt større svingninger enn om man bare plasserte i obligasjoner.
- Hvis Norges Bank hadde plassert oljemilliardene utelukkende i statsobligasjoner, ville realavkastningen vært mer stabil.
- Ved å satse på aksjer i tillegg, åpner man for en langt større avkastning, men også for slike nedturer som fondet nå opplever, sier Kiær.
Han mener bruken av oljepenger er et rent politisk spørsmål og at fondets oppgave bare er å sørge for best mulig avkastning.
STATSBUSJETTET 2002
- Statsbudsjettet er på totalt 569 milliarder kroner, med et overskudd på 193 milliarder kroner. -
- Regjeringen vil bruke 26 milliarder kroner fra oljefondet, mens overskuddet på 193 milliarder kroner settes inn i oljefondet. -
- De samlede skatter og avgifter reduseres med 3,5 milliarder kroner. -
- Toppskatt på inntekter over 320.000 kroner. Bunnfradraget heves til 43.000 kroner. -
- Barnetrygden og kontantstøtten økes ikke. -
- El-avgiften reduseres med 1 øre per kilowattime fra 1. juli 2002. -
- 10.000 nye barnehageplasser. Foreldrebetalingen ned med 350-400 kroner per måned. -
- 3,5 milliarder mer til helsevesenet. Psykisk helsevern får vel 2,6 milliarder kroner, 520 millioner kroner mer enn i 2001. -
- Det skal opprettes 10.200 flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger. -
- Bevilgningen til forskning skal øke med 1,7 milliarder kroner. -
- Kommunene får ta opp rentefrie lån på totalt 15 milliarder kroner til oppussing av skoler over en åtteårsperiode. -
- 1.000 kroner mer i måneden i stipendandel for studentene fra undervisningsåret 2002-2003. -
- Utlånsrammene i Husbanken øker med 2 milliarder kroner. -
- Jernbanesektoren får 5,6 milliarder kroner, en økning på 13,6 prosent. -
- Veisektoren styrkes med 649 millioner kroner. Bistandsbudsjettet øker med 1,2 milliarder kroner. -