De ansatte mangler blant annet kunnkap om plikten de ifølge loven har til å avverge kjønnslemlesting.
Det går fram av forskning fra Høgskolen i Oslo, som har undersøkt Oslos helsestasjoner.
På landets helsestasjoner sjekkes det meste; Øyne, hud, ører. Også overgrep på unger avdekkes her. Kjønnslemlesting av jentebarn er noe helsestasjoner burde være de første til å oppdage.
Men her svikter det, fordi de ansatte ikke har kunnskaper, viser ny forskning fra Høgskolen i Oslo.
I 11 år har det vært forbud mot kjønnslemlestelse. I 2004 kom det en innskjerping av loven, og paragrag 2 lyder:
"Med bøter eller fengsel inntil ett år straffes yrkesutøvere som forsettlig unnlater, ved anmeldelse eller på annen måte, å søke avverget en kjønnslemlestelse."
Plikt til å si fra
Det betyr at ansatte på helsestasjoner har plikt til å si fra til politi eller barnevern hvis de har mistanke om at kjønnslemlesting skal gjennomføres.
Tre forskere ved høyskolen i Oslo undersøkte hva helsestasjonene Oslo kunne om plikten til å avverge kjønnslemlesting. Funnet var nedslående;
- Vi fant at de ansatte hadde lite kunnskap om avvergelsesplikten. De var usikre på hva den betød i praksis.
Det forteller førsteamanuensis Bennedichte Olsen. De ansatte på helsestasjonene hadde heller ikke gode rutiner på hvordan de skulle informere foreldre fra risikoland om det norske lovforbudet mot kjønnslemlesting, ifølge Olsen.
Ingen er dømt
NRK Dagsrevyen avdekket i juni at omskjærere i Somalia til sammen hadde kjønnslemlestet 185 norsk-somaliske jenter de siste tre årene. Samtidig er ingen dømt for kjønnslemlesting i Norge. Helsestasjonenes manglende kunnskaper kan være noe av forklaringen.
-Når kunnskapen om hva de skal se etter er så liten, og de ansatte ikke er klar over hva pilkten til å avverge betyr i praksis, så er det ikke noe rart at ingen er dømt for dette, sier Olsen.
