Les svarene fra politiets tillitsvalgte og politimestrene

NRK har kontaktet 24 lokale tillitsvalgte i alle landets 12 politidistrikter. Til sammen representerer Politijuristene og Politiets Fellesforbund rund 18.000 politiansatte i Norge. Vi spurte blant annet om hvordan situasjonen er i deres politidistrikt.

Vi har også bedt distriktenes 12 politimestre kommentere de tillitsvalgtes svar.

Her er en oppsummering av svarene:

Møre og Romsdal

Politiets fellesforbund:

De sier at de har utfordringer med sykemeldinger på grunn av arbeidsrelaterte helseplager. En etterforskningsavdeling var i ferd med å bli stengt av hovedverneombudet på grunn av helsefarlig arbeidsmiljø. Dette kom som følge av gjentatte avviksmeldinger og en arbeidsmiljørapport som konkluderte med for høy arbeidsbelastning og skadelig arbeidsmiljø. Dette er ifølge de tillitsvalgte en konsekvens av reformen. De mener de ser lignende utvikling i flere ledd i organisasjonen: sykemeldinger som følge av arbeidsbelastningen. Fagforeningen sier at ansatte får flere og flere arbeidsoppgaver og prøver etter beste evne å levere, og blir til slutt langtidssykemeldte.

De mener også at politidistriktet har mistet kontroll over sin egen økonomi og ikke vet hvor mye penger som er brukt.

Politijuristene:

De sier de har saker med lang liggetid, særlig på saker som gjelder vold og seksuelle overgrep. Liggetid er når saker bare ligger uten å bli behandlet eller jobbet med i det hele tatt. Eksempelvis at saker er ferdig etterforsket og avgjørelse tatt, men at de ikke er sendt til domstolen. Eller at det ikke er påbegynt etterforskning i det hele tatt.

De tillitsvalgte mener det er vanskelig å si om det er den nye politireformen som har ført til dette. Det har vært en stor økning i antall saker og liggetid. De opplever at pengene ikke strekker til sammenlignet med det som må gjøres.

Svar fra politiledelsen:

– Ja, vi har behov for bedre bemanning. Møre og Romsdal politidistrikt er fortsatt blant de distrikt med minst bemanning per innbygger, sier visepolitimester Ingmar Farstad i Møre og Romsdal politidistrikt.

– Dessverre har restansene bygget seg opp den siste tiden. Dette skyldes nok først og fremst at etterforsking har blitt mer tidkrevende og at sakene ofte er mer kompliserte. Dette medfører at våre medarbeidere opplever et hardere arbeidspress enn før.

Restanser er saker som ikke er ferdig behandlet. Både de det jobbes med og de det ikke jobbes med.

Sør-Vest

Politiets fellesforbund:

– Veldig mange opplever knappe ressurser. Folk jobber knallhardt for å holde restanser nede og levere en best mulig polititjeneste over hele linja, sier fagforeningen.

De tillitsvalgte mener at de ansatte ikke vil tåle dette trykket på sikt, og at man enten må se på organiseringen eller få tilført enda flere ressurser. Det er planlagt mer ressurser, men det tar de å få disse på plass. I mellomtiden er prioriteringene harde, skriver de.

Det oppleves at arbeidsgiver så langt har prioritert de funksjonelle enhetene, og at dette skaper et ekstra stort press på de geografiske avdelingene. Slik sett har dette ikke vært noen nærpolitireform enda, mener fagforeningen.

Politijuristene:

De mener man kan si at reformen foreløpig ikke har ført til kortere liggetid. Det er flere faktorer som spiller inn på saksbehandlingstid og restanseutvikling i distriktet. Utviklingen i antall nye saker og kompleksiteten på disse, hvilke nye krav som stilles til etterforskingen og påtalearbeidet og selvfølgelig tilgjengelig bemanning. I en lengre periode har mange ressurser i distriktet vært bundet opp til gjennomføring av reformen. Det har nok midlertidig resultert i noe mindre kapasitet. Om reformen gir gevinster på sikt gjenstår å se, skriver de tillitsvalgte.

Det har ifølge fagforeningen vært flere bekymringsmeldinger det siste året, blant annet på saksfeltene seksuallovbrudd og vold mot barn. Dette har vært bekymringer som har gått på ressurssituasjonen og at saker blir liggende for lenge.

Svar fra politiledelsen:

– Politidistriktet har fått tildelt ressurser og de må vi fordele og utnytte på en mest mulig hensiktsmessig måte for å kunne ivareta vårt samfunnsoppdrag. Vi må forholde oss til fordelingen og de rammebetingelsene vi har fått, selv om en alltid skulle ønske en hadde flere stillinger, sier politimester Hans Vik i Sør-Vest politidistrikt.

