Hopp til innhold

Lover ikke at sykehus kommer raskere med Støres plan

Helseminister Jonas Gahr Støre senker kravet til egenkapital på nye sykehusprosjekter, men de omstridte sykehusene i Buskerud og Møre og Romsdal blir trolig ikke noe tidligere ferdig av den grunn.

Jonas Gahr Støre

Helseminister Jonas Gahr Støre endrer kravene til helseforetakenes egenkapital. Endringen kan gjøre at helseforetakenes planer ikke blir stoppet av økonomien, men fremdeles står tvist om plassering og reguleringsplaner igjen.

Foto: NRK

Mens det til nå har vært 50/50-deling mellom stat og helseforetak, senker regjeringen nå egenkapitalkravet ved nye sykehusprosjekter fra 50 til 30 prosent.

Samtidig forlenges nedbetalingstiden på det statlige investeringslånet fra 20 til 25 år.

– Det bør gi mulighet til å komme i gang med sykehusinvestering raskere, og det gir større handlingsrom, sier Støre.

Støre trakk selv frem nettopp sykehusene i Buskerud og Møre og Romsdal da han presenterte regjeringens nye plan i dag.

– Jeg vil anta at det får en betydning for sykehuset i Buskerud. Det er det neste prosjektet som ligger i Helse Sørøst, og det kan være grunn til at det blir sett på med nye øyne. Sykehuset i Møre og Romsdal er under full planlegging. Det antydes 2017 som oppstart. Hvorvidt det er rom for å skyve det fremover, skal ikke jeg si, men med dette nye opplegget kan man utføre andre prosjekter parallelt, sa Støre.

– Mer realistisk at vi ikke må utsette

Støres plan gjør det mer realistisk at sykehusplanene fakstisk blir gjennomført en gang, men helsetoppene gir ingen grunn til forhåpning om raskere byggestart.

Det nye sykehuset i Buskerud skal etter planen påbegynnes i 2016.

– Det er såpass mange andre faktorer enn bare økonomien som bestemmer oppstarten, så det får ingen konkret påvirkning på den, sier administrerende direktør i helseforetaket Vestre Viken, Nils Fredik Wisløff.

Nils Fredrik Wisløff

Nils Fredrik Wisløff i Vestre Viken sier Støres endring gjør at de kan senke skuldrene noe, men at den ikke fremskynder byggestart.

Foto: Cecilie Valentine Brekke / NRK

– Men denne nye endringen gjør det mer realistisk at vi i hvert fall ikke trenger å utsette byggingen på grunn av økonomien, legger han til.

Wisløff påpeker at det reduserte kravet til egenkapital gjør at behovet for innsparing og effektivisering i forkant av et nytt sykehusprosjekt også minsker.

– Dette er kjærkomment, men vi må likevel få godkjenning av selve låneopptaket. Skal vi bygge for for eksempel 8 milliarder og trenger 5 milliarder i lån, må vi ha et godt prosjekt og god plan. Og det å få til et godt prosjekt, er akkurat like krevende som før, sier Wisløff.

Det er ennå ikke bestemt hvor Buskerud-sykehuset skal ligge. Etter planen skal plasseringen være endelig avklart i løpet av mars eller april neste år.

Ennå ikke enige om plassering

Det har vært steile fronter og stor diskusjon om hvor det nye sykehuset i Møre og Romsdal skal ligger. Heller ikke den plasseringen er bestemt ennå.

Styreleder i Helse Midt-Norge, Marthe Styve Holte, heller kaldt vann i årene på dem som hadde håpet av Støres nye investeringsmodell skulle føre til fortgang i byggingen.

– Det har vært snakk om 2018 etter den gamle finansieringsordningen. Nå gjenstår det å bli enige om en tomt. Deretter vil reguleringsplanen ta sin tid. Men med denne endringen vil vi i alle fall ikke bli stoppet av økonomien, sier Holte.

Kan fremskynde psykiatribygg

Trolig vil Støres nye låneordning ha mer å si for planene om det nye psykiatribygget ved St.Olavs Hospital i Trondheim.

– Det er et mye mindre prosjekt, som får så store innvirkninger på driften at vi trolig vil spare det inn. Men med en større låneandel kan det realiseres tidligere, sier Holte.

Hun sier at Helse Midt-Norge skal møtes for å vedta et langtidsbudsjett og sette opp prioriteringer.

– Møre og Romsdal er vedtatt og prioritert, og jeg regner med at psykiatribygget blir prioritet nummer to, sier Holte.

AKTUELT NÅ