I lønnsoppgjøret i 2018 fikk LO gjennomslag for å utrede en ny AFP-modell i privat sektor. Arbeidet har tatt mye lengre tid enn forutsatt. Men nå er konklusjonen klar:
Utredningen viser ifølge LO at det er fullt mulig å utvide ordningen slik at den omfatter tre ganger så mange arbeidstakere som i dag.
Alle disse vil rett nok ikke få full AFP, for utbetalingene vil avhenge av den enkeltes opptjening gjennom arbeidslivet og antallet år som vedkommende har jobbet i en bedrift med tariffavtale.
– Utredningen bekrefter at vi med en ny modell vil kunne oppnå målene som vi satte oss for en ny AFP. Det innebærer en ytelse som er nært knyttet til tid som ansatt i AFP-bedrift. Som vil tette hull og hindre at man uforskyldt mister hele ytelsen selv etter mange år i bedriften, og vil gjøre AFP mer forutsigbar og gi større trygghet for fremtidig pensjon, sa LO-leder Hans-Christian Gabrielsen i sin tale til representantskapet i LO tirsdag.
- LES OGSÅ:
Blir dyrere
Problemet med utredningen er at den også viser at kravene til NHO og LO ikke lar seg forene. For mens LO hadde som krav at ytelsene ved full opptjening skal videreføres, ville ikke NHO øke premien.
Og utredningen viser at en ny pensjonsordning i privat sektor vil bli dyrere enn dagens - rett og slett fordi flere vil få AFP. Fra regjeringens side har signalet vært tydelig: Det er ikke snakk om å legge mer penger på bordet for å sikre en reformert AFP.
Og NHO advarer Gabrielsen om at kostnadsnivået kan bli et problem:
– NHO ønsker en modell for AFP som er mer forutsigbar, som oppleves mer rettferdig og som bygger bedre opp under det organiserte arbeidslivet. Nå ser vi konturene av en modell som på sikt kan gi AFP til tre ganger så mange og med en ytelse som har bedre sammenheng med tid i AFP-bedrifter, men vi er fortsatt et godt stykke unna en løsning, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til NRK.
Han advarer også om at dersom betydelig flere arbeidstagere skal få privat AFP, så kan ikke alle få like mye som i dag uten at det ville blitt svært dyrt for bedriftene. En løsning må derfor inkludere en omfordeling.
– NHO er opptatt av at alle skal ha en god pensjon å leve av, både fra folketrygden og arbeidsgiver. Samtidig er det viktig at vi også hensyntar alle de som ikke har jobb. Derfor må ikke kostnadene for bedriftene blir for store, sier Almlid.
Vil forhandle
I utgangspunktet ønsket LO å forhandle om saken i årets mellomoppgjør, noe som er svært uvanlig og som NHO motsatte seg. Men at det som er blitt omtalt som LOs «pensjonsbombe» vil bli detonert om ikke lenge, varsler Gabrielsen.
– Fordi det ikke er enighet om hvordan finansieringsgapet skal dekkes i utredningen, må LO og NHO nå igangsette prosessen med forhandlinger om en omlagt AFP-ordning på basis av utredningen, sa LO-lederen i talen til representantskapet tirsdag.
– Gjennom disse forhandlingene må kostnadene ved omleggingen avklares og avtales, og detaljene i en ny ordning ferdigstilles og avtales i et senere hovedoppgjør, fortsatte Gabrielsen, som slo fast at medlemmene i etterkant vil få anledning til å stemme over resultatet i en uravstemning.
SSB har beregnet at over tid vil den nye AFP-ordningen omfatte over tre ganger så mange som gjeldende ordning. Mens dagens ordning om noen år vil omfatte i underkant av 15 prosent av alle alderspensjonister, vil over 45 prosent av alderspensjonistene kunne omfattes av den nye AFP-ordningen.
Det er uklart hva omleggingen vil koste.
Tette huller
Da pensjonsreformen ble innført ble AFP-ordningen i privat sektor lagt om fra å være en tidligpensjonsordning til å bli en livsvarig tilleggspensjon. Ordningen gir en mulighet for å pensjonere seg ved 62 års alder, men utbetalingne vil øke jo lenger man står i jobb.
Problemet med dagens ordning er at den har flere hull, som arbeidstakerorganisasjonene lenge har ønsket å tette.
LES OGSÅ:
En reformert AFP-ordning skal gi ytelse til alle som har vært ansatt i en AFP- bedrift, uansett om man frivillig eller uforskyldt skifter jobb. Den skal fortsatt være en kvalifiseringsordning som innvilges endelig ved avgang 62 år eller senere.
LO understreker at flere, også yngre arbeidstakere, på den måten vil nyte godt av ordningen, og langt færre vil falle ut. Slik mener LO at den nye ordningen også vil styrke organisasjonsgraden i arbeidslivet.
Tall fra Nav viser at 92800 mennesker mottok AFP i privat sektor i september 2020. Det var en økning på 11,2 prosent sammenliknet med samme tidspunkt i 2019. 26,8 prosent av mottakerne var kvinner og 73,2 prosent var menn.
