Torsdag la Statistisk sentralbyrå (SSB) fram tall for norske klimagassutslipp i fjor. Rapporten viser at klimagassutslippene kun gikk ned 0,5 prosent i løpet av fjoråret.
Dette kommer samtidig som det ble klart at verdens klimagassutslipp aldri har vært høyere.
Denne grafen viser hvor drastisk utslippene i Norge faktisk må ned for å nå målene som er satt for 2030:
En felles skala for å sammenligne ulike klimagasser. Utslipp av gasser som metan og nitrogenoksid regnes om til den mengden CO₂ som ville gitt samme klimaeffekt.
Innen 2030 skal Norge kutte minst 55 prosent av klimagassutslippene i forhold til 1990-nivå. Målet skal nås i samarbeid med EU. Innen 2050 skal 90-95 prosent av norske utslipp kuttes.
Dette betyr at vi må kutte utslipp i rekordfart. De siste ti årene har vi klart å kutte rundt 5 millioner tonn, de neste ti skal vi kutte rundt 25 millioner tonn.
Norge skal kutte utslipp på to måter, fordi utslippskildene kan deles i to:
Kvotepliktige utslipp: Dette er særlig utslipp fra industri og olje/gassplattformene. Utslippene er omfattet av EUs kvotesystem: For å slippe ut klimagasser må industrien kjøpe tillatelser (kvoter) i EU til den prisen kvotemarkedet bestemmer. Stadig høyere pris og færre kvoter skal tvinge frem utslippskutt der det er enklest å gjennomføre.
Ikke-kvotepliktige utslipp: Dette er klimagassutslipp fra blant annet transport, landbruk, avfall og oppvarming i bygg. Dette kalles ikke-kvotepliktig sektor fordi man ikke trenger kvoter for å slippe ut klimagasser. Hvordan Norge kan kutte utslippene i denne sektoren er beskrevet i fagrapporten «Klimakur 2030». Politikerne bestemmer hvilke av tiltakene fra rapporten som skal iverksettes.
Norge kan også kutte ikke-kvotepliktige utslipp ved å betale for utslippskutt i andre europeiske land. Regjeringen sier at de planlegger å klare målene uten å bruke denne muligheten, men den kan brukes hvis det blir «strengt nødvendig».
For Norge er utslippene i de to sektorene omtrent like store: I 2019 slapp de ut rundt 25 mill. tonn klimagasser hver.
Det kan bli politisk pinlig. En sannsynlig løsning er at Norge velger å betale for utslippskutt i andre land. Norge kan også bli ilagt sanksjoner dersom vi ikke når målene vi har avtalt med EU.
Norge skal jevnlig rapportere kutt til FN, i tråd med målene satt i Parisavtalen. Her er det ikke fastsatt noen sanksjoner for dem som ikke oppfyller forpliktelsene sine.
Oppvarming og innenriks flyreiser er syndere
Det er fortsatt produksjonen av olje og gass som totalt forurenser mest her til lands, selv om det var en liten nedgang i utslippene fra denne sektoren i fjor.
Tidligere denne uka godkjente Stortinget utbyggingen og videreutvikling av tre store oljefelt, til tross for at FNs generalsekretær ber innstendig om at alle land må slutte med dette så rakt som mulig.
Andre mindre utslippskilder får skylda for at det totale kuttet i utslipp ikke var større.
– Det ser ut til at de økte prisene på strøm, drivstoff og naturgass påvirket energibruken og dermed utslippene i 2022, sier seniorrådgiver Trude Melby Bothner i pressemeldingen.
Høye strømpriser i Sør-Norge i 2022 førte til at det ble brukt mer propan og ved til oppvarming. Dette har høyere utslipp enn elektrisitet og naturgass.
– Flere gamle ovner ble tatt i bruk og bidro til høyere klimagassutslipp fra oppvarming, sier Melby Bothner.
OLJE: Det var en liten nedgang i utslippene fra norsk olje- og gassutvinning i fjor.
Foto: Marius André Jenssen StenbergEn annen kilde til den svake nedgangen er utslipp fra transport.
– Det var særlig utslipp fra innenriks luftfart som bidro til den økningen, og som nå nærmer seg nivået vi hadde før pandemien, sier Melby Bothner.
Det var nedgang i utslipp fra blant annet industrien, olje- og gassutvinning, energiforsyning og jordbruk. Dette gjorde at utslippene i sum gikk svakt ned med 0,5 prosent.
En felles skala for å sammenligne ulike klimagasser. Utslipp av gasser som metan og nitrogenoksid regnes om til den mengden CO₂ som ville gitt samme klimaeffekt.
«Hvorfor er det så himla vanskelig?»
– Aktiviteten i samfunnet økte i 2022 etter to år med pandemi. Jeg er glad for at utslippene har blitt noe redusert til tross for dette, men tallet er likevel ikke bra nok, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).
Lederen i Naturvernforbundet skjønner ikke hvordan det er mulig at Norge ikke har kuttet mer.
– Hvorfor er det så himla vanskelig for verdens rikeste land å få til en rettferdig, naturvennlig klimaomstilling? sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Han mener politikerne svikter folket i møte med den største krisa verden står overfor.
OPPGITT: Truls Gulowsen leder Naturvernforbundet og er oppgitt over manglende handlekraft fra politikerne.
Foto: Ingrid Lindgaard StrandenKlima- og miljøministeren sier seg enig i at innsatsen må intensiveres.
– Det at et moderne, velutviklet og velstående industriland som Norge skulle gjøre mindre enn gjennomsnitt av andre tilsvarende land, synes jeg er veldig vanskelig å forklare, sier Barth Eide til NRK.
– Så vi må ta vår del av den store internasjonale dugnaden som vi har blitt enige med verden for øvrig om at vi må gjennom.
«En fadese»
Partiene Venstre, MDG, Rødt og SV holder heller ikke tilbake på sin kritikk av det de mener er manglende klimatiltak fra regjeringen.
– EU og andre sammenlignbare land klarer å kutte betydelig mer, sier Ola Elvestuen i Venstre.
– Klimakrisen er den største utfordringen i vår tid. Da kan vi ikke ha en regjering som ikke klarer å kutte klimagassutslippene, sier MDGs partileder Arild Hermstad.
– Dette er en fadese. Vi har ikke fått noe taktskifte i klimapolitikken, slik vi var lovet, sier Sofie Marhaug i Rødt.
– Regjeringen kan ikke lenger kun lene seg på at SV skal ta ansvar for klimapolitikken. Utslippskuttene må være dramatisk mye større enn dette, sier Lars Haltbrekken i SV.
Regjeringen skyver ansvaret bakover
Barth Eide sier den sittende regjeringen ikke kan klandres alene for det svake resultatet.
– Jeg minner om at den første klimaplanen for denne regjeringen ble lagt frem i fjor, altså 2022, og gjelder fra og med 2023, sier han.
Han sier også at det er et kollektivt ansvar at vi får utslippene ned.
– Det handler om vaner. For eksempel mer bruk av teamsmøter i stedet for de korte flyturene mellom Oslo og Bergen vil hjelpe en god del.
ELFLY: Klima- og miljøministeren er glad for at det ser ut til at vi får elfly i Norge tidligere enn mange hadde trodd.
Foto: Truls Alnes Antonsen / NRK– Men regjeringen og Stortinget har hovedansvaret, understreker han.
– Det er grunnen til at vi fra og med 2023 har innført et klimastyringssystem og at vi nå setter i gang med å styrke Enova, etablere Bionova, øke innblandingskrav i mange typer drivstoff, sørge for et grønt industri løft og en rekke andre tiltak.
