Det er foreløpig ukjent om den svenske kua som ble rammet av kugalskap, er importert, men både Sverige og Norge har hatt en del risikoimport av levende storfe fra Storbritannia, opplyser Veterinærinstituttet.
Mange vil ennå huske brenningen av slaktede dyr i Storbritannia etter at kugalskap var påvist i landet (Scanpix/AP)
>
Kugalskap ble først påvist i Storbritannia i 1986, og siden har sykdommen spredt seg til en rekke europeiske land, og også en del land utenfor Europa.
Ifølge EUs risikovurdering i 2004 har Sverige hatt en del risikoimport av levende storfe, blant annet rundt 100-350 storfe fra Storbritannia.
Til sammenligning har Norge importert bare elleve levende storfe fra Storbritannia. Dermed anses faren for smitte fra importerte dyr minimal.
Kugalskap ble først påvist i Storbritannia i 1986, og siden har sykdommen spredt seg til en rekke europeiske land, og også en del land utenfor Europa.
Ifølge EUs risikovurdering i 2004 har Sverige hatt en del risikoimport av levende storfe, blant annet rundt 100-350 storfe fra Storbritannia.
Til sammenligning har Norge importert bare elleve levende storfe fra Storbritannia. Dermed anses faren for smitte fra importerte dyr minimal.
Kugalskap ble først påvist i Storbritannia i 1986, og siden har sykdommen spredt seg til en rekke europeiske land, og også en del land utenfor Europa.
Ifølge EUs risikovurdering i 2004 har Sverige hatt en del risikoimport av levende storfe, blant annet rundt 100-350 storfe fra Storbritannia.
Til sammenligning har Norge importert bare elleve levende storfe fra Storbritannia. Dermed anses faren for smitte fra importerte dyr minimal.
Kugalskap ble først påvist i Storbritannia i 1986, og siden har sykdommen spredt seg til en rekke europeiske land, og også en del land utenfor Europa.
Ifølge EUs risikovurdering i 2004 har Sverige hatt en del risikoimport av levende storfe, blant annet rundt 100-350 storfe fra Storbritannia.
Til sammenligning har Norge importert bare elleve levende storfe fra Storbritannia. Dermed anses faren for smitte fra importerte dyr minimal.
Kugalskap ble først påvist i Storbritannia i 1986, og siden har sykdommen spredt seg til en rekke europeiske land, og også en del land utenfor Europa.
Ifølge EUs risikovurdering i 2004 har Sverige hatt en del risikoimport av levende storfe, blant annet rundt 100-350 storfe fra Storbritannia.
Til sammenligning har Norge importert bare elleve levende storfe fra Storbritannia. Dermed anses faren for smitte fra importerte dyr minimal.
Kugalskap ble først påvist i Storbritannia i 1986, og siden har sykdommen spredt seg til en rekke europeiske land, og også en del land utenfor Europa.
Ifølge EUs risikovurdering i 2004 har Sverige hatt en del risikoimport av levende storfe, blant annet rundt 100-350 storfe fra Storbritannia.
Til sammenligning har Norge importert bare elleve levende storfe fra Storbritannia. Dermed anses faren for smitte fra importerte dyr minimal.
Kugalskap ble først påvist i Storbritannia i 1986, og siden har sykdommen spredt seg til en rekke europeiske land, og også en del land utenfor Europa.
Ifølge EUs risikovurdering i 2004 har Sverige hatt en del risikoimport av levende storfe, blant annet rundt 100-350 storfe fra Storbritannia.
Til sammenligning har Norge importert bare elleve levende storfe fra Storbritannia. Dermed anses faren for smitte fra importerte dyr minimal.
Kugalskap ble først påvist i Storbritannia i 1986, og siden har sykdommen spredt seg til en rekke europeiske land, og også en del land utenfor Europa.
Ifølge EUs risikovurdering i 2004 har Sverige hatt en del risikoimport av levende storfe, blant annet rundt 100-350 storfe fra Storbritannia.
Til sammenligning har Norge importert bare elleve levende storfe fra Storbritannia. Dermed anses faren for smitte fra importerte dyr minimal.
Ikke særskilte tiltak
- Og det vil ikke bli innført særskilte tiltak verken her i landet eller overfor Sverige som følge av at vårt naboland nå har fått sitt første tilfelle av kugalskap, sier avdelingsdirektør Keren Bar-Yaacov i Mattilsynet til NTB.
Det er aldri påvist kugalskap i Norge, og veterinærmyndighetene anser risikoen for at sykdommen finnes som lav, men utelukker ikke at den finnes.
Norske veterinærmyndigheter venter nå på at Sverige starter et sporingsarbeid for å finne ut om kyr som har vært i samme fjøs eller spist samme fôr som den syke kua i Sverige, kan ha kommet til Norge.
– Vi forventer at svenske veterinærmyndigheter informerer oss dersom det skulle vise seg at det fins kyr i Norge som har vokst opp sammen med den svenske kua, sier Bar-Yaacov.
Smitter via fôr
BSE-smitten spres ikke fra dyr til dyr, men gjennom fôr som inneholder rester av infisert kjøtt eller beinmel. Både Norge og Sverige har innført forbud mot bruk av såkalt kjøtt- og beinmel som fôr.
– Den 12 år gamle syke kua i Sverige kan ha spist kjøtt- og beinmel før forbudet mot dette melet kom i Sverige. Det kan være en mulig årsak til at kua er blitt smittet, sier Bar-Yaacov.
Norge innførte forbud mot kjøtt- og beinmel for storfe i 1994. Dersom det finnes kugalskap i Norge, har sykdommen trolig kommet hit før dette forbudet ble innført, tror avdelingsdirektøren i Mattilsynet.
Dødelig hjernelidelse
Mennesker som spiser kjøtt fra BSE-smittede dyr, risikerer å utvikle den dødelige hjernelidelsen Creutzfeldt-Jakobs sykdom. På verdensbasis er rundt 175 mennesker til nå rammet av den verste utgaven av Creutzfeldt-Jakobs sykdom, den såkalte vCJD.