Hopp til innhold

– Vi var innestengt på båten, og vi var omringet av tragedien

I NRKs minnekart kan du dele ditt minne fra 22. juli med folk i resten av landet. Her er noen av historiene.

Minnekart

Paula Mikalsen var på jobb på Hurtigruta under 22. juli. Hun har delt opplevelsen sin gjennom NRK.nos minnekart.

Paula Mikalsen

Paula Mikalsen var på Hurtigruta 22. juli.

Foto: Privat

– 22. juli jobbet jeg på en av Hurtigrutene. Jeg hadde akkurat tatt pause da venninna mi ringte og sa at en bombe hadde gått av i Oslo. Jeg trodde ikke på henne først, men da jeg så nyhetene ble jeg lamslått.

Paula Mikalsen (22) var utenfor norskekysten da terroren inntraff i fjor. Hun beskriver følelser som går igjen i historiene i NRK.nos minnekart. Men for henne gjorde det å være innesperret om bord på en båt situasjonen enda mer skremmende.

– Etter en stund tikket det inn forferdelige nyheter om skyting på Utøya. Jeg ble med ett veldig vár på at vi ikke kunne skru av det ene fjernsynet, slik at hver pause måtte vi enten snu ryggen til, eller stirre ned i matfatet for å ikke miste apetitten.

– Vi var 'innestengt' på båten, og vi var omringet av tragedien. Vi la armene rundt hverandre, selv om vi ikke hadde blitt godt kjent, og vi gråt for Oslo, Utøya og Norge.

I Danmark

Kristofer Olai Ravn Stavseng

Kristofer Olai Ravn Stavseng var på ferie i Danmark 22. juli.

Foto: Odin Hørthe Omdal / NMU

–Vi var i Danmark for å vitje mormor og morfar. Syster mi fekk ei melding frå kjærasten sin: 'Det har gått av ei bombe i Oslo'.

Minner fra hele verden er kommet inn gjennom NRKs minnekart for 22. juli. Selv om de fleste minnene er skrevet fra ulike steder i Norge, så er det mange sommerferierende som også har delt sine minner. Kristofer Olai Ravn Stavseng er en av disse.

– Nei, tenkte eg, no har det hendt med vesle Noreg òg. Eg sprang til fjernsynet for å finne ut meir. Som reportasjen i TV-avisen rulla, pløygde ei kjensle av vonløyse og surrealitet seg gjennom hugen min.

  • Les hans minne her, eller se hele minnekartet her!

– Aldri hadde eg trudd, at eit åtak i Noreg ville råke så hardt og smertefullt. Kvil i fred, offer for Breivik. De skal for alltid minnast! "

Mister broren på Utøya

– Da klokken nærmet seg 18:00 ringte min bror til pappa og fortalte at han gjemte seg i vannkanten på Utøya. Jeg satt på rommet mitt, men da jeg gikk ned så fortalte mamma og pappa meg om samtalen de hadde hatt med Torjus.

Maren Blattmann

Maren Blattmann var hjemme i Kristiansand 22. juli.

Foto: Privat

Maren Blattmann mistet broren Torjus Jakobsen Blattmann på Utøya 22. juli. Opplevelsen har hun delt med hele det norske folk gjennom NRKs minnekart.

– Jeg skjønte ikke helt hvordan jeg skulle reagere, jeg var forvirret og redd. Han hadde sagt 'Pappa, pappa! De skyter på oss! hva skal vi gjøre. hva skal vi gjøre?'...

Hun er en av flere tusen mennesker fra hele verden som har bidratt til minnekartet. Hun forteller at besteforeldrene passet på henne mens moren og faren dro til Sundvolden.

– Jeg trodde hele huset skulle rase

Møllergata 22. juli

Knuste glassruter og kaos møtte Asle Sørland da han gikk ut i Møllergata.

Foto: Asle Sørland

Asle Sørland på jobb like ved regjeringskvartalet da bomben gikk av 22. juli. I NRKs minnekart forteller han hvordan det var å være så nær bomben som gikk av.

– Jobber i bygget som er nærmeste nabo til R4. Kjente først sjokkbølgen. Var som å få 220V i seg. Så kom lyden av takras. Så knuste ALT glasset rundt meg.

Sørland var rask til å komme seg ut av huset, og fant fram kameraet. Han har dokumentert stemningen i Møllergata i minuttene etter bomben i et eget bildegalleri.

– Trodde huset skulle rase, så sprang ut i Møllergata. Men stoppet opp på vei ut. Heldigvis. Det var bra, for der såg eg bare en hvit vegg av glass. Så kom stillheten. Så kaos!

Sovnet i Stockholm med «God natt, kjære Oslo» i bakgrunnen

– Det som skulle vært en romantisk langweekend for to Osloborgere i Stockholm ble til innstuing på hotellrommet med tven på.

Slik begynner minnet til Siv Iren Gjermstad-Timraz.

Siv Iren Gjermstad-Timraz

Siv Iren Gjermstad-Timraz var på ferie i Stockholm 22. juli.

Foto: Privat

– Vi fikk en telefon mens vi tok en is i Gamla stan med spørsmål om vi var ok. Vi var selvfølgelig ok, vi var jo på tur til Stockholm!

Hun har delt sine minner fra den skjebnesvangre dagen gjennom NRKs minnekart for 22. juli. Selv om hun var langt borte fra både hjembyen Oslo og Utøya, så var det hendelsene hjemme som preget ferien til det unge paret.

– Det å se byen vår så sårbar og ødelagt var tungt og vi hadde begge dårlig samvittighet for at vi ikke hadde vært hjemme og 'passet på' byen vår. Vi sovnet tilslutt motvillig med Lillebjørn Nilsens sang «God natt, kjære Oslo» på repeat i bakgrunnen.

Jobbet på Oslo sentralstasjon

– Var på jobb som vekter på Oslo S da jeg hørte et voldsomt smell. I et millisekund trodde jeg det var tordenvær, men skjønte raskt at det dreide seg om en eksplosjon.

Fabian Kjenner

Fabian Kjenner var på jobb da bomben i Oslo gikk av.

Foto: Privat

I alt har flere tusen mennesker vært inne og delt sine minner fra 22. juli på NRKs minnekart. Fabien Kjenner, en vekter som jobbet på Oslo sentralstasjon, er en av disse.

– Først trodde jeg det var ved stasjonen et sted, men så fikk vi melding fra Vaktsentralen om at det kom fra Regjeringskvartalet, og at det var en bombe.

Minnene kommer fra hele verden, men det har vært spesielt mange som ønsker å dele sine opplevelser fra hovedstaden. De fleste av disse var så nære bomben at de var i stand til å høre det enorme smellet.

– Kommer aldri til å glemme engstelsen for at det kunne være flere bomber, bland annet rundt Oslo S, skriver Kjenner.

Løp for å redde livet

– Jeg var i gangen i Kafebygget og pratet i telefonen da jeg hørte skudd.

Meldinger fra hele verden er kommet inn i NRKs minnekart for 22. juli. Noen var på ferie i fjerne himmelstrøk, men Tore Remi Christensen opplevde terroren på kroppen.

Tore Remi Christensen

Tore Remi Christensen opplevde terroren på nært hold.

Foto: Privat

Han var på Utøya da skuddene falt, og har delt sine opplevelser med det norske folk gjennom kartet.

– I kaoset som fulgte løp jeg mot lillesalen for å komme ut på teltplassen, men det ble skutt rett utenfor. Derfor løp jeg i løpet av et brøkdels sekund inn ved toalettene og i en bås.

Sammen med fem andre gjemte Christiensen seg i en toalettbås mens de ventet på politiet. Han forteller om sterkt samhold mellom de som gjemte seg sammen, men også hvor forvirrende det var å være midt i stormens øye.

– Jeg var skremt og forvirret, men ble fortløpende oppdatert på situasjonen utenfra via sms.

På tv i sibir

Noen av historiene er fra selve terrorområdet, mens andre var langt hjemmefra da det verste terrorangrepet siden krigen fant sted i Norge. For 25 år gamle Anne var det vanskelig å vite hva som skjedde da hun så nyhetene på en liten kafe i Yakutsk i Sibir.

– På en liten, dårlig tv i en elendig Sibirsk kafé, omtrent midt på natten, så vi plutselig at noe i Norge var hovednyheten, skriver hun på minnekartet.

Nyhetene var på russisk, og sammenhengen var ikke lett å forstå.

– Med mitt dårlige russiske ordforråd oppfattet jeg bare ordene øy og død. Det er den mest uvirkelige opplevelsen jeg har hatt, skriver hun.

Antok det verste

227 minnakart

Andreas Nieuwejaar befant seg på fartøyet Libas 22. juli.

Foto: Privat

Da bomben smalt fredag ettermiddag 22. juli, var det få som visste at det skulle prege og endre en hel nasjon og en hel verden i lang tid.
Mange var på ferie, og opplevde sorgen i hjemlandet langt borte.

27 år gamle Andreas Nieuwejaar var til havs med Havforskningsintituttet på jobb som avdelingsingeniør den fredagen. Om bord på skipet «Libas» sov han seg gjennom en frivakt da terroren traff Norge.

