Lokalpolitikere frykter storstreik: – Ingen har spurt oss om lærerkrav

Lokalpolitikere frykter en stor og opprivende skolestreik, uten at de har fått sagt sitt. Ikke siden 2009 har KS spurt kommunestyrene hva de mener om lærernes arbeidstid.

Tomt klasserom

BEKYMRET: Dersom KS og lærerne ikke blir enige om en ny arbeidstidsavtale, kan det bli streik og tomme klasserom til våren. Flere rødgrønne politikere mener KS har gått for hardt ut i forhandlingene.

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

– Jeg kjenner ikke til noen ordførere som ønsker at det skal bli konflikt i undervisningsområdet. Vi har ikke råd til det nå, sier fungerende ordfører i Trondheim, Knut Fagerbakke (SV).

I januar brøt lærerne forhandlingene med Kommunesektorens organisasjon (KS). De reagerte blant annet kraftig på at KS foreslo at lærernes arbeidsår skal kunne utvides fra 39 uker til opptil 45.

– Jeg har vært folkevalgt i kommunestyret på Gjøvik i to år, og jeg har aldri hørt at KS har reist slike krav overfor lærerne, sier varaordfører Torvild Sveen (Sp).

Knut Fagerbakke (SV), varaordfører Trondheim

KONFLIKT: Knut Fagerbakke mener KS har lagt seg på en linje som fører til et unødvendig høyt konfliktnivå.

Foto: Aksel Kroglund Persson

Torvild Sveen

FORANKRING: – Jeg mener at dette burde hatt en bredere og en bedre forankring i kommunestyrene rundt omkring, sier Torvild Sveen.

Foto: Jan Egil Løvbak / NRK
For dagens kommune- og fylkesstyrer har ikke behandlet lærernes arbeidstid politisk.

Hvert år sender KS, som er interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for alle landets kommuner og fylkeskommuner, ut et debatthefte der de ber om innspill på konkrete spørsmål knyttet til lønnsforhandlingene.

Tilbakemeldingene de får danner grunnlaget for kravene og ønskene KS stiller overfor arbeidstakerorganisasjonene.

– Mangler politisk eierskap

To år før sist lokalvalg, i 2009, ble medlemmene bedt om å uttale seg om særavtalen som regulerer lærernes arbeidstid. Ifølge KS svarte et stort flertall at de ville ha mindre sentral styring og mer makt til kommunene og rektorene.

– Her gikk det på at det måtte komme endringer, og de ønsket også at lærernes årsverk måtte fordeles på flere uker, minimum 40 uker, sier styreleder i KS Nord-Trøndelag, Marit Voll (Sp).

I de fem årene som har gått har gjentatte forhandlinger aldri ført fram, forteller hun.

Avtalen som gjelder nå gikk ut ved nyttår, og i slutten av januar brøt flertallet av lærerorganisasjonene forhandlingene. Dersom partene ikke kommer tilbake til forhandlingsbordet innen kort tid, blir arbeidstidene en del av årets hovedtariffoppgjør. Da vokser faren for streik betraktelig.

Ifølge Voll er det en utfordring for årets forhandlinger at det har gått så lang tid siden fylkeslagene i KS hentet inn mandat fra politisk hold.

– Det har jo vært kommunevalg i mellomtiden. De politikerne som sitter i kommunestyrene har blitt skiftet ut, og har kanskje et dårlig eieforhold til saken, sier hun til NRK.no.

Én lokalpolitiker som ikke føler eierskap til KS' krav er varaordfører i Trondheim, Knut Fagerbakke.

– Nei, ikke i denne omgang. Vi uttalte oss foran lønnsoppgjøret for ganske mange år siden, i 2009. Da hadde de nok et flertall for den holdningen de har tatt med seg inn i forhandlingene. Men det er altså fem år siden, sier han.

Frykter streik

SV-politikeren er særlig kritisk til at KS i januar la fram ønske om at arbeidstiden til lærerne kan strekkes over 45 uker, slik at avspaseringen på sommeren dermed kuttes kraftig.

– Det er den vesentlige feilen de har gjort. Dersom de ikke firer på de 45 ukene, så tror jeg helt sikkert at det blir streik, sier han til NRK.

Også Aasa Gjestvang, som er fylkesråd i Hedmark, ber KS revurdere den posisjonen de har tatt i forhandlingene. Nylig fattet politikerne i fylket et vedtak der de går inn for at dagens avtale skal gjelde i to år til.

– I fylkesrådet ser vi gjerne en endring i arbeidstidsavtalen, men ikke like store endringer som det KS går inn for, sier Sp-politikeren til NRK.

Det er ikke bare lokalpolitikere som er kritiske til linjen KS har valgt.

I den siste tiden har KS i Agder og Sør-Trøndelag fattet lokale vedtak der de beklager bruddet og uttrykker bekymring over det høye konfliktnivået.

Også flere stortingspolitikere har vært negative til måten KS har håndtert arbeidstidsforhandlingene. I går kastet Venstre seg på og kalte kommunikasjonen fra organisasjonen for «umusikalsk».

– Vitner om demokratisk underskudd

Arbeiderpartiets Freddy de Ruiter går enda lenger.

Freddy de Ruiter (Ap)

OPPRØRT: Freddy de Ruiter (Ap) ber KS snu. Han frykter en dårligere skole dersom de får det som de vil.

