Leon (23) ble radikalisert på gutterommet

– Det er veldig lett å kjøpe det verdenssynet de selger, sier Leon. Han kvittet seg med de høyreekstreme holdningene og er i dag 2. nestleder i Unge Høyre.

Leon Solve Mossing Knudsen

ENDRET HOLDNINGER: Leon ble radikalisert sommeren før han begynte på videregående.

Foto: Karl Biehl / NRK

Leon Solve Mossing Knudsen var politisk interessert som ung og fant mye han likte i programmene til SV, Arbeiderpartiet og Høyre.

Som 13-åring ble han medlem i Unge Høyre. Men da Leon flyttet før videregående skjedde det en radikal endring i hans politiske holdninger.

– Jeg har alltid gamet mye, men begynte da å oppsøke gamingforumer, hvor man sendte memes til hverandre som starter som vitser, men som etterhvert har en politisk undertone.

Han forteller at han deretter begynte å oppsøke utenlandske, alternative nettsteder for å utfordre det verdenssynet han selv hadde.

Timene alene på gutterommet ble mange de lyse sommerdagene mellom ungdomsskolen og videregående.

Tankegodset ble mørkere.

Trodde det var for sent å snu

– Det var da nye radikale tanker om hvordan verden hang sammen begynte å skyte fart. Det var jeg som var offeret i enhver sak. Om det handlet om overgrepsstatistikk, urettferdighet eller rasisme, så var det jeg som ung hvit mann som var offeret, sier han.

Leon mener han ble radikalisert uten at han skjønte det. Som ung mann som følte på utenforskap var han ekstra sårbar.

– Det er veldig lett å kjøpe det verdenssynet de selger, mener den unge politikeren.

Leon erkjenner at han stilte seg spørsmål han aldri hadde tenkt på. Hvem er det som styrer verden? Hvem er ute etter å ta oss og hva må man gjøre? Hva må man gjøre med at man ikke har noen seriøse politiske partier i Norge som ønsker å ta en kamp som er nødvendig?

– Man merker det ikke når det skjer, men man begynner å merke det når man er der. Da trodde jeg det var for sent til å snu, sier Høyre-politikeren.

I ettertid anslår han at det gikk et drøyt halvår fra han ble radikalisert til han kom seg ut av det igjen.

LEON SOLVE MOSSING KNUDSEN, 2. nestleder, Unge Høyre

Heldigvis kom jeg meg ut av det, sier Leon. I dag er han 2. nestleder i Unge Høyre.

Foto: NRK

– Møter aldri motstand

I dag er Leon 2. nestleder i Unge Høyre, men han hadde lite kontakt med partivennene da han ble radikalisert.

Da han stilte på partimøter igjen var meningene så ytterliggående at de ble avfeid som vitser og «sjokkhumor» av ungdomspolitikerne.

– Det kan starte med kritikk av Israel, for eksempel. Det kan gå hele veien til fornektelse av holocaust, sier Knudsen, som ler oppgitt når han tenker tilbake på tankene og holdningene i forumene.

Da han ikke fikk gehør for sine radikaliserte tanker trakk han seg unna ungdomspartiet.

Det var rart for en ung, forvirret mann å oppleve at de andre ikke så den verden han så, sier Leon.

Han vendte tilbake til «ekkokamrene» for å få støtte i radikale og ytterliggående tankerekker uten at noen lo.

– Høyreradikale på internett vil ha så mange som de kan. Der er det alltid total støtte og man møter aldri motstand. Når man søker bekreftelse som ung mann er det deilig å komme hjem fra skolen og oppleve at alle støtter deg, sier han.

Fra gata til gutterommet

– Dette er typisk for den nye formen for radikaliseringsprosess slik det foregår i dag, sier Tore Bjørgo om Leons historie.

Han er professor ved Universitetet i Oslo (UiO) der han leder «Senter for ekstremismeforskning».

Bjørgo har studert ekstremistmiljøer i over 30 år. Tidligere var det fysiske grupper som fanget opp sårbare ungdommer og tilbød fellesskap og identitet. De miljøene har forsvunnet fra gata i Norge. Nå finner de sine fellesskap på nettet, sier Bjørgo.

– Spillverdenen har vært et av stedene som brukes til rekruttering, der rasistiske ideer og drøye ting serveres, ofte ikledd humor. Det leder så over til mer spesialiserte politiske nettfora.

Tore Bjørgo

EKSPERT: Tore Bjørgo har forsket på ytterliggående miljøer i flere tiår og sett hvordan radikaliseringsprosessen har skiftet arena fra gata til gutterommet.

Foto: Siri Vålberg Saugstad / Siri Vålberg Saugstad

«Hvite menn er utryddingstruede»

Når han ser på forumer og nettsteder der han ble radikalisert i dag er det med forakt. Men det er ikke dataspill og gaming som er problemet, understreker Leon. Det er den ene personen du møter som har dårlige intensjoner.

– Man har ikke helt kontroll på hvor skillet mellom humor, gaming og politikk går. Det er lett å bli lurt, sier politikeren.

Vendepunktet, og veien ut av det radikale miljøet, kom takket være foreldrene.

Randi og Leon

DISKUSJONER: Leons mamma Randi utfordret sønnen på hans ytterliggående tankegods.

Foto: NRK

Han ble alltid stilt konstruktive spørsmål om sine ytterliggående holdninger hjemme. De vendte ham ikke ryggen. Det var viktig for å snu radikaliseringsprosessen, mener han.

Om jeg for eksempel sa til mamma: Hvite menn er utryddingstruede. I stedet for å avfeie det, spurte mamma: Hvor har du det fra? Etter å ha stått på barrikadene for det verdenssynet begynte jeg å innse at man ikke har dekning for det, sier han.

Bekymret mamma

– Det har alltid vært fantastisk å diskutere med Leon. Men da han ble 15–16 endret det seg, det var en slags mørk understrøm i argumentasjonen, sier Leons mamma, Randi Kristin Mossing.

Sønnen gikk fra å være en åpen, empatisk gutt som undret seg over mye, til å lukke argumentasjonen hun kaller en «gjørmete masse».

Bekymret over sønnens synspunkter lurte Randi på hvor han hadde fått tankegodset fra, og hva hun kunne gjøre.

Randi Kristin Mossing

SNAKK SAMMEN: Randi Kristin Mossing valgte åpenhet og debatt for å komme sønnens ekstreme holdninger til livs.

Foto: NRK

Utfordret sønnens tankegods

Nøkkelen var å åpne døren til ekkokammeret sønnen befant seg i og slippe ham ut gjennom samtaler.

Randi sier hun prøvde å lytte med respekt og åpenhet og valgte å utfordre sønnens tankegods med konkrete spørsmål.

– Jeg hadde lyst til å si nå er du helt på jordet, men valgte å ta de lange debattlinjene isteden. Vi utfordret ham på en mild og ivaretagende måte, slik at han ikke ble dyttet vekk.

I likhet med sønnen råder hun familier i samme situasjon til snakke sammen på en positiv måte uten å dømme. Foreldre må være til stede og følge med på endringer.

– Førstelinja er hjemme. Vi kan godt snakke om samfunnet, de store linjene og handlingsplaner, det er mange måter å løse det på. Men på individnivå må det løses hjemme, mener Mossing.

NRK har fjernet en setning fra en tidligere versjon av saken, hvor Knudsen sammenliknet nettstedene han besøkte med Resett og Document.no. Formuleringen er fjernet for å unngå misforståelser, siden det var internasjonale nettsider han var på.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger