NRK Meny
Normal

Leksehjelp jevner ikke ut forskjeller

Leksehjelp i barneskolen er ikke med på å utjevne sosiale forskjeller. Det er snarere tvert i mot, viser en ny rapport.

Simen Holmen øver på leseleksa under leksehjelp på Tjensvoll skole i Stavanger

LEKSEHJELP: Simen Holmen i klasse 3A ved Tjensvoll skole i Stavanger øver på leseleksa under leksehjelp på skolen.

Foto: Marte Skodje / NRK

Leksehjelpordninga skulle minske forskjellene mellom skoleflinke og mindre flinke, mellom fattig og rik, og mellom unger av foreldre med høy utdanning og de med lav utdanning.

Marie Louise Seeberg, forsker ved NOVA

FORSTERKES: De svake elevene kan bli liggende enda lenger bak, mens de sterkeste kommer enda lenger foran, sier forsker Marie Louise Seeberg.

Foto: NOVA / H. Monfared

Elisabet Dahle

VIL VENTE: Statssekretær Elisabet Dahle i Kunnskapsdepartementet venter på en sluttrapport om leksehjelpordninga.

Foto: Kunnskapsdepartementet
Men i en delrapport fra forskningsstiftelsen Nova heter det at forskjellene snarere er blitt større enn mindre.

– Det ser ut til at en viktig effekt kan bli at de svake elevene blir liggende enda lenger bak, mens de sterkeste kommer enda lenger foran, sier forsker Marie Louise Seeberg til NRK.

Ikke mindre forskjeller

Det blir lett slik at de flinke klarer seg, og at de dårlige faller igjennom, bekrefter hun.

– Altså at de sosiale forskjellene øker?

– Det er kanskje litt sterkt å si det. Dette er en liten bit av skolen, som er et veldig stort maskineri. Men det er lite som tyder på at denne ordningen bidrar til å minske de sosiale forskjellene, forklarer Seeberg.

I Kunnskapsdepartementet trøster statssekretær Elisabet Dahle seg med at svakhetene med leksehjelpordninga foreløpig bare påpekes i en delrapport.

– Men likevel er det en pekepinn, og dette er noe vi kommer til å se nøye på fremover. Jeg avventer de endelige konklusjonene til vi får en sluttrapport våren 2013, sier Dahle til NRK.

Saken fortsetter under bildet

Det kan være 32 elever på en voksen når det er leksehjelp på Tjensvoll skole i Stavanger

FÅ VOKSNE: Det kan være 32 elever på én voksen når det er leksehjelp på Tjensvoll skole i Stavanger.

Foto: Marte Skodje / NRK

Én hjelper 32

På Tjensvoll skole i Stavanger synes de det er vanskelig å kalle det leksehjelp når én voksen skal hjelpe 32 elever. Miljøarbeider Merete Bjorheim Bøe samler derfor elevene til «leksegruppe».

Simen Holmen går i tredjeklasse og synes det er fint å få leksene unnagjort før han får fra skolen, og han synes han får hjelp hvis han trenger det.

Miljøarbeider Merete Bjorheim Bøe ved Tjensvoll skole i Stavanger gir leksehjelp

HJELPER: Miljøarbeider Merete Bjorheim Bøe ved Tjensvoll skole i Stavanger gir leksehjelp.

Foto: Marte Skodje / NRK

– Av og til må jeg rekke opp hånden litt lenger, siden det er mange her, sier Holmen til NRK.

Jakob Saga Holmen i fjerdeklasse sitter med matteleksa:

– Det er bedre at jeg får hjelp, i alle fall. Da føler jeg at jeg kan det, forteller Holmen.

Svake må sitte dobbelt

Miljøarbeider Bøe synes jevnt over at elevene er greie og flinke.

– De flinke klarer seg og får tiden, muligheten og anledning til å gjøre det, slik at det er klare til aktiviteter etter skolen. De andre må sitte dobbelt hjemme i tillegg fordi de ikke har fått gjort det her, forteller miljøarbeideren.

Anna Elisabeth Lønningdal, avdelingsleder ved Tjensvoll skole, synes ikke leksehjelp-ordninga virker helt som den skulle.

– Hensikten var vel at den skulle utjevne de sosiale og faglige forskjellene. Men i og med at de faglig svakeste elevene ikke er her, og de tospråklige stort sett heller ikke er her, er jo ikke hensikten oppnådd, konstaterer Lønningsdal.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger