Listhaug-vedtaket er Stortingets ellevte «daddelvedtak» siden krigen

Fra 1945 og frem til i dag har stortingsflertallet ti ganger vedtatt såkalte daddelvedtak, eller kritikkvedtak. Torsdagens vedtak mot Sylvi Listhaug er det ellevte i rekken.

Justisminister Sylvi Listhaug (Frp) ga en uforbeholden unnskyldning i Stortinget, torsdag.

Stortinget vedtok torsdag sterk kritikk mot Sylvi Listhaug, her avbildet tidligere på dagen.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Det viser en oversikt fra Stortinget.

Daddelvedtak er den sterkeste formen for kritikk som Stortinget kan rette mot en statsråd uten å erklære mistillit.

I oversikten under kan du se hvilke daddelvedtak som er blitt vedtatt av flertallet i Stortinget under de ulike regjeringene. Det kan altså ha vært flere daddelvedtak som er blitt fremmet, men som ikke har fått flertallets støtte.

Regjeringen til Erna Solberg (H, Frp og V) 2018 –

  • Mars 2018 Listhaugs påstander knyttet til bekjempelse av terror i Norge

Stortinget vedtok torsdag 15. mars et forslag som kritiserer justisminister Sylvi Listhaug (Frp) for det kontroversielle Facebook-innlegget om Arbeiderpartiet og terroristers rettigheter. Forslaget ble fremmet av SV-leder Audun Lysbakken på vegne av alle opposisjonspartiene.

Forslaget, som ble vedtatt med 53 mot 47 stemmer, lyder:

«Stortinget mener det er sterkt kritikkverdig at justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug offentlig har fremsatt uriktige og krenkende påstander knyttet til bekjempelse av terror i Norge.»

Regjeringen til Erna Solberg (H og Frp) 2013–2017

  • Mai 2015 – utsendelse av lengeværende asylbarn

Stortingsflertallet vedtok sterk kritikk, et daddelvedtak, mot daværende justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) i saken om utsendelse av lengeværende asylbarn. Vedtaket lød: «Stortinget mener det er sterkt kritikkverdig at justis- og beredskapsminister Anders Anundsen ikke har gitt dekkende informasjon til Stortinget og ikke sørget for at den varslede politikkendring ble fulgt, i saken om utsendelse av lengeværende asylbarn.»

Daddelvedtaket, som var foreslått av Venstre, ble vedtatt med 92 mot 77 stemmer og fikk støtte fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Regjeringen til Jens Stoltenberg (Ap, Sp og SV) 2005–2013

  • Mars 2013 – rapporten fra 22. juli-kommisjonen

Opposisjonspartiene formulerte kritikkforslag mot regjeringen etter 22. juli-kommisjonens rapport som inneholdt formuleringer som at det var alvorlig og sterkt kritikkverdig at regjeringen ikke hadde evnet å beskytte landets innbyggere, uten å nevne regjeringens beklagelse.

Til slutt var det imidlertid denne kritikk-teksten, fremsatt av Ap, SV og Sp, som alle mente de kunne stille seg bak:

«Stortinget finner det kritikkverdig at myndighetene forut for og under terrorhandlingene 22. juli 2011 ikke i tilstrekkelig grad iverksatte flere sikrings- og beredskapstiltak som kunne forhindret terrorhandlingene og beskyttet menneskene i regjeringskvartalet og på Utøya. Statsministeren har beklaget dette i Stortinget. Beklagelsen var riktig og historisk nødvendig. Stortinget anerkjenner statsministerens beklagelse og regjeringens arbeid med å gjøre Norge tryggere, basert på lærdommene fra terrorhandlingene 22. juli 2011.»

Regjeringen til Kjell Magne Bondevik (H, KrF og V) 2001–2005

  • Juni 2004 – salg av aksjer

Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen (H) fikk kritikk for salget av aksjene i investeringsselskapet SND Invest. Gabrielsen selv avviste kritikken, men opposisjonen mente han hadde solgt selskapet altfor raskt og billig, og at staten derfor kan ha tapt store beløp.

Kritikk-teksten som ble bifalt av flertallet, lød:

«Stortinget uttaler at nærings- og handelsministerens håndtering av salget av aksjene i SND Invest AS var kritikkverdig.»

  • April 2005 – to kritikkforslag mot forsvarsministeren

Forsvaret og forsvarsminister Kristin Krohn Devold (H) hadde fått slakt av Riksrevisjonen for store mangler i regnskapet: Mangelfull intern kontroll og mangelfulle avstemningen, mangel på revisjonsspor og brudd på gjeldende regelverk. Riksrevisjonen godkjente derfor ikke Forsvarets regnskap for 2003.