– Det er riktig at vi har saker som ligger for lenge, men vi gjør så godt vi kan for å redusere restansene og sørge for at saksbehandlingstiden blir redusert, sier Kristin Nord-Varhaug, leder for Felles Påtaleenhet.

Innlandet

Politiets fellesforbund:

De tillitsvalgte mener blant annet at det er for få ansatte på etterretning i distriktet. De mener dårlig budsjetter gir lite rom for overtid og vikarer til å dekke hull i vaktlistene. Ett av utslagene er at terskelen for å rykke ut på beredskapsvakt i distriktet har blitt høyere fordi det koster penger, ifølge fagforeningen. De mener også det er for få ansatte på operasjonssentralen. Sykemeldte og ansatte som er ute i svangerskapspermisjon blir kun i få tilfeller erstattet, ifølge de tillitsvalgte.

De er også bekymret for hvordan de skal skaffe mannskap til å ta seg av den store NATO-øvelsen i høst, som skal foregå i deler av distriktet.

Politijuristene:

De frykter at flere saker vil få lang liggetid framover på grunn av at folk slutter i politiet og andre har fått nye stillinger internt som ikke har blitt dekket opp. Arbeidsgiver jobber med å tette hullene og øke bemanningen, men de tillitsvalgte mener de går en krevende tid i møte.

Ifølge fagforeningen har bekymringer vært kommunisert til politiledelsen over lang tid. Bekymringene har gått på bemanning, restanser, fare for rettssikkerheten og lang saksbehandlingstid som har gått ut over fornærmede.

Distriktet har måttet ta grep på påtale. Ansatte har jobbet overtid for å få ferdig saker som har ligget lenge. Fortsatt er det alvorlige familievold og sedelighetssaker som har ligget lenger enn de skal, ifølge fagforeningen.

Svar fra politiledelsen:

Visepolitimesteren i Innlandet, Arne Hammersmark, erkjenner at de ikke er helt i mål når det gjelder tilstrekkelig bemanning, og at de har hatt utfordringer med å bemanne operasjonssentralen på grunn av naturlige avganger og at noen har søkt seg til andre oppgaver. Men, han mener fagforeningen tar feil når de sier terskelen for å rykke ut på beredskapsvakt har blitt høyere på grunn av økonomi.

– Vi har sett behovet for å etablere en enhetlig praksis i Innlandet for når beredskapsvakten skal rykke ut. Det bærende prinsipp er at innbyggerne i områder med beredskapsvakt skal ha samme trygghet som innbyggerne i områder med aktiv tjeneste, sier han til NRK.

Han sier responstiden i distriktet ligger godt innenfor målkravene.

– Når det kommer til saker med lang liggetid, vil det bli ansatt seks nye politiadvokater som fremover skal jobbe for å sørge for at saker ikke blir liggende unødvendig lenge.

Finnmark

Politiets fellesforbund:

Finnmark er ifølge fagforeningen i en spesiell situasjon når det gjelder tilgjengelighet. De klarer ikke å hente ut effektiviseringstiltakene. Det som tapes her går direkte på bekostning av vakt og beredskap, mener de.

Distriktet mangler 60 stillinger for å være ok bemannet og få den robustheten som reformen har lovet og publikum forventer, skriver de tillitsvalgte.

Politijuristene:

Flere saker i distriktet har fått lengre liggetid, sier de tillitsvalgte. Restansene øker og samtlige av juristene har påpekt at flere saker har lang liggetid. De mener dette blir særlig synlig når sakene havner i retten, hvor svært mange får straffen nedsatt på grunn av lang saksbehandlingstid. De har hatt en stor juristmangel og dette har også helt klart påvirket saksbehandlingstiden, mener politijuristene.

Svar fra politiledelsen:

– Finnmark politidistrikt har behov for et betydelig antall stillinger for å kunne realisere mange av ambisjonene som ble satt for nærpolitireformen. Dette gjelder særlig innenfor forebygging, etterforskning og vakt og beredskap, sier fungerende politimester Trond Eirik Nilsen i Finnmark Politidistrikt.

– Vi har hatt en for stor andel straffesaker som enten ligger til etterforskning eller ligger i påvente av påtaleavgjørelse. Finnmark politidistrikt arbeider målrettet med å få ned restansene og situasjonen har pr. i dag stabilisert seg. Vi ser en liten bedring innen utgangen av juni 2018. Denne positive trenden forventes å fortsette utover høsten da vi ser at de nye arbeidsmetodene og samhandlingen mellom de ulike fagområdene begynner å finne sin form, sier Nilsen.

