Ap, Venstre og KrF har sammen med regjeringa blitt enige om å styrke hæren, heimevernet og helikopterberedskap.
Senterpartiet advarer derimot mot det brede forliket.
– Jeg vil rette en takk til Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. De er fem partier som står samlet her. Vi skal ganske mange år tilbake tid før vi hadde så bred enighet om et tema som fortjener det, sa Knut-Arild Hareide (KrF) på pressekonferanse.
– Vi er enige om å styrke hæren, heimevernet. Vi er opptatt av at spesialstyrkene skal ha helikopter tilgjengelig. Det sikrer vi, og vi opprettholder Bardufoss flystasjon med egen ledelse, egen kapasitet og med egne ressurser, og så løfter vi fram heimevernet. Vi tror det er viktig i et forsvars og beredskapsperspektiv, fortsatte Hareide.
Støtten til regjeringens såkalte landmaktsproposisjon innebærer at Hærens helikopterkapasitet deles mellom Bardufoss i nord og Rygge i Østfold.
Samtidig sikres det som betegnes som nødvendig vedlikehold og sikring av tilstrekkelig stridsvognskapasitet. Det er også enighet om å foreta en kostnadsvurdering av å beholde en stridsgruppe med ett til to kompanier på Skjold, samt 40.000 soldater og en kvalitetsreform i HV.
Høyre: – Helikopterspørsmålet mest utfordrende
– Dette inneholder alle de fire områdene som vi har vært opptatt av, både at vi styrker hærens tilgang på helikoptre, og får en delt løsning mellom Bardufoss og Rygge, en styrking av heimevernet, innleie av nye stridsvogner og flere vernepliktige ved andre bataljoner, sier Venstres Ola Elvestuen til NRK.
Høyres Hårek Elvenes sier han er godt fornøyd med løsningen komiteen har forhandlet seg frem til.
– Vi skal investere i Hæren, Heimevernet styrkes, spesialstyrkene får flere helikoptre ved at det blir flere helikoptre på Rygge. Det er oppsiktsvekkende at så mange partier er enige.
Elvenes er tydelig på at de mest utfordrende har vært helikopter-spørsmålet.
– Vi har kun 18 Bell-helikoptre, men summen av behovet er større. Det fordrer at vi disponerer dem på en intelligent måte, sier Elvenes.
Sp: – Oppfyller ikke Nato-forpliktelsene
At detaljene først vil bli klare når revidert nasjonalbudsjett kommer til våren er verken SV eller Sp tilfreds med, og de to partiene står utenfor helikopterløsningen.
– Vi kunne ikke gå med på usikkerheten rundt helikopterstøtte til Hæren, sier SV-leder Audun Lysbakken.
Senterpartiet advarer mot at dagens forsvarsforlik verken møter Norges forpliktelser overfor Nato eller gir Norge den Hæren og det Heimevernet Norge trenger.
– Det er bekymringsfullt at stortingsflertallet vedtar et forsvarsforlik som ikke møter Norges forpliktelser overfor Nato, sier Senterpartiets utenriks- og sikkerhetspolitiske talskvinne, Liv Signe Navarsete i en e-post til NRK.
Navarsete viser at Nato er klare på at Norge må sikre en hær bestående av en sterk mekanisert brigade.
– Forliket inneholder så mange alvorlige svakheter at Senterpartiet ikke kan støtte dette. Man har ingen plan for kjøp av stridsvogner. Hæren får ikke tilstrekkelig helikopterkapasitet og man setter ikke av en krone til å stanse regjeringens plan om i praksis å legge ned 2. bataljon. I tillegg krymper man Heimevernet med ytterligere 500 soldater, sier Navarsete.
Sp ønsket blant annet:
- Å investere i stridsvogner nå
- Ha ni dedikerte helikoptre for Hæren på Bardufoss
- Videreføre Sjøheimevernet
- Å øke Heimevernet til 50.000 soldater
Bardufoss: – Ikke helt fornøyd
Tillitsvalgt i 339-skvadronen, Geir Brandsegg, er ikke helt tilfreds med innstillingen fra Forsvarskomiteen.
– Det er fortsatt vanskelig å si hvilke konsekvenser dette vil få for oss. Så vi må nok forberede oss på en ny tid med usikkerhet frem til en avgjørelse ligger klar til våren, sier han.
Brandsegg er fornøyd med at komiteen innstiller på å opprettholde helikopterstøtten på Bardufoss, men savner mer konkrete signaler.
– Blant annet sier de lite om det er Forsvaret som skal stå for helikopterdekningen, eller om vi skal belage oss på sivile helikoptre.
– I tillegg blir det spennende å se hvordan de velger å fordele helikopterstyrken. Dersom de velger å flytte noen av våre 339-helikoptre til Rygge, er det viktig at vi samtidig beholder personalet vårt her på Bardufoss. Det er blant annet viktig for beredskapen, sier han.
Brandsegg er fornøyd med at komiteen innstiller på å opprettholde helikopterstøtten på Bardufoss, men savner mer konkrete signaler.
Ordføreren i Målselv kommune, Nils Fossehaug, synes også innstillingen er lite konkret.
– Jeg håper politikerne nå kan gjennomføre et solid studie av helikopterbehovet, og legge frem noe som er ordentlig vurdert, i stedet for å leke seg med tanken om å skulle sette inn sivile helikoptre, sier Fossehaug.
Regjeringen fikk kritikk
En ny langtidsmelding for Forsvaret, Kampkraft og bærekraft, ble i fjor lagt frem av regjeringen. Meldingen fikk flertall i Stortinget med støtte fra Arbeiderpartiet.
Samtidig ble det ikke enighet om politikken for landmakten i Forsvaret, det vil si Hæren og Heimevernet, da detaljene om hvordan regjeringa ville utvikle Hæren og Heimevernet ble lagt fram 12. oktober.
Opposisjonen var blant annet kritisk til at det tar lang tid før Norge får noe stridsvogner. Regjeringa fikk ros for at forsvarsplanene innebar flere arbeidsplasser i Finnmark, mens Troms var sterkt kritisk til at Bell-helikoptrene skulle flyttes fra Bardufoss til Rygge.
