SAS er i hardt vær etter å ha tapt nye 1,5 milliarder kroner før skatt i andre kvartal.
Selskapet har på nytt en finansiell kniv på strupen. Det er et høyst reelt spørsmål hvor lenge det kan holde seg på vingene.
I kvartalsrapporten skriver SAS at målet nå er at 20 milliarder i gjeld skal omgjøres til aksjekapital. I tillegg trengs 9,5 friske milliarder i ny egenkapital.
Den norske staten har bidratt med 1,5 milliarder svenske kroner gjennom pandemien, ved å yte et såkalt hybridlån.
For fire år siden solgte Norge sin eierandel på 10 prosent. Dersom dagens hybridlån gjøres om til aksjer, blir den norske stat i så fall SAS-eier igjen.
– Det første som må skje, hvis staten skal bidra, er at SAS må rydde opp og ta tilbake igjen de ansatte de har sagt opp i jobbene sine. Det er en forutsetning for at staten overhodet skal bidra her, sier LO-leder Peggy Følsvik.
Flyselskapet SAS er på nytt i finansiell krise, og rammes blant annet hardt av eksplosiv vekst i prisen på flydrivstoff.
Foto: Javad Parsa / NT– Uansett hva slags hjelp det er snakk om?
– Ja, de oppsagte pilotene og kabinansatte som har krav på å få tilbake jobbene sine og som nå er erstattet av andre må tilbake igjen i jobb først. SAS må rydde opp før myndighetene skal kunne bidra.
– Men så sier SAS-ledelsen at de har et innsparingsprogram som må til for å redde selskapet, og det er den dere nå er imot?
– Vi kan altså ikke ha selskap i Norden som ikke forholder seg til en norsk og nordisk arbeidslivsmodell, og de kan i hvert fall ikke forvente å få støtte fra myndighetene. Skal du drive selskap i norden må du drive etter vår arbeidslivsmodell, ellers har du faktisk ikke noe her å gjøre, sier hun.
Konsernsjef Anko var der Werf i SAS har som mål å skaffe 9,5 milliarder svenske kroner i ny egenkapital. Samtidig skal selskapet kutte kostnader for 7,5 milliarder kroner i året.
Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRK– Fullstendig uakseptabelt
Dermed er LO helt på linje med fagforeningene i SAS.
– Vi har hundrevis av medlemmer som nå på tredje året fremdeles går arbeidsledig. De har ikke fått tilbake jobben til tross for at trafikken er tilbake. Det har vært grusomt, og fullstendig uakseptabelt av SAS å ikke ta disse tilbake i arbeid nå som trafikken kommer tilbake, sier Yngve Carlsen, leder i Norsk Flygerforbund.
– Hva ville du tenkt om en Ap-regjering gikk inn med økonomisk støtte når de behandler ansatte sånn?
– De som er satt på porten må få tilbake jobben. Det må være en helt klar forutsetning. Vi forstår SAS sitt behov for en restrukturering av balansen. Men SAS er nødt til å forholde seg til å betale markedsmessige betingelser i det markedet de opererer, sier han.
Et spørsmål om penger
SAS-sjef Anko van der Werf sier til NRK at han skjønner at situasjonen er vanskelig for mange i selskapet, men at man må finne løsninger som gjør at SAS kan stå på egne bein i fremtiden.
– Den virkelige testen vil være om vi vil greie å tiltrekke oss nye investorer til selskapet. Det er det som trengs, sier van der Werf.
Selskapets ledelse har som mål å sette spareplanen SAS forward ut i livet, som innebærer kraftig lut. 7,5 milliarder kroner skal spares, hvert eneste år.
Det innebærer nye krevende diskusjoner med fagforeningene i SAS.
Men pilotene er ikke interessert i å skrive under på noen spareplan dersom de oppsagt pilotene ikke får tilbake jobbene sine.
Nærings- og fiskeridepartementet opplyser til NRK at det er for tidlig å si noe om hvordan staten vil stille seg til ulike forslag til finansielle løsninger for SAS.