Troms

Politiets fellesforbund:

Troms kan vanskelig klage, ifølge fagforeningen. Politidistriktet har romslig økonomi i år og det brukes til nyansettelser. Men: Det er definitivt for lite folk i mange av de geografiske driftsenhetene, spesielt Harstad er hardt rammet, svarer de tillitsvalgte.

Politijuristene:

De tillitsvalgte kjenner ikke til at saker hos dem hoper seg opp. Det er heller ikke så stor turnover at det er alarmerende.

Turnover betyr folk som slutter og begynner i ny jobb, enten i annen jobb i politiet eller utenfor politiet.

Svar fra politiledelsen:

– Vi er veldig opptatt av å prestere det beste vi klarer, med de ressursene vi har. Samtidig er vi i en bransje der det alltid er mer vi kan gjøre. Det er også viktig å få frem at det er flere av de ambisjonene som ligger i reformen, vi neppe vil klare å innfri fullt ut uten flere ressurser, sier politimester Ole Bredrup Sæverud i Troms politidistrikt.

– Selv om situasjonen er grei, er den ikke så bra som vi vil at den skal være. Det gjelder også innenfor prioriterte saksområder, sier politimesteren.

Nordland

Politiets fellesforbund:

De stiller seg bak et varsko om ressurs- og bemanningssituasjonen i landets politidistrikt etter reformen. Politidistriktet omorganiserer, men har ikke penger eller ansatte til å fylle funksjonene i rammer og retningslinjer, ifølge de tillitsvalgte. Det er sagt at vi skal være i mål innen 2020, man da trengs det mer penger, skriver fagforeningen.

Politijuristene:

Etter politireformen har flere saker fått lengre liggetid enn tidligere, ifølge de tillitsvalgte. Dette gjelder særlig for alvorlige saker med seksuelle overgrep mot barn og familievoldssaker. Om dette er en direkte eller indirekte følge av politireformen kan det nok være ulike synspunkter på, men forhold ved reformen kan være årsaken til dette, mener de. Særlig liggetiden på påtalestadiet har økt, ifølge politijuristene.

Det er naivt å tro at politireformen vil kunne lykkes med det eksisterende ressurs- og bemanningsnivået. Særlig påtalemyndigheten, etterforskerleddet og straffesaksstøtten må tilføres ressurser, skriver de tillitsvalgte.

Svar fra politiledelsen:

– Det er mange ansatte også i Nordland politidistrikt som gir tilbakemelding om at kapasiteten ikke står i forhold til arbeidsoppgavene. Min opplevelse er først og fremst at politidistriktet vårt består av motiverte og optimistiske medarbeidere som gjør en fantastisk innsats hver eneste dag, sier politimester Tone Vangen i Nordland politidistrikt.

– Vi skulle alltid ha fått gjort enda litt mer, men vår jobb er å løse våre oppgaver innenfor de rammer som bevilgende myndighet (Stortinget) gir oss, sier Vangen.

Trøndelag

Politiets fellesforbund:

I Trøndelag er det svært anstrengt, ifølge fagforeningen. De skriver at de antakelig må avslutte midlertidige ansettelsesforhold på vakt og patrulje til høsten. Det vil i så fall medføre et kritisk lavt bemanningsnivå fra september.

Budsjettet står ikke i stil med pålegg og forventninger, mener fagforeningen.

Politijuristene:

De har sett en økning i liggetid i distriktet og sier dette har kommet spesielt etter nærpolitireformen.

Årsaken er nok sammensatt, skriver de. Den siste tiden har det vært en høy turnover. I tillegg har de brukt tid på å få etablert felles straffesaksinntak, som i etableringsfasen har ført til høyere restanser.

Svar fra politiledelsen:

– Politireformen skal bidra til å heve kvaliteten og effektiviteten i norsk politi. Det tar tid, og i perioder må vi påregne at vi har for få ressurser, når alle endringer skal skje samtidig. Sett opp mot politireformens endelige målsetting, er vi i dag for få ansatte i Trøndelag politidistrikt, ikke bare på politistillinger, men også når det gjelder sivile funksjoner og jurister, sier visepolitimester Marit Fostervold i Trøndelag politidistrikt.

– Våre resultater viser per nå at vi har kontroll på de alvorlige og prioriterte straffesakene. Vi har grei saksbehandlingstid sammenlignet med tiden før politireformen. Ventetiden i Trøndelag er altså ikke forverret som en følge av reformen slik jeg ser det, sier Fostervold.

Vest

Politiets fellesforbund:

De stiller seg bak situasjonen som er beskrevet i Øst og Sør-Øst politidistrikt, og slår alarm om ressurs- og bemanningssituasjonen etter reformen.

Politijuristene:

Det er vanskelig å trekke en linje mellom reformen og kapasitetsproblemer, ut over at reformen har tatt mye tid og ressurser, skriver de tillitsvalgte.

I en tilsynsrapport datert 14. mai i år omtalte Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter situasjonen i Vest politidistrikt som meget krevende. I rapporten står det at politidistriktet i flere år blitt utfordret av en omfattende restanse i straffesaksporteføljen.

Svar fra politiledelsen:

– Jeg har ikke noe problem med å forstå og dele bekymringen de tillitsvalgte fremmer for NRK. Både politidistriktets økonomiske situasjon og gjennomføring av politireformen legger et stort press på ledelse, tillitsvalgte og ansatte. Det er krevende å stå i og vi må regne med at det fortsatt vil være det en stund fremover, sier politimester Kaare Songstad i Vest politidistrikt.

– Vest politidistrikt har i flere år hatt problem med for store restanser på straffesak og det har vært satt inn ulike tiltak for å bøte på dette de siste årene. Restansen påvirker oss i alle ledd, fra daglig produksjon og drift, til arbeidsmiljø og ledelse. Ikke minst er det alvorlig for de involverte i sakene, som må vente for lenge på en avgjørelse.

– Det har i oppstarten av politireformen nok vært for lite fokus på påtale sin sentrale rolle for å lykkes med endringene politiet står overfor.

Agder

Politiets fellesforbund:

De stiller seg bak varsko om ressurs og bemanningssituasjon.

Det er trangt på alle fronter, alt må veies mot hverandre, personell, ressurser og materiell (etterslep – særlig på bilparken), skriver fagforeningen. De mener også de har en sårbar etterforskningskapasitet.

Politijuristene:

Det er litt magert over hele linja etter reformen, ifølge de tillitsvalgte. Både på etterforskning-, påtale- og ordenssiden. De har fått mange nye krav og oppgaver, blant annet kursing og tilrettelagte avhør, men ikke flere ressurser. Avhør bli tatt, men sakene blir liggende etterpå. De har restanser og økning i antall anmeldelser på seksuelle overgrep, melder fagforeningen.

Restanser er saker som ikke er ferdig behandlet. Både de det jobbes med og de det ikke jobbes med.

Tilrettelagte avhør er avhør som tas av vitner under etterforskingen og som tas opp på video. Et tilrettelagt avhør skal ifølge forskriften, sikre at etterforskingen og straffeforfølgningen i saker der vitnet er barn eller en særlig sårbar voksen gjennomføres på en måte som tar hensyn til vitnets sårbarhet.

Svar fra politiledelsen:

– Politidistriktet deler fagforeningens oppfatning. Agder politidistrikt foretar i dag tøffe prioriteringer på grunnlag av de økonomiske rammebetingelsene. Spesielt kravet vi har til effektiviserings- og avbyråkratisering er krevende for politidistriktet, sier fungerende politimester Terje Kaddeberg Skaar i Agder politidistrikt.

– Agder politidistrikt har ikke et restanseproblem på straffesaker generelt. Distriktet leverer i forhold til riksadvokatens måltall. Distriktet har for øvrig hatt enkeltsaker som har blitt liggende for lenge. En prioritert saksportefølje som seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner har hatt en stor økning de siste årene.

– Innføringen av tilrettelagte avhør av mindreårige har økt markant og har medført et betydelig behov på dette fagfeltet. En konsekvens av dette er at saker ikke har hatt den nødvendige fremdriften. Politidistriktet har tatt grep for å redusere denne saksporteføljen og har langt på vei lykkes med det, sier politimesteren.

Oslo

Politiets fellesforbund:

De har flere ganger den siste tiden vært ute i media angående ressurssituasjon og situasjonen på Vestli og Holmlia blant annet.

Også politimesteren i Oslo har sagt at distriktet trenger økte midler – det er sjelden at politimesterne gjør dette, skriver fagforeningen. I november sier de at de fikk beskjed om å henlegge mindre alvorlige saker på grunn av kapasitetsutfordringer.

Politijuristene:

Politijuristene er blant annet bekymret for at kapasiteten til å behandle saker med tilrettelagt avhør (TA) med barn er for liten. Det er også alvorlig at manglende kapasitet på etterforskningssiden knyttet til TA medfører at voldtektssaker med kjent gjerningsmann blir liggende på vent, skriver de tillitsvalgte.

• Les om tilrettelagt avhør her.

De mener at de nå i større grad enn tidligere ser at deres medlemmer søker seg ut av politidistriktet for å få økt lønn og mer forutsigbar arbeidsbelastning.

Svar fra politiledelsen:

– Oslo politidistrikt er midt i en stor omorganisering og over en periode har vi ikke klart å opprettholde samme produksjon, helt i tråd med hva som er kjente konsekvenser av reform. Samtidig er ressurssituasjonen svært krevende, og årets budsjett stramt. Det utfordrer bemanningsnivået, og våre medarbeidere opplever høyt arbeidspress, sier visepolitimester Bjørn Vandvik ved Oslo politidistrikt.

– Oslo politidistrikt hadde i mange år før reformen et lavt antall restanser. Siden mai i fjor har antallet økt, og for mange saker blir liggende for lenge. Dette jobber vi nå aktivt for å få ned, og har satt i gang flere tiltak, for eksempel et eget restanseprosjekt. Vi arbeider også med å forbedre samhandlingen mellom ulike enheter og faggrupper.

Øst

Politiets fellesforbund:

I midten av juni uttalte de tillitsvalgte seg blant annet til NRK om at de var underbemannet på operasjonssentralen og at politiet selv også hadde problemer med å få kontakt med sentralen. NRK har tidligere fortalt at den nye operasjonssentralen i mai og april, ikke klarte å besvare nødanrop til 112 innen fristen.

Politijuristene:

Deres erfaring er at politireformen har medført at flere saker nå får lengre liggetid i politidistriktene. Særlig gjelder dette de tyngste og alvorligste sakene innenfor seksuelle overgrep og organisert kriminalitet, skriver de tillitsvalgte.

Det har skjedd en høy grad av turnover det siste året, særlig gjelder dette blant påtalejuristene med lengst erfaring og høyest kompetanse, ifølge fagforeningen. Når arbeidspresset blir uforsvarlig høyt på de gjenværende, er det enkelt å søke seg ut av etaten til andre jobber som er bedre betalt, skriver de.

Høy turnover betyr at mange ikke blir lenge i jobben og at det er stor utskiftning.

Svar fra politiledelsen:

– Vi kan alltid ønske oss at vi hadde flere stillinger, men vi må forholde oss til de rammebetingelsene vi har fått, sier politiinspektør Mona Hertzenberg som er påtaleleder i Øst politidistrikt.

– Distriktet har de siste to årene slitt med høy turnover, både blant jurister og etterforskere. Dette medfører ressurslekkasje og lavere effektivitet. Vi opplever også at det har blitt vanskeligere å rekruttere kvalifiserte medarbeidere til enkelte fagområder.

– Det er riktig at vi har for lang saksbehandlingstid i straffesakene. Både saksbehandlingstid og antall uavgjorte saker har dessverre økt betydelig det siste året.

Sør-Øst

Politiets fellesforbund:

«Det er krise i hele distriktet», var en av overskriftene da tillitsvalgte slo alarm i media i juni. Meldinger kommer ikke lenger inn til politiet, og vi sliter med restanser overalt. Tillitsvalgte har vært ute i blant annet NRK, Dagsavisen og i sitt eget fagblad Politiforum.

"Som hovedverneombud i et av landets største politidistrikt, anser jeg nå tiden inne for å varsle om en farlig utvikling innenfor etaten", skrev hovedverneombudet selv i en kronikk.

Politijuristene:

Ifølge de tillitsvalgte, har ikke reformen medført særlig mye lengre i liggetid på sakene i Sør-Øst politidistrikt, ennå. De mener de nå står i en krevende situasjon, hvor svært mange erfarne politiadvokater har sagt opp sin stilling, dette gjelder i hovedsak i Buskerud.

De startet ikke opp med felles straffesaksinntak (FSI) før nå 1. juni, og her er det 9 erfarne jurister som har gått over. Altså blir det nå en tid fremover mange nye og uerfarne politiadvokater, og det forventes at liggetiden på sakene vil gå opp, skriver de tillitsvalgte.

Svar fra politiledelsen:

Visepolitimester i Sør-Øst politidistrikt, Steinar Kaasa, viser til de svarene han gav da saken ble omtalt i media i juni.

– Vi har store økonomiske behov, og vi skulle gjerne hatt mye mer penger. Det tror jeg er felles for de fleste lederne i politiet. Samtidig må vi forholde oss til de økonomiske rammene vi har, sa Kaasa til NRK da.