Leieprisene presses oppover i flere norske byer – helt flatt i Oslo

Langt færre utleieannonser gir prispress i flere byer. Samtidig går utleieprisene ned i Nord-Norge. Nå etterlyses det bedre reguleringer av det private utleiemarkedet.

Balkonger i en boligblokk i Oslo

Utleieprisene øker kraftig i mange steder av landet.

Foto: Hallvard Norum / NRK

Ferske tall fra Finn Eiendom viser en kraftig økning i leieprisene i mange av Norges største byer.

Det er samtidig langt færre utleieboliger å kjempe om. Tallene fra Finn viser en nedgang på hele 9 % i antall utleieannonser sammenlignet med samme periode i fjor.

Christian Rasmusssen i utleieannonsør-tjenesten Hybel.no melder at de har hatt en annonsevekst på 25 prosent dette året, og han tror selv at det forklarer Finn.no sin betydelig nedgang.

Jørgen Hellestveit er produktdirektør i Finn eiendom, står bak tallene. Han mener studenter på boligjakt drar opp trafikken.

– Det har vært god aktivitet på leiemarkedsplassen vår også i juli. Trafikktallene våre viser en det i forrige uke ble en vesentlig trafikkøkning og det kan tyde på at det er mange studenter som nå snur seg rundt for å få tak i leiebolig.

Jørgen Hellestveit, Markedsplassdirektør eiendom

Jørgen Hellestveit, produktdirektør i Finn eiendom.

Foto: Caroline Roka / FINN

Byene Stavanger, Trondheim, Bergen og Kristiansand skiller seg ut med store hopp i leiepriser sammenlignet med juli i 2020.

Leiepriser på Finn

Snitt annonsert leiepris på Finn.no

Endring vs juli 2020

Stavanger

10.506

9,7%

Trondheim

9.385

8,4%

Bergen

9.209

7,4%

Kristiansand

8.081

7,3%

Drammen

10.493

4,8%

Oslo

12.395

0,2%

Bodø

8.354

-2.1%

Tromsø

9.555

-4,4%

Flatt i Oslo, nedgang i nord

Til tross for høy vekst mange steder, er veksten i hovedstaden tilnærmet stagnert.

Det siste året har eiendomsprisene skutt i været i hovedstaden, men det ser ikke ut til å ha dratt med seg leieprisene oppover.

På Finn er leieprisene kun 0,2 prosent høyere enn i juli fjor. Den marginale veksten kommer overraskende på Hellestveit, ettersom det i juli var lagt ut 11 % færre boliger på markedet enn på samme tid i fjor.

– Mye skulle tilsi at prisene i Oslo skulle øke, men det har det altså ikke gjort, basert på våre tall.

Samtidig skiller de største byene i Nord-Norge seg ut med et prisfall. Byene Bodø og Tromsø har nedgang på henholdsvis 2,1 % og 4,4 %.

Koronafall i Oslo

Sjeføkonom Nejra Macic mener etterpørselen etter utleieboliger er lavere som følge av at det er færre arbeidsinnvandrere.

Nejra Macic

Nejra Macic, sjeføkonom i Prognosesenteret.

Foto: Pressefoto / Prognosesenteret

– Blant annet har arbeidsmarkedet blitt mest negativt påvirket i Oslo, og de yrkesgruppene som har opplevd størst økning i arbeidsledigheten er de samme gruppene som er overrepresentert på leiemarkedet, sier sjeføkonom Nejra Macic og fortsetter:

– I tillegg har både studenter og arbeidsinnvandrere valgt å forlate Oslo under pandemien mens det meste var stengt og det har ført til den fallende etterspørselen etter leieboliger og dermed nullvekst i leieprisene i Oslo.

Sjeføkonomen tror etterspørselen er på vei opp i Oslo.

– Det har blitt rapportert fra flere kanter at etterspørselen etter leieboliger i Oslo igjen øker, i takt med at Oslo har åpnet opp igjen. En annen årsak til at leieprisene i Oslo kan øke igjen nå fremover er at det kan se ut som om tilbudet av leieboliger i Oslo har blitt noe mindre fordi flere utleiere har valgt å realisere gevinst denne våren og solgt sine utleieboliger

Et mer sammensatt bilde

NRK har også fått tilgang til utleietall for noen av Norges største byer fra Utleiemegleren, som er markedsledende i utleiemarkedet sammenlignet med andre profesjonelle aktører.

Deres tall forteller en litt annen historie, og gir et mer nyansert bilde av situasjonen.

Blant annet er prisutviklingen på både 2- og 3-roms leiligheter i Trondheim omtrent flat sammenliknet med juli i 2020. I tillegg er det en nedgang på 4,2 % i prisutviklingen på 3-roms leiligheter i Bergen.

NRK har også fått tall fra utleietjenesten Hybel.no. Tjenesten er særlig mye brukt for utleie av rom i bofelleskap, og mindre leiligheter.

Hybel-sjef Christian Rasmussen forteller at prisutviklingen siste året for deres annonser er svak.

Kjempehopp i Stavanger

Byen med størst vekst i leieprisene er Stavanger, ifølge statistikken til Finn.

Snittprisen på leieannonsene i oljebyen er på 10.500 kroner i juli. Det tilsvarer en økning på 9,7 % sammenliknet med juli måned i 2020.

Daglig leder i Utleiemegleren Stavanger, Eirik Hauge, mener mye av årsaken er at flere selger boligen sin fremfor å leie. Det fører igjen til færre boliger på utleiemarkedet.

Daglig leder i Utleiemegleren Stavanger, Eirik Hauge

Daglig leder i Utleiemegleren Stavanger, Eirik Hauge.

Foto: Inviso

– Totalt sett så handler det om at tilbudet av utleieboliger har gått noe ned, fordi det har gått ut en del boliger fra leiemarkedet. Jeg tror det kan forklare litt av årsaken. I hvert fall her i Stavanger.

Hauge understreker at både finanskrisen i 2008 og oljekrisen i 2014 tidligere har bidratt til å dra leieprisene i Stavanger ned, og at prisene siden den gang har hatt en økning.

Etterlyser reguleringer

Mange studenter snur seg rundt for å få tak i leiebolig før studiestart. Rekordmange har fått studieplass til høsten, som også minker studenters sjanse for å få plass i studentboliger.

Helena Haldorsen er leder i Velferdstinget Vest, det øverste studentorganet i Studentsamskipnaden på Vestlandet.

Etter at NRK har forelagt henne tallene fra Finn Eiendom er hun bekymret for prisutