– Jeg har som filosofi at jeg ikke kan gjøre noe med det som har skjedd. Da bruker jeg ikke tid på det, svarer Sylvi Listhaug når programleder Anne Lindmo ber henne se tilbake på tiden rundt Facebookposten som førte til at hun gikk av som justisminister.
– Så du har ikke brukt noe tankekraft på å bearbeide den skypumpa som du sto i i tolv dager?
– Nei, for da var jeg ferdig med det.
– Du må bite tenna sammen
Listhaug trakk seg som justisminister 20. mars. Hun mistet stortingsflertallets tillit etter at hun la ut en status på Facebook der hun påsto at «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet».
Listhaug sier at hun ikke har tenkt at hun kunne ha gjort noe annerledes.
– Jeg har unnskyldt, og så går jeg videre, sier hun.
Lindmo sier hun har sett på opptaket fra Stortinget der Listhaug måtte gå på talerstolen gang etter gang og si unnskyld.
– Var det en ydmykelse?
– Nei, jeg følte at jeg hadde prøvd å beklage det. Du må bite tenna sammen og stå i det. Hvis vi hadde hatt et OL-mesterskap i å stå i dritt, så hadde jeg kommet godt ut av det, svarer Listhaug og ler.
– Galskap
Hun sier hun har vært gjennom så mange stormer at det nesten har blitt en livsstil.
– Er det deilig å egentlig alltid kjenne at man har rett?
– Jeg står i det jeg mener. Jeg har alltid vært sånn. Da jeg var ung var jeg ikke opptatt av hva andre syns om meg. Det er deilig, for ellers så blir det så slitsomt, som politiker blir du mislikt av noen uansett.
Sylvi Listhaug måtte gå på Stortingets talerstol og be om unnskyldning flere ganger.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixListhaug sier hun blant annet har tenkt på hvor mye hun har jobbet de siste årene og ser at det ville gått enda mer ut over barna hvis hun hadde fortsatt i samme tempo.
– Da jeg begynte som statsråd gikk den minste i bleie, nå er han sju og går i første klasse, sier hun.
Listhaug beskriver årene som statsråd som å være inne i en tunnel hvor alt bare raser av gårde.
– Jeg tror ikke man skjønner hvordan det er uten å ha vært der, hvor fort det går og hvor mye det er å sette seg inn i og være med på. Og fire og et halvt års unntakstilstand med først to barn og gravid og fødsel og permisjon oppi den jobben der. Det er jo galskap, men jeg har jo kommet meg gjennom det.
