Hopp til innhold

Listhaug vil åpne for utenlandske militærbaser i Norge

Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug vil skrote den 73 år gamle erklæringen om at Norge ikke skal ha «baser for fremmede makters stridskrefter» på norsk jord.

En 747 fly med tre hundre soldater fra det amerikanske marinekorpset (USMC) landet mandag på Værnes.

MARINES: Amerikanske soldater på Værnes ved Trondheim.

Foto: Ned Alley / NTB

– Vi står i en veldig krevende sikkerhetssituasjon i Europa. Vi trenger å bygge opp det norske Forsvaret, men vi mener også at det vil være riktig nå å åpne for allierte baser på norsk jord, sier Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug til NRK.

Lørdag skal partiets landsmøte ta stilling til forslaget.

– Nå har vi jo nylig forlatt et annet gammelt prinsipp om ikke å gi våpen til stridende parter. Nå er det på tide å skrote basepolitikken fra 1949.

– Men har ikke basepolitikken tjent Norge vel?

– Nå har vi hatt en fredelig verden i 30 år og sånn sett har det ikke vært noe behov for å ha allierte baser på norsk jord. Men nå har sikkerhetssituasjonen endret seg dramatisk. Vi mener at å åpne for allierte baser kan bidra til å styrke sikkerheten i Norge, sier Listhaug.

Sylvi Listhaug, leder i Fremskrittspartiet

ENDRINGER: Den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug nå tar til orde for utenlandske baser på norsk jord.

Foto: William Jobling / NRK

I morgen taler Listhaug når Frp åpner sitt landsmøte.

Der skal partiet ta stilling til et forslag som – hvis det ble gjennomført – ville innebære et radikalt brudd med norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk gjennom hele den kalde krigen:

«Landsmøtet ber stortingsgruppen om å fremme forslag om å åpne opp for etablering av allierte baser på norsk jord også i fredstid som et supplement til oppbygging av eget forsvar».

Forslaget fremmes av partiets redaksjonskomité. Det er dermed all grunn til å tro at det blir vedtatt.

Historisk erklæring

Det er et historisk sus over forslaget, selv om den positive holdningen til utenlandske baser på norsk jord ikke er helt ny for Frp.

På 1980-tallet hadde nemlig partiet også i sitt program at Norges allierte må anmodes om å «stasjonere faste tropper på norsk jord allerede i fredstid».

Den såkalte baseerklæringen så dagens lys under statsminister Einar Gerhardsens (Ap) regjering i 1949. Erklæringen ble gitt etter at Sovjetunionen hadde gitt uttrykk for bekymring for norsk tilknytning til NATO.

Statsminister Einar Gerhardsen

HISTORISK: Arbeiderpartiets Einar Gerhardsen kom med den norske baseerklæringen i 1949.

Foto: NTB

«Den norske regjering ønsker på den meste kategoriske måte å gjenta at den verken vil medvirke til en politikk som har aggressive formål eller åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trussel om angrep», het det.

Venstre: Ikke hugget i stein

På Stortinget er det lite gehør å få for Frps forslag. Men Venstre-leder Guri Melby er ikke tvert avvisende.

– Basepolitikken er ikke hugget i stein, og det Putin gjør i Ukraina vil selvsagt også kunne få konsekvenser for den på sikt, sier hun til NRK.

– Men akkurat nå har vi viktigere ting å gjøre for å sikre vår trygghet. Det viktigste nå er mer trening for amerikanske styrker i Norge. Det sikrer den nye forsvarsavtalen med USA, sier Melby.

Venstre-lederen sier Stortinget nå må prioritere å få gjennom denne avtalen «i stedet for å starte en ny debatt om norsk basepolitikk mens krigen herjer i Europa.»

Frps regjeringspartner gjennom sju år, Høyre, vil imidlertid ikke stille til intervju for å forklare partiets egen basepolitikk.

Beskjeden er at basepolitikken ligger fast.

– Det vil ikke bli aktuelt å åpne for utenlandske baser i Norge i fredstid, sa daværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide fra Høyre i fjor vår ifølge NTB.

Åsmund Aukrust, Arbeiderpartiet

FORUTSIGBART: Aps utenrikspolitiker Åsmund Aukrust forsvarer basepolitikken.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Arbeiderpartiet utenrikspolitiker Åsmund Aukrust avviser at basepolitikken bør endres i lys av krigen i Ukraina.

– Den har tjent Norge veldig godt. Det gjør at vi er en forutsigbar part, samtidig som vi har utstrakt trening med andre land, og det kommer vi til å trappe opp i årene som kommer, sier han til NRK.

– Vi ønsker ikke å ha permanente baser fra andre land, understreker Aukrust.

– Er det frykt for russiske reaksjoner som gjør at Ap sier nei til Frps forslag?

– Nei, det er det ikke. Dette handler ikke om Russland i det hele tatt. Dette er en erklæring som Norge har gjort selv, det er ingen avtale vi har med andre land.

Ingrid Fiskaa

SUVERENITET: SVs Ingrid Fiskaa mener basepolitikken har tjent Norge godt.

Foto: William Jobling / NRK

SVs Ingrid Fiskaa er helt klar på at det må være Norge som har «full råderett» på norsk jord.

– Utenlandske militærbaser i Norge betyr at Norge mister råderett på norsk jord, at vi ikke vil ha fullt innsyn i hva som skjer der, hva slags personell, våpentyper og kanskje fanger, sier hun til NRK.

– Det vil sette oss i en mer utsatt posisjon, fordi vi ikke har kontroll og full suverenitet.

– Utdatert politikk

Frp mener Norge må ruste opp sitt eget forsvar og samtidig gjøre det mulig for allierte å ha bedre tilgang til personell og utstyr på norsk jord. Hensikten er å sikre alliert støtte og tilstrekkelig avskrekking, heter det i resolusjonen.

I forslaget blir det pekt på to forhold som Frp mener aktualiserer saken:

  • Det ble åpnet NATO-baser i flere land i Øst-Europa etter at NATO ble utvidet på 2000-tallet med tidligere Sovjet-allierte land.
  • Russlands invasjon av Ukraina markere en ny tid for europeisk sikkerhet.
FDAwIHxB5V0

INVASJON: Russland gikk til krig mot Ukraina for to måneder siden. Det har endret europeisk sikkerhetspolitikk dramatisk.

Foto: Alexei Alexandrov / AP

Baseerklæringen har tjent Norge vel, men er utdatert, mener Frp.

– Russland har selv sørget for å gjøre den utdatert, skriver partiet.

– Er du ikke bekymret for at man ikke vet hva som foregår på disse basene?

– Jeg har tillit til at våre allierte er land som er demokratier, med forsvar som vi definitivt kan stole på. Disse har jo også baser i mange andre land, sier Listhaug og viser til Polen og Latvia, som begge har grense mot Russland.

På spørsmål om en endring i basepolitikken vil provosere Russland, svarer Listhaug som følger:

– Det er mye som provoserer Russland for tiden. Det har jo også våpenleveransene til Ukraina gjort.

Omstridt USA-avtale

Samtidig behandler Stortinget i disse dager en tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA.

I avtalen går Norge med på å opprette fire «omforente områder» på Sola, Evenes, Rygge og Ramsund der USA får bruksrett og uhindret tilgang. Det åpnes også for å opprette flere slike omforente områder i framtida, ifølge NTB.

SV har varslet at partiet går mot avtalen og mener den er i strid med nettopp baseerklæringen fra 1949. Men borgerlige partier vil likevel sikre regjeringen flertall i Stortinget for avtalen.

.

ROTASJONSTRENING: Statsminister Erna Solberg (H) åpnet for økt amerikansk nærvær i Norge.

Foto: Ned Alley / NTB

Allerede i dag foregår det omfattende alliert trening og øving i Norge. Men det var omstridt da Solberg-regjeringen i 2016 åpnet for såkalt rotasjonsbasert trening for over 300 amerikanske soldater på Værnes ved Trondheim.

– Hva er forskjellen på det dere nå foreslår og rotasjonsordningen som finnes i dag, Listhaug?

– Det vil bety langt større baser, med personell, utstyr, våpen og det som skal til for å forsvare Norge. Vi har forlatt våpeneksportpolitikken fra 1959. Nå er det på tide å forlate basepolitikken fra 1949 og styrke Norges sikkerhet.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