Lett å hvitvaske penger i kiosken

Fremveksten av fysiske og virtuelle anonyme betalingskort er blitt en hodepine for politi og skattemyndigheter.

I de store kioskkjedene Narvesen og 7–11 selges anonyme betalingskort og nummerkoder som gjør at man kan handle på nettet uten å være redd for at personopplysninger kommer på avveie.

Kortene kan også brukes i butikken, og kodene kan brukes til netthandel, eller til å fylle opp anonyme kredittkort. Men hvem som kjøper og blir innehaver av registreres ikke.

Kortene, som bærer navn som Ukash, Paysafe og Spendon, er derfor velegnet til å vaske svarte penger hvite.

– Nylig var det en innom her og kjøpte Spendon-kort for 30.000 kroner, sier en kommisjonær i en 7-11-kiosk i Oslo sentrum.

Han sier at hvem som kjøper kortene ikke blir registrert noe sted, og at han ikke kan vite noe om hvorvidt pengene er hvite eller svarte.

– Du kan kjøpe så mye du vil, og kan gjerne betale kontant. Det vi har av kort kan vi selge, sier vedkommende, som sier at salget av kort og koder øker i popularitet.

Flere kommisjonærer forteller samme historie: At salget av anonyme kort og koder er økende, og at flere blir klar over at de eksisterer.

– Kan i prinsippet komme med en trillebår med kontanter

Mange kjøper med seg anonyme kontantkort som back-up når de skal på ferie.

Men NRK har også snakket med flere butikkansatte som sier at det de har oppfattet som prostituerte og narkolangere i perioder nærmest daglig har kjøpt kort og koder for flere tusen kroner.

– Det er jo et system som står åpent for misbruk. I prinsippet kan du komme med en trillebår med kontanter og kjøpe så mye du vil, sier en Narvesen-ansatt.

– Etisk dilemma, men lovlig vare

Solfrid Flateby er kommunikasjonsdirektør i Reitangruppen, som er eierselskapet til 7–11 og Narvesen.

Hun sier at problematikken rundt hvitvasking er noe som selskapet er klar over.

– Dette er et etisk dilemma som vi har diskutert. Dette er lovlige varer i Norge, og vi har ikke fått noen tilbakemeldinger fra kjøpmenn på at noen kjøper mange kort på en gang. Det blir et dilemma dersom det gjentar seg at mange kjøper mye gjentatte ganger, sier Flateby.

Hun sier at det som i så fall bør avklares er om det er et ansvar selskapet som kioskeier bør ta, eller noe myndighetene bør regulere.

– Et kjempeutfordring for skattemyndighetene

Håvard Moldjord er satsingsleder for E-handelssatsingen i Skatteetaten.

Han vil ikke mene noe om hvilket ansvar kommersielle aktører som Narvesen og 7–11 har for det de selger, men sier at det er en stor utfordring at det er mindre og mindre kontanter i omløp.

Det fører til at mer av den svarte økonomien går over på nettet, i form av anonyme elektroniske penger.

– Det en utfordring å følge kontantene, når de veksles om til anonyme betalingskort. Dette er en kjempeutfordring for skatteetaten, fordi markedet er internasjonalt og med få restriksjoner, sier Moldjord til NRK.no.

Han sier at strenge reguleringer i Norge ikke hjelper, fordi det likevel «flyter fritt på nettet».

– Jobber med å knekke koden

– Vi bestiller alle nye kort som kommer, for å sjekke hvordan de kan spores. Vi jobber med å knekke koden for hvordan vi kan spore de forskjellige løsningene, sier Moldjord.

Han sier at det er vanskelig å si noe om hvor stort problemet er.

Betalingskort som er utstedt i utlandet kan brukes anonymt i Norge, med svært små muligheter for å bli oppdaget.

– Det kan være kort som er utstedt i USA og som brukes i Norge. Vi kan se på om kortet er jevnlig brukt over tid, og på den måten skille dem fra kort som eksempelvis brukes av amerikanske turister.

Hvitvasket 200.000 kroner på ni dager med anonyme kort

I sommer ble en nigerianer dømt til fengsel i ett år og fem måneder for skimming av bankkort.

I løpet av en drøy uke i april i år fikk mannen hvitvasket 200.000 kroner ved å kjøpe anonyme elektroniske gavekort i ulike kiosker.

Politioverbetjent Janne Stømner i Oslo politidistrikt sa i august til TV2-nyhetene at det kan bli en utfordring for politiet at det er så lett å hvitvaske penger.