– Kom opp på bro etter å ha sovet på frivakt, og ble møtt av folk som snakket om bomber i Oslo og drap på Utøya. Trodde at jeg drømte. Alt var helt uvirkelig, skriver han på minnekartet.

Han visste at han hadde kjente på Utøya, og håpet at de hadde klart seg.

– Det var mange bekjente som var på Utøya, og det tok noen dager før jeg så noen tegn på at de var i live, i hovedsak via Facebook, skriver han til NRK.no.

Det ble også klart etter en stund at en av dem enda ikke var gjort rede for, og Nieuwejaar antok hele tiden det verste.

– Dessverre viste det seg at en av mine venner var et av dødsofrene på Utøya.

Nieuwejaar beskriver det som fortvilende å være langt ute på havet i en slik situasjon, men det ble ingen endringer på toktet han og resten av mannskapet var på.

– Vi måtte fortsette toktet som planlagt, men det var en rar stemning om bord. Alle satt samlet i tv-stuen for å få med seg mest mulig om saken på nyhetene, og vi sjekket nettavisene så ofte vi kunne for å følge utviklingen i saken.

Minnekart

Andreas Nieuwejaar er en av over 1000 som har delt sin historie fra 22. juli på minnekartet.

Foto: NRK/privat / NRK

Dediserte låt

En annen som har delt sin historie er Tuire Helena på 34 år. 22. juli befant hun seg på Saimaa Open Air-festivalen i Rauha i Finland.

Festivalen som startet fredag 22. juli hadde mange kjente band på lista, og det var først da det tyske bandet Scorpions entret scenen at flere ble klar over hva som hadde skjedd i nabolandet.

– Vi hørte jo ingen nyhetssendinger på festivalområdet, så de fleste hørte vel om det hele fra Klaus Meine, vokalisten i Scorpions, som dediserte låta «The Good Die Young» til ofrene, skriver Keinänen.

Hun leste om bomben på Facebook-oppdateringer og sms.

– Følte seg maktesløs

Keinänen er ikke den eneste som var utenfor Norges grenser da bomben smalt. Folk har delt sine minner fra Sør-Afrika, Australia, Japan i øst, Alaska i vest og Svalbard i nord, og over 1000 har nå skrevet på kartet.

En annen som befant seg langt nord var Hans Erik Lindbom på 53 år. Han var på jobb med en film om Nansen på Grønland.

– Vi var tre fra Norge som ble oppdatert på nett og forsinket tv-sending. Grønlenderne var veldig omtenksomme og det ble flagget på halv stang i Nuuk. Vi følte oss ganske maktesløse, skriver han.

I Kina satt 24 år gamle Alf Butenschøn Skre på ferie, og opplevde full forvirring. I et land hvor det er strenge restriksjoner på Facebook-tilgang og internett.

– Forvirringen var komplett, ettersom vi var på ferie i Kina. Facebook og de fleste ikke-kinesiske medier var blokkert på vår internettforbindelse, og de første meldingene om hva som egentlig hadde skjedd kom direkte fra berørte venner i Norge, etter midnatt Beijing-tid.

Han skriver videre at det var en sterk opplevelse.

– Det var også sterkt å oppleve veldig ektefølt sympati fra kinesere som vi kom i prat med under resten av reisen, og hvordan bilder fra Oslo og Utøya og portrettet av en blåøyd gjerningsmann dominerte nyhetsbildet i kina de påfølgende dagene, skriver han.

Mange i Oslo

Det var også mange som opplevde marerittet tett på kroppen i Oslo.

49 år gamle Anne var på jobb rett ved regjeringskvartalet den ettermiddagen.

– Var på jobb i 8. etg, med utsikt rett mot regjeringsbygget da det smalt. Tenkte med en gang bombe og skjønte jeg hadde rett da jeg så skyen som helt dekket bygget. Var spent på hva jeg ville se når skyen lettet; om bygget fortsatt sto der.

– Det var uvirkelig først, ønsket å vite mest mulig, og så tenkte jeg på alle de som måtte være drept og skadet, og så tenkte jeg at det var tryggest å komme seg ned på gateplan og dra hjem. Mye knuste glass og knuste vinduer også lenger vekk fra bomben enn der jeg var på jobb, så jeg tenkte at jeg var heldig.

Hvor var du 22. juli? Del dine minner på minnekartet her.

Minnekart ordsky

På minnekartet er det også en ordsky med de ordene som blir brukt mest i kommentarene.

Foto: Skjermdump / NRK

AKTUELT NÅ