Foto: Jan Jørg Tomstad / NRK

Han mener KS driver fagforeningsknusing når de jobber for at rektorene og kommunene skal få større innflytelse over hvordan lærerne skal legge opp arbeidstiden sin.

– Her ser det ut til at rådmenn og administrasjonen har hatt en klam hånd over prosessen. Det er pinlig at man må helt tilbake til 2009 for å finne en politisk forankring. Det viser seg enda en gang at KS er preget av demokratisk underskudd, sier de Ruiter til NRK.no.

Også SVs kunnskapspolitiske talsperson, Torgeir Knag Fylkesnes, hevder KS' krav til lærerne stort sett er drevet fram av rådmenn og byråkrater– ikke ordførere og andre folkevalgte.

Torgeir Knag Fylkesnes

SKOLEOPPRØR: Torgeir Knag Fylkesnes ber lokalpolitikere engasjere seg i striden om arbeidstiden til lærerne.

Foto: Carsten Aniksdal

SV ber nå kommunestyrer over hele landet behandle saken på eget initiativ.

– Vi har tro på at det kan bidra til å finne en løsning alle kan leve med, sier Fylkesnes.

– Men skal lokalpolitikere blande seg inn i en konflikt i lønnsoppgjøret?

– KS er jo styrt av lokalpolitikerne. Det er jo kommunene som er KS. Da er det den samlede meningen til landets kommuner som skal være kommunenes arbeidsgiverpolitikk, svarer SV-politikeren.

KS: Vi har medlemmene i ryggen

Men KS avviser at de mangler en politisk forankring i forhandlingene.

De viser til at hovedstyret, som består av politikere fra ulike partier og landsdeler, har vedtatt forhandlingsmandatet. Videre slår vedtektene fast at KS har fullmakt til å forhandle på medlemmenes, altså kommunene og fylkeskommunene, sine vegne.

Styreleder Gunn Marit Helgesen sier til NRK at hun føler seg trygg på at hun har medlemmene i ryggen.

– Ja, jeg gjør det. KS har fremmet et forslag som motparten brøt på. De har ikke kommet med sitt motkrav. Begge partene ble enige om å bringe dette inn for hovedforhandlingene, som starter i april. Vi har altså ikke startet forhandlingene ennå, da er det for tidlig å påstå om resultatet er godt eller dårlig, sier hun.

Helgesen ser ikke problemet med at KS sentralt, gjennom debattheftene, ikke har spurt medlemmene om konkrete innspill på lærernes arbeidstid siden 2009.

– Vi har fylkesmøter og strategikonferanser hvert år, der medlemmene står fritt til å ta opp spørsmål og sende inn innspill. Vi har også hatt massive undersøkelser på dette, sier hun.

De massive undersøkelsene hun viser til er tre undersøkelser Rambøll Management Consulting har gjennomført i 2009, 2011 og 2013.

Flertall ønsket endringer i avtalen

I fjor deltok 256 kommuner i undersøkelsen, men det er uklart om spørsmålene ble besvart at administrativ eller politisk ledelse.

Gunn Marit Helgesen

TRYGG: Gunn Marit Helgesen sier det er bred enighet i kommunesektoren om at arbeidstidsavtalen med lærerne må endres slik at kommunene får mer innflytelse.

Foto: Anne Lognvik / NRK

69 prosent ga uttrykk for et ønske om å endre dagens avtale, og 94 prosent er helt eller delvis enig i at det er viktig at rektor har styring over de ansattes arbeidstid. Også 428 skoleledere deltok i undersøkelsen. Blant dem er 55 prosent helt eller delvis uenig i påstanden «det er ikke ønskelig å endre gjeldende avtale».

Ifølge KS viser dette et klart ønske ute i kommunene om å endre dagens avtale.

Politikerne NRK har snakket med i denne saken er imidlertid kritiske til at en spørreundersøkelse, der det er uklart hvem som har svart, brukes til å underbygge et politisk mandat.

– Da må de ta opp det må fylkesmøtene og strategikonferansene at ikke det er godt nok. Da må de ta det opp på de arenaene der vi forankrer, svarer Helgesen.

– Mange reagerer særlig på at dere åpner for at lærerne kan jobbe 45 uker i året. Har dere gått ut for hardt i forhold til hva medlemmene deres vil?

– Forhandlinger er forhandlinger. Da må alle gi og ta. Det er ikke resultatet vi har nå. Vi skal forhandle om dette.

Forstår du at enkelte lokalpolitikere er redde for konflikt?

– Ingen ønsker streik, men det er et lovlig virkemidler i denne type forhandlinger. Vi ønsker å finne en løsning gjennom forhandlinger, og jeg skjønner at det føles ubehagelig å få press fra alle kanter i forhold til en sak som kommunene har villet ha gjennom mange år.

– Hva synes du om at SV oppfordrer kommunestyrer til å fatte vedtak om saken nå, mens det er brudd i forhandlingene?

– Dette er et spørsmål mellom partene i arbeidslivet, og vi har ikke startet forhandlingene ennå. Men vi lever i et demokrati, og hvis noen ønsker å ta opp noe i kommunestyret, så kan de det. Det er det folkestyret jeg kjemper for hver dag, for våre medlemmer, svarer Helgesen.



AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger