Listhaug krever raskere medisintilgang: – Folk dør mens byråkratiet maler

Norge må kutte på bistand, integrering og klimatiltak og i stedet bruke flere milliarder på å gjøre nye medisiner tilgjengelig for folk, krever Frp.

Pressekonferanse med Fremskrittspartiet

OVERTAR: Sylvi Listhaug velges på helgens landsmøte til Fremskrittspartiets nye leder.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– Norge er en sinke i å ta i bruk nye medisiner. Det betyr at folk dør eller lever med store smerter mens de venter på at byråkratiet maler, sier Sylvi Listhaug til NRK.

På helgens landsmøte i Frp velges hun til Siv Jensens etterfølger som partileder.

Med seg til landsmøtet har Listhaug et forslag om å endre måten Beslutningsforum fungerer på. Forumet avgjør hvilke legemidler og hvilket utstyr som kan innføres til bruk i spesialisthelsetjenesten.

Listhaugs mål er raskere tilgang til nye og kostbare medisiner for norske pasienter.

Kari Tunstrøm

KREFTFRI: NRK fortalte nylig om Kari Tunstrøm, som fikk lymfekreft med spredning som 48-åring i 2004.

Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

Ble kreftfri

NRK fortalte nylig om Kari Tunstrøm, som fikk lymfekreft med spredning som 48-åring i 2004. Femten år senere ble hun kreftfri med avansert celleterapi.

Men helseforetakene har sagt nei til å inkludere behandlingsformen som en del av tilbudet til norske pasienter generelt.

Begrunnelsen er at det koster for mye på en gang, og at langtidsprognosene er usikre.

Listhaugs liste med bekymringer over dagens system er lang.

– Hele systemet er bygd opp rundt hemmelighold. Vi må få innsyn i hva Beslutningsforum holder på med og ankerett ved avslag, sier hun.

– Vi må få gjort noe med systemet, slik at folk får tilgang til medisiner raskere. Vi må sette pasientene i sentrum og være mindre opptatt av økonomi.

Større faglighet i vurderingene, mer hensyn til pasientene og mindre til pris og kortere behandlingstid er kjernepunkter i Listhaugs forslag.

Hun viser til en rapport som analysebyrået IQVIA har laget for Legemiddelindustrien. Der kommer det fram at det i Danmark i gjennomsnitt tar 154 dager før legemidler er innført, mens det i Norge tar 522 dager.

Milliarder

Listhaug ønsker ikke et klasseskille mellom de som har penger til å kjøpe seg medisiner, og de som ikke har det.

– Vil du skrote hele det systemet som er i dag?

– Jeg mener i hvert fall det er behov for store endringer.

– Hvor mye mer penger vil dere bruke på dette?

– Vi mener det er på tide å prioritere det som er kjernen i vår velferdsmodell: helse, eldre og å sikre en god skolegang for barna våre. Vi må bruke mindre på det som ikke er kjernen, enten det er bistand, innvandring og integrering eller symbolske klimatiltak.

– Dere vil øke beløpet «betraktelig» – altså med mange milliarder?

– Det kan koste milliarder av kroner, men nå har vi brukt over 300 milliarder kroner i den krisen vi står i for å redde liv.

Solberg: – Prioritering

Listhaug tok opp saken med statsminister Erna Solberg (H) i Stortingets muntlige spørretime denne uken.

Solberg viste da til at Norge, i motsetning til mange andre land, har et offentlig finansiert helsevesen.

– Å sammenligne systemer hvor man betaler en stor del av regningen selv, med systemer hvor det er offentlig finansiert, gir ikke et riktig bilde. For da er ikke medisinen tilgjengelig for befolkningen generelt sett, sa Solberg.

Muntlig spørretime i Stortinget

KOSTNADSSPØRSMÅL: Staten har ikke ubegrensede økonomiske ressurser, lyder påminnelsen fra statsminister Erna Solberg (H).

Foto: Lise Åserud / NTB

Tilgangen på nye medisiner er fremfor alt et kostnadsspørsmål.

For eksempel koster en enkelt behandling med avansert celleterapi av den typen kreftrammede Kari Tunstrøm fikk, rundt 4 millioner kroner.

Det må legges til grunn noen prinsipper for hvor mye staten skal bruke på ulike behandlingsformer, ifølge Solberg.

– Vi kunne selvfølgelig ha levd i en verden hvor vi har ubegrensede økonomiske ressurser. Det har vi ikke, sa hun.

– Demokratisk problem

Men dagens system betyr at verken pasienter eller leger blir godt nok involvert når de skal bestemme hvilke medisiner som skal brukes i offentlige sykehus i Norge, ifølge Kreftforeningen.

– Det er et stort demokratisk problem at vi ikke får vite hvorfor de sier ja til noen medisiner og nei til andre, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross til NRK.

Generalsekretær i Kreftforeningen

TILGJENGELIGHET: Medisinprisen går over alt annet, ifølge Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.

Foto: Lise Åserud / NTB

På kreftområdet er stor usikkerhet om langtidseffektene av nye behandlingsformer et problem, og det virker tilfeldig når man kommer frem til gode betalingsløsninger, mener hun.

– Konsekvensen er at norske kreftpasienter dør eller lider unødig, mens myndigheter og legemiddelindustrien krangler om hvordan vi skal finansiere nye medisiner.

– Dette er vel også et spørsmål om pris?

– Vi er enige i at det må prioriteres i helsetjenesten, men vår opplevelse er at medisinprisen går over alt annet, sier Stenstadvold Ross.

– Hva kunne bedre tilgjengelighet for avansert celleterapi betydd for pasienter som Kari Tunstrøm?

– Det ville bety utrolig mye. Med få unntak er denne tilstanden uhelbredelig, men med denne behandlingen ser det ut til at nesten halvparten overlever og blir kreftfrie.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger