Hopp til innhold

Lokalpolitikere trues og sjikaneres

Lokalpolitikere betaler en høy pris for å være med i kommunestyret, viser en NRK-undersøkelse.

Ole Johnny Stavn (t.v), Pål Morten Borgli (midten), Thorvald Hillestad

Ole Johnny Stavn (t.v), Pål Morten Borgli (midten), Thorvald Hillestad og forteller om sjikane og trusler de har mottatt som lokalpolitikere.

Foto: Bildemontasje / NRK

Frps ordførerkandidat i Sandnes, Pål Morten Borgli, opplevde at en innbygger tok strupetak på ham.

– Jeg var ute med familien og ble konfrontert av en velger som var frustrert over det offentlige systemet. Det var mye aggresjon som førte til en voldelig situasjon og endte med at personen tok kvelertak på meg, forteller Borgli som også har mottatt drapstrusler tidligere.

Frp-politikeren mener at de folkevalgte må tåle mye, men ikke det han ble utsatt for.

– Det verste er å bli dyttet og truet fysisk

Sindre Westerlund Mork

Sindre Westerlund Mork (V).

Foto: Christina Eriksen/NRK

Gruppeleder i Østfold Venstre, Sindre Westerlund Mork mener politikere bør tåle høy temperatur rundt saker de engasjerer i, men han har selv opplevd å bli truet fysisk.

– Det verste er trusler som går direkte mot meg som person. Jeg har opplevd at folk dytter og truer meg fysisk. Det er egentlig det mest skremmende, sier Westerlund Mork til NRK.no.

De verste truslene har han fått når han har frontet saker som handler om innvandring.

– Først blir jeg sint og sier til meg selv at dette skal jeg ikke finne meg i. Men så blir jeg frarådet av mer erfarende politikere, mot å følge slike saker alt for mye opp, og eventuelt være agressiv mot dem som er aggresiv mot meg, sier Mork.

En episode før valget 2009, hvor to mannspersoner stanset meg en kveld på bensinstasjon. Presset meg inntil bilen og med ene hånden i klem i døra. Truet med bank og en rekke skjellsord og andre trusler.

Listetopp i undersøkelsen / NRK

– Uakseptabelt med vold

Ordfører Thorvald Hillestad i Re i Vestfold har en ubehagelig opplevelse som sitter friskt i minne.

– Jeg var ute med kona, da det kom en ung dame bort til meg. Hun var mektig irritert over min standpunkt angående kommunesammenslåingen, sier Hillestad.

Han forteller at den sinte kvinnen tok tak i slipset hans og dro hardt til.

– Det ble skikkelig stramt og ubehagelig. Det var veldig ekkelt, sier Hillestad som mener det er helt uakseptabelt å måtte godta vold og trusler fra velgerne.

Har opplevd grove trusler i forbindelse med debatter knyttet til innvandring. "Drittslenging", folk som spytter, gjør narr av etc. oppleves flere ganger

Listetopp i undersøkelsen / NRK

Hver femte har blitt truet

Hver femte toppkandidat har opplevd vold, trusler eller sjikane i løpet av den politiske karrieren. Mange har vurdert å slutte i politikken på grunn av dette.

NRK har spurt 1 916 listetopper fra landets åtte største partier om de har opplevd vold, trusler, hærverk eller sjikane i sin tid som lokalpolitikere.

Det fortelles om oppskårne bildekk, barn av politikere som blir trakassert og sjikanerende telefonoppringninger.

Lokalpolitikere utsatt for sjikane, trusler, vold og/eller hærverk

Utsatt for sjikane og vold, alle

Prosent

Antall spurte personer

1 916 stk

Ja

18,7

Nei

80,5

Vet ikke

0,8

Utsatt for sjikane og vold, tre kommunestyrer

Prosent

Ja

29,2

Nei

69,9

Vet ikke

0,9

Erfarne politikere mer utsatt

Rundt 30 prosent av kandidatene som har sittet i tre kommunestyreperioder eller mer svarer at de har opplevd sjikane og trusler.

Statistikken viser at de som har sittet lenger i kommunestyret er mer utsatt for sjikane.

Anonymisert sjikane og drapstrusler i nettdebatter og via SMS.

Listetopp i undersøkelsen / NRK

Senterpartiets ordførerkandidat i Flå kommune, Ole Johnny Stavn har vært i kommunestyret i over 12 år. Han har fått ekle telefoner, truende brev og hørt usanne rykter om seg selv på bygda.

– Når man velger å stå frem med en kontroversiell mening som går i mot strømmen, så får man ofte trusler, sier Stavn som til tider har vurdert om det er verdt å drive politikk.

Han sier han tåler politisk motbør, men mener grensen bør gå et sted.

– Folk bør være så pass modne at de kan gå på talestolen, si det de mener og legge debatten bak seg når de går fra møtet, sier Stavn.

AKTUELT NÅ