NRK Meny
Normal

Listhaug om ny integreringsrapport: – Katastrofalt resultat av norskopplæring

Det er store variasjoner i hvor godt norske kommuner lykkes med integrasjonsprogrammet for nyankomne innvandrere, fastslår en ny Fafo-rapport.

Listhaug

– Dette handler om framtida til innvandrerne som får opphold i Norge. Skal vi fortsette å bosette til arbeidsledighet? spør innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) når hun mottar en evaluering av introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

– Vi kan ikke ha det sånn at det er et lotteri om du får gode muligheter for integrering i Norge basert på hvor i landet du blir bosatt.

Det sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) når hun får overlevert den nye Fafo-rapporten mandag.

Målet med introduksjonsprogrammet er å styrke innvandreres muligheter for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet. Sprikende resultater i kommunene er blant hovedfunnene i evalueringa av programmet.

Anne Britt Djuve, som har leda evalueringa for Fafo, mener en for stor andel innvandrere «ser ut til å ikke nyttegjøre seg programmet».

– Det kan ikke fortsette sånn. Vi må spørre oss om vi skal fortsette å bosette innvandrere i kommuner som gjør det dårlig, sier Listhaug.

Listhaug slår fast at hun kommer til å jobbe fram forslag til hvordan det kan settes nye krav til resultat av integreringsarbeidet i kommunene.

Katastrofalt resultat på norskprøver

Forfatterne bak rapporten har undersøkt hvilken opplæring nyankomne innvandrere har fått og i hvilken grad de kommer seg ut i arbeid etterpå.

– Vi finner ikke så store effekter av de vanligste tiltakene i introduksjonsprogrammet, sier Djuve til NRK.

Hun viser til at arbeidspraksis eller språkpraksis «ikke nødvendigvis» har stor betydning for om innvandreren kommer seg ut i arbeid eller utdanning.

Alder når innvandreren kommer til landet og hvilken utdanning innvandreren har fra før er blant faktorne som påvirker hvilken suksess programmet har, ifølge rapporten.

– Vi ser at de som har fra før - de får, mens de som ikke har, de taper, sier Djuve, som mener det er behov for nye virkemidler i introduksjonsprogrammet.

Djuve viser blant annet at kun 20 prosent av innvandrerne med liten eller ingen skolegang fra før klarer å bestå en norskprøve etter fire år.

– Det vises et katastrofalt dårlig resultat i norskopplæringa. Vi må se på hvordan vi kan gjøre dette bedre enn i dag, sier Listhaug.

Foreslår nye økonomiske virkemiddel

Statsråden mener pengebruken på integrering «ikke står i stil» med resultatene fra introduksjonsprogrammet. Hun mener rapporten viser at en del kommuner ikke legger godt nok til rette for at innvandrere skal lykkes i Norge.

– Det er på få andre områder vi sender ut penger uten å sette krav. Resultatene står ikke i stil til pengene vi legger inn, sier Listhaug, som vil jobbe fram krav til kommunene i integreringsarbeidet.

Ordningen har som mål at 70 prosent av deltakerne skal være i lønnet arbeid eller utdanning året etter at de avslutter programmet. Men resultatene spriker, viser rapporten.

Andel innvandrere i jobb eller utdanning fire år etter oppstart av programmet varierer mellom 37 prosent i Kongsvinger kommune og 80 prosent i Ås kommune. Det er riktignok også forskjell på bakgrunnskunnskapene til innvandrerne som bosettes.

Forskerne mener uansett at økonomiske insentiver til kommunene kan hjelpe for å oppnå målene.

I motsetning til å gi penger basert på den enkelte innvandrerens resultater, slik Listhaug tidligere har foreslått, mener forskerne at eksempelvis øremerking av penger til integreringsarbeid i kommunene eller kravet om heldagsprogram er å foretrekke.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger