Liten rettspraksis på lovbrudd i eldreomsorgen

Både Helsetilsynet og andre har avdekket lovbrudd i norsk eldreomsorg i en årrekke. Noen er tekniske, andre direkte livsfarlige, men de fleste har til felles at de sjelden blir behandlet i en norsk domstol.

Uheldig, sier Senter for menneskerettigheter og peker på at praksisen gjør det vanskeligere for senere behandling i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).

– Det er alvorlig. For å få saken opp i menneskerettighetsdomstolen må man ha utprøvd alle nasjonale rettsmidler. Dersom saken blir forhindret tatt opp i norske domstoler, kan det i seg selv være et menneskerettighetsbrudd, sier seniorkonsulent Marit Lomundal Sæther ved Senter for menneskerettigheter ved juridisk fakultet på Universitetet i Oslo.

«Kan forekomme (...) grove brudd»

I en serie der NRK ser på godt dokumentert systemsvikt på tre samfunnsomåder, kom det søndag frem at helsedirektør Bjørn Guldvog erkjenner å kjenne til at det forekommer menneskerettsbrudd mot enkeltpersoner og i deler av norsk eldreomsorg.

Se «Her svikter Norge»!

Det bekreftet tendensen Senter for menneskerettigheter beskriver i sin «Årbok om menneskerettighetene i Norge 2013». Der kommer det frem at senteret er bekymret for situasjonen.

I rapporten heter det blant annet:

«Gjennomgangen ovenfor indikerer en svært alvorlig situasjon hvor det kan forekomme omfattende og til dels grove brudd på menneskerettighetene overfor eldre på norske sykehjem. Dette er en uakseptabel situasjon som det umiddelbart må settes i gang aktive tiltak for å utbedre. Dessverre er det slik at tidligere dokumentasjon viser at brudd på eldres rettigheter ikke er noe nytt».

Les også: Erkjenner menneskerettighetsbrudd i norsk eldreomsorg
Les også: Edgar ser den mørke siden av norsk eldreomsorg

– De mest grove tilfellene er omsorgssvikt som fører til døden, seksuell utnyttelse, tyveri og grov tvang og neglisjering. Det er også mindre grove situasjoner som kan innebære brudd på menneskerettighetene. Det kan for eksempel være ulovlig bruk av tvang, fastbinding og medisinering uten samtykke for å holde en beboer rolig, sa Lomundal Sæther mandag.

Helsetilsynet: – Bør være forsiktige med kriminalisering

Direktør i Statens Helsetilsyn, Jan Fredrik Andresen, sier han er enig i at de aller groveste sakene skal pøves rettslig. Han sier også at Helsetilynet har gjort dette i to tilfeller.

Helsetilsynsdirektøren er imidlertid skeptisk til å gjøre større bruk av rettssystemet i saker der blant annet hans eget tilsyn avdekker lovbrudd.

– Det er et offentlig utvalg som allerde ser på hvordan vi håndterer hendelser i norsk rettsvesen, men vi i tilsynet er nok forsiktige med å bidra til en utvikling der vi kriminaliserer enkeltmedarbeidere eller tjenester som jobber med risikoutsatte og krevende tjenester, sier Andresen.

Han sier det er mer fruktbart for tilsynet å bidra til læring og fobedring i sektoren fremfor å bidra til i økende grad å kriminalisere tjenesteytingen.

– Velger dere ikke samtidig å ta institusjonens og kommunens side fremfor den svake part, i dette tilfelle pasientens?

– Ikke nødvendigvis Vi tenker at det understøtter at vi får gode tjenester som etterleverer regelverket. Og regelverket er jo en presisering aav samfunnets krav på vegne av den enkelte, sier Andresen.

– Eldre er en svak gruppe som sjelden vil klage på slike forhold. Hvis dere ikke gjør politiet oppmerksomme på slike saker, hvem skal gjøre det da?

– Det finnes andre instanser, men jeg er enig i at vi har en rolle. Den omfattende satsingen vi har gjort i forhold til eldre de siste årene, er fordi de er en sårbar gruppe som fortjener gode tjenester. Vi tenker at den samlede innsatsen har medvirket til bedre tjenester, sier Andresen.

Helsedirektør Guldvog sier han er enig med Senter for menneskerettigheter i at flere saker burde vært behandlet i rettssystemet.

– Sektoren må hjelpe å løfte de grove sakene inn for retten

Men at det kun skal gjelde de aller alvorligste sakene.

– Jeg tenker at det i enkelte tilfeller er helt riktig å bringe disse sakene inn for rettssystemet, men jeg tror hovedlinjene for hvordan dette skal håndteres fortsatt skal skje innen rammene av andre mekanismer som helsetilsynet. Også der det skjer svikt tror jeg det oftest er velmenende mennesker som er involvert. Vi må først og fremst jobbe for at de skal klare å arbeide hensiktsmessig.

– Da er resultatet at man avskjærer saken fra menneskerettighetsdomstolen?

– Men jeg tror at det er nødvendig å bringe saken inn for retten der det er grov og alvorlig svikt. Det er vanskelig for den enkelte som opplever et slikt brudd å bringe dette inn fordi man er en veldig svak part. Derfor tror jeg også det er slik at helse- og omsorgstjenesten skal understøtte at de viktige tingene som er virkelig grove får sin rettmessige oppmerksomhet i rettssystemet vårt, sier Guldvog.