Moderniseringsminister Jan Tore Sanner lover et «mindre byråkratisk byråkrati» nå som Høyre og Frp har tatt over styringen av landet.
– Jeg har vært tydelig på at vi skal ha mindre detaljstyring og vise mer tillitt til de ansatte, sa Sanner til Politisk Kvarter på NRK P2 fredag morgen.
SV vil ha drastiske endringer
Han varsler mindre målstyring, mindre rapportering og økt tillit til offentlige ansatte.
Lovnadene minner mye om det SV-leder Audun Lysbakken lanserer som venstresidens kampsak i en omfattende kronikk i Klassekampen samme dag.
SV-lederen advarer mot «målehysteri» i offentlig sektor, og mener en «tillitsreform» kan bli venstresidens varemerke og hovedsak i årene framover.
– Vi mener at vi trenger en drastisk endring i måten vi organiserer offentlig sektor på, sier Lysbakken til NRK.no.
Men Høyres Jan Tore Sanner har ikke særlig tro på at SV vil lykkes i å gjøre avbyråkratisering til sitt store prosjekt.
– Jeg er glad for at Audun Lysbakken har kommet til den erkjennelse at det har vært for mye detaljstyring og for mye ansvarspulverisering under rødgrønt styre. Vi er i ferd med å gjennomføre en tillitsreform gjennom at vi skal ha færre mål, mindre rapportering og bedre ledelse, sier statsråden til NRK.no.
Byråkratiet vokste under de rødgrønne
Ifølge Sanner ble antall mål underliggende etater måtte forholde seg til mer enn fordoblet de åtte årene de rødgrønne satt med makten.
Som NRK fortalte i valgkampen vokste det norske byråkratiet kraftig etter at Ap, Sp og SV inntok regjeringskontorene.
Siden 2005 har antall ansatte i direktoratene økt med over 16 prosent. For departementene er økningen på sju prosent.
- Ytring:
- Les også:
Per Lægreid, én av Norges fremste eksperter på forvaltningspolitikk og reformer, mente veksten i byråkratiet i stor grad skyldes såkalt målstyring.
– Utviklingen skyldes at man ikke helt stoler på underliggende etater. De må kontrolleres og det må rapporteres, sa professoren ved universitetet i Bergen til NRK i august i år.
Ett eksempel på at rapportering stjeler verdifull tid er at Nav bruker 69 årsverk kun på å straffe arbeidsgivere som ikke fyller ut rett skjema til rett tid. Også politifolk og leger fortviler over at mye av arbeidstida går med på å fylle ut rapporter slik at de oppover i systemet kan kontrollere at jobben blir gjort.
SV-leder Audun Lysbakken innrømmer at regjeringen han var en del av ikke var flinke nok til å stole på de ansatte i offentlig sektor.
«Hvor ble det av rommet for faglig skjønn? Hvor ble det av tiden vi styrte selv? Hvor kom alle målene, rapportene og reglene fra?» spør han i kronikken i Klassekampen. Han svarer på sine egne spørsmål ved å trekke fram ideologien «New public management», der det offentlige adopterer styringsformer fra det private næringsliv.
Innrømmer rødgrønne feil
Siden 1980-tallet har regjeringer fra både venstre- og høyresiden i norsk politikk innført reformer basert på New public management.
Nå mener Lysbakken at norske politikere må snu ryggen til tankegangen som innebærer at offentlige tjenester sees på som et «produkt» og innbyggerne som «kunder» eller «brukere».
– Problemet er mest tydelig i helsesektoren, der ansatte fortviler over at de bruker mer tid på papirarbeid enn på pasientene. Uenigheten mellom oss og Arbeiderpartiet når det gjelder organiseringen av sykehusene er velkjent, men dessverre er Høyre og Ap enige om en modell som etter min mening er lite effektiv.
– Men målkravene i offentlig sektor økte mens SV satt i regjering. Hvorfor skal velgerne stole på at SV kan sørge for mindre detaljstyring?
– I noen deler av offentlig sektor er det nok riktig at målstyringen økte under oss, men i skolen sørget Kristin Halvorsen for at det ble satt i gang et arbeid mot tidstyver og skjemavelde, svarer Lysbakken.
– Både du og Sanner snakker om økt tillit til de ansatte, mindre rapportering og mindre målstyring. Hva skiller regjeringens politikk fra den tillitsreformen du lanserer i Klassekampen i dag?
– Den store forskjellen er at Høyre vil ha mer anbud, mer stykkprisfinansiering i helsevesenet, mer konkurranse, og flere privatskoler. Så lenge Sanner står for dette, kommer han ikke til å klare å nå målene om mindre målstyring.
Ifølge Lysbakken vil flere private aktører og økt konkurranse føre til mer papirarbeid fordi det offentlige må kontrollere at de private gjør den jobben de får betalt for.
– Markedsbaserte styringssystemer krever mer målstyring og detaljstyring, sier han.
Sanner: – Trenger flere offentlig ansatte
Men Sanner avviser at regjeringens moderniseringsarbeid vil føre til færre offentlig ansatte og storstilt privatisering.
– Det handler ikke om å løpe fortere, slå sammen og legge ned. I denne debatten må vi skille mellom antall offentlige ansatte og et byråkratisert byråkrati. Det jeg ønsker er mindre byråkrati og flere tjenester, sier han til NRK.
– Men vil det være færre byråkrater i Norge om fem år enn det vi har i dag?
– Jeg er mer opptatt av at vi skal ha en bedre stat, enn at vi nødvendigvis skal ha færre offentlige ansatte.
Sanner er tydelig på at behovet for sykepleiere, politifolk og lærere vil øke i tiden framover, men han håper behovet for byråkrater ikke vil vokse like mye.
– Nå går vi løs på denne oppgaven for å sørge for at de som er ansatt i offentlige skal bruke mer tid på å løse viktige oppgaver og mindre tid på unødvendige prosesser. Så kan det over tid bidra til at vi kan løse flere oppgaver uten at vi nødvendigvis trenger å tilføre flere ressurser. Slik kan vi løse flere oppgaver i tjenestesektoren, med flere lærere, sykepleiere og politifolk, sier han til NRK.no.