Det gjorde at flertallet stilte seg bak disse to kritikkvedtakene mot Devold:

«Stortinget finner det særdeles kritikkverdig at Forsvarets regnskap for 2003 ikke kan godkjennes. Alvorlige antegnelser fra Riksrevisjonen i forbindelse med regnskapet for 2002 bidrar til å styrke inntrykket av manglende økonomistyring.»

Og:

«Stortinget finner det kritikkverdig at Forsvarsdepartementet ikke har fremlagt informasjon for Stortinget om viktige faglige innvendinger knyttet til nedbemanningen av ulike fagstaber i Forsvarets ulike enheter.»

Regjeringen til Gro Harlem Brundtland (Ap) 1990–1996

  • Juni 1995 – embetsverkets rolle

Flertallet stilte seg bak følgende kritikk:

«Stortinget ber regjeringen innskjerpe overfor departementenes politiske ledelse og embetsverk:

– at god forvaltningsskikk fordrer at det trekkes en klar grense mellom forvaltning og partipolitisk virksomhet, og at embetsverket således ikke skal involveres i partienes politiske kampanjer.

– at offentlighetslovens bestemmelser og intensjoner blir etterlevd og departementenes journalføring praktisert på en måte som sikrer offentlig innsyn i forvaltningen.»

Regjeringen til Einar Gerhardsen (Ap) 1963–1965

  • Mai 1964 – byggeoverskridelser

Følgende kritikk ble vedtatt av flertallet knyttet til byggingen av Norsk Koksverk AS:

«Idet Stortinget viser til de overskridelser som foreligger i samband med bygging av koksverk og ammoniakkfabrikk i Mo i Rana, vil Stortinget understreke at planer og overslag for statlige investeringer må være omhyggelig gjennomarbeidet før sakene legges frem for Stortinget.»

  • Juni 1964 – Stortinget hadde ikke fått tilstrekkelige opplysninger:

Den borgerlige opposisjonen kritiserte sterkt at Industridepartementet ikke hadde opplyst Stortinget om viktige avtaler inngått med utenlandske aktører da det behandlet byggingen av et aluminiumsverk ved Husnes i Hordaland høsten 1962.

Et enstemmig storting vedtok kritikk mot industriministeren:

«I tilslutning til uttalelser i Industrikomiteens flertalls- og mindretallsinnstilling uttaler Stortinget at de opplysninger som er gitt i Den norske Creditbanks PM av 29/11 1962, burde vært lagt fram før Stortinget gjorde sitt vedtak i Husnes-saken den 10/12 1962. I saker som legges fram for Stortinget, har regjeringen en selvsagt plikt til å legge fram alle opplysninger som kan ha betydning for Stortingets vurdering og beslutning.»

Regjeringen til Einar Gerhardsen (Ap) 1955–1963

  • Mars 1959 – våpeneksport

I 1958 hadde regjeringen sagt ja til en våpen- og ammunisjonsleveranse til Cuba, til tross for den spente situasjonen i landet. Da maktskiftet på Cuba skjedde etter det, havnet våpnene i hendene på Fidel Castros opprørsstyrke, i stedet for til Fulgencio Batistas militære styrker, som hadde bestilt våpenleveransen.

Da saken ble tatt opp i Stortinget tok regjeringen selvkritikk. Det ble sagt leveransen var i strid med retningslinjene om at våpen ikke skulle sendes til land som er innblandet i borgerkrig.

Flertallet støttet likevel denne kritikken:

«Stortinget tar til etterretning den erklæring statsministeren på regjeringens vegne har lagt fram. Stortinget vil sterkt understreke det prinsipp at eksport av våpen og ammunisjon fra Norge bare må skje etter en omhyggelig vurdering av de uten- og innenrikspolitiske forhold i vedkommende område. Denne vurdering må etter Stortingets mening være avgjørende for om eksport skal finne sted.»

Regjeringen til Einar Gerhardsen (Ap) 1945–1951

  • Juni 1947 – fiskeanlegg på Melbu

Et enstemmig storting vedtok følgende om fiskeanleggene i Melbu:

«På grunn av de motstridende opplysninger som er gitt om verdien, driftsresultatet og utsiktene for en fremtidig lønnsom drift, nedsetter Stortinget et fåtallig utvalg til å gjennomgå anleggets regnskaper og oppsette status. Resultatet av utvalgets arbeid oversendes Stortinget.»

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger