Brudd i lønnsforhandlingene etter kort tid

Det bekrefter de til NRK. Partene skal møte Riksmegleren tirsdag klokken for å få hjelp til å komme videre.

Allerede før forhandlingsstart var det stor avstand mellom partene.

– I år har vi ingenting å gi. Egentlig skulle vi ha redusert lønningene i Norge for å opparbeide en bedre konkurransekraft. Jeg håper motparten har en virkelighetsoppfatning som er i tråd med faktum.

Det sa leder i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, før forhandlingsstart.

Fellesforbundet ville ikke komme med et tall på hvor mye de vil kreve i lønnstillegg, sa forbundets leder, Jørn Eggum. Kravet deres er at folk skal beholde kjøpekraften – altså at prisene ikke stiger mer enn lønningene.

– Nulloppgjør tror jeg neppe noen mener er aktuelt, sa han til NRK.

Ventet vanskelig oppgjør

Eggum erkjenner at deler av industrien er i en vanskelig posisjon. Han viser samtidig til en kartlegging de har gjort i sommerferien, som viser at det går greit for mange.

– Det er ikke tvil om at Fellesforbundet kommer til å passe nøye på at dette oppgjøret ikke gjør sånn at arbeidsgiverne og kapitaleierne skal ta ut store utbytter, og at vi skal vise moderasjon.

Han legger til at industriens utgangspunkt med et nulloppgjør helt klart gir et vanskeligere utgangspunkt enn vanlig.

• Les også: Her er grunnlaget for lønnen din: – Kan bli satt på prøve

– Sikre arbeidsplasser

Kjøpekraften blir bevart med et nulloppgjør, sier leder i Norsk Industri, Stein-Lier Hansen. Han peker på at lønnsoverhenget fra i fjor er beregnet til 1,2 prosent og at prisene er ventet å øke med 1,2 prosent. På toppen av dette er renten kuttet til null.

– Det viktigste er å sikre arbeidsplasser, sier Lier-Hansen.

Lier-Hansen legger til at bedriftene må investere i teknologi for omstilling og bedre arbeidsforhold.

– Det kommer vi til å vektlegge sterkt.

Varsler flere kampsaker

Eggum sier at de har som mål å komme gjennom oppgjøret uten streik, men at streikevåpenet står der. Han tror de skal bli enige om kroner og øre, men ser saker som kan bli vanskelige. Han peker her på at overenskomsten sist ble endret i 2016. Overenskomsten vil si lønns- og arbeidsforhold.

– Så vi har mange tekniske krav. Og vi vil være veldig tydelige på at vi vil endre bestemmelsene knyttet til de som jobber i Nordsjøen på nordsjøbilaget vårt.

Også Lier-Hansen sier at det er slike krav som blir mest kompliserte. Han advarer om at endringer på overenskomsten vil gjøre det dyrere for alle som kommer etter.

– Fordi frontfaget skal skape en standard for alle oppgjør som kommer etter oss. Da må vi være veldig forsiktige med å åpne lommeboka og overenskomsten for endringer. For da vil alle som komme etter oss kunne argumentere for akkurat det samme, og i sum vil det koste penger.

• Les også: Slik rammes norsk økonomi av korona

Forteller om stor interesse

– Det er sjeldent at en blir kontaktet så ofte på gaten av folk, drosjesjåfører og et cetera som er nysgjerrige på hvordan vi skal håndtere dette her, sa Stein Lier-Hansen på pressekonferansen, før han satte seg ned med forhandlingsbordet sammen med Fellesforbundet.

I utgangspunktet skulle lønnsforhandlingene startet i mars, men på grunn av usikkerheten koronapandemien ga, så ble det utsatt til august. Lederen hos motparten i Fellesforbundet, Jørn Eggum, sier at de håper forhandlingene ikke blir forstyrret av sykdomsutbrudd.

– Vi håper grunnlaget er til stede for at vi ikke blir kastet ut av hotellet fordi at det nedstengtes fordi det er sykdom og smittetilfeller.

Industrien har lønnsforhandlinger først, der alle andre kan forhandle ut fra dette. grunnen til at industrien starter forhandlingene, er for å unngå at norske lønninger vokser mer enn i landene rundt oss, slik at norsk produksjon priser seg ut.

– Tiltro

– Vi ser at den globale markedssituasjonen fortsatt er usikker. Dermed er inntjeningen fremover fortsatt usikker, slik vi ser det, sier Halvor Molland, som er informasjonsdirektør i Hydro.

Krise i verdensøkonomien generelt og bilindustrien spesielt, rammer Hydro hardt. Fra første til andre kvartal falt overskuddet før skatt fra 2247 til 949 millioner kroner – der produksjonen deres i Brasil berget en begredelig vår.

– Det viktigste fremover er å sikre arbeidsplasser og norsk konkurransekraft. Her påvirker både lønn og rammevilkår hvor konkurransedyktige vi er internasjonalt. Vi har tiltro til at partene i arbeidslivet har innsett alvoret i den situasjonen vi, og svært mange andre bedrifter, er i, sier Molland.

• Les også: Store sprik før lønnsforhandlingene: – Nulloppgjør