Onsdag bekreftet justisminister Sylvi Listhaug (Frp) at Norge ikke lenger ønsker å leie 242 høysikkerhetsplasser av Nederland.
Avtalen, som har kostet over 900 millioner kroner, ble undertegnet i 2014, fordi soningskøene her til lands var for lange.
Nå er soningskøen nærmest borte, og behovet for å leie fengselsplasser ikke lenger til stede. Per i dag er det om lag 180 fanger domfelt i Norge som soner i Nederland. Innen 1. september må de som har gjenstående dommer overføres til Norge.
Sone på samme celle
Justis – og beredskapsminister sa onsdag at hun vil ta i bruk en ny måte for sørge for at soningskøene holder seg lave.
Det innebærer at flere fanger skal dubleres, altså sone på samme celle, fram til to nye fengsler i Agder står ferdig i 2020. I første omgang er det snakk om 100 plasser, men dette kan økes til 200 plasser ved behov.
– Vi ser at vi har muligheter for å dublere, så lenge fagforeningene er så tydelige på at de er med på det. For det er noen utfordringer knytta til det, men vi mener at vi skal greie å løse dette her, sa Listhaug til NRK i Ullersmo fengsel onsdag.
- Bakgrunn:
Sikkerhetsrisiko
Ingen norske fengsler plasserer flere fanger på ei enkeltcelle per i dag, opplyser Kriminalomsorgsdirektoratet torsdag.
Dublering av fanger har vært omstridt, og fagforeningen Norsk fengsels- og friomsorgsforbund er blant dem som tidligere har advart mot sikkerhetsrisikoen dublering medfører.
Rita Bråten, leder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund, jubler over at Norgerhaven-avtalen blir avsluttet fra 1. september i år. Bråten påpeker at hun i utgangspunktet er motstander av at flere fanger skal bo på samme rom.
– Men vi har sagt at om det er det som skal til for å avvikle avtalen i Nederland, så ha vi godtatt det fram til Agder fengsel står ferdig.
Bråten sier Kriminalomsorgsdirektoratet (KD) har bedt om 740.000 kroner per soningsplass per år, og håper det er nok til å sikre forsvarlig bemanning og sysselsetting i tilknytning til dubleringsplassene.
Advarer mot skjulte overgrep
Bråten mener det i utgangspunktet ikke er skadelig å putte flere fanger på samme rom, men sier det må gjennomføres på en god måte.
– Det er enkelte innsatte som ønsker å sone sammen. Det kan henge sammen med språkproblemer eller angst. Man må gjøre en grundig vurdering av hvilken type kriminalitet de er dømt for, og om de er egnet til å dele plass, sier hun.
– Bakdelen med å ha flere på samme rom kan være overgrep vi ikke ser, og det er utgangspunktet for at vi har vært mot generell dublering. Men nå er vi en situasjon vi ikke ønsket å være i, fordi vi ikke har prioritert å bygge ut, og da er vi åpne for det, sier Bråten.
– Ikke alle fanger bør være sammen
Kjersti Holden, seniorrådgiver i For fangers pårørende (FFP), er skeptisk til at flere fanger nå skal bo dobbeltrom.
– Det er ikke alle fanger som bør være sammen. Man burde se etter andre løsninger, som økt bruk av fotlenkesoning, slik at behovet for dublering ikke er til stede i utgangspunktet, sier hun.
– Samtidig som det sikkert er noen som synes det er greit å bo på dobbeltrom, men det å bli tvangsplassert inne på en liten celle med et annet menneske som kan være psykisk ustabilt er ikke heldig, sier Holden.
FFP-lederen påpeker at hun i dag først og fremst er lettet over fanger dømt i Norge ikke lenger skal sone i Nederland.
– Mange familiemedlemmer puster lettet ut i dag, fordi de slipper å være bekymret for at deres pårørende skal sone i Nederland. Ordningen svekket rehabilitering. I praksis umuliggjorde Nederland-soningen nesten mulighet for besøk, sier Holden.
- Les også: – De ansatte frykter for egen og innsattes sikkerhet
- Les også: Må dele celle i Halden fengsel
740.000 kroner i året
Knut Are Svenkerud er leder for den andre store fagforeningen for fengselsansatte, Kriminalomsorgens Yrkesforbund. Han er veldig fornøyd med at Norgerhaven-avtalen avvikles, men mener det er viktig at dette medfører midler som kan brukes til å gjennomføre dublering på en forsvarlig måte.
– Da er jeg også veldig glad for meldinga som kom fra statsråden, om at det nå kommer penger så vi kan begynne å etablere de 100 dubleringsplassene. Det betyr arbeidsplasser her i Norge, det er en god nyhet for oss.
Ifølge Svenkerud har man bedt om 740.000 kroner per plass, per år, for å kunne gjennomføre dublering på en forsvarlig måte.
– Hva tenker du om at 900 millioner har blitt brukt til å leie fengselsplasser i utlandet?
– Det synes vi har vært trist, at vi har utdanna personell til å gå på NAV her i Norge, mens vi har klart å holde arbeidsledigheten nede i Nederland. Når det er sagt skal nederlandske myndigheter ha honnør for at de har bidratt til å holde soningskøene i Norge nede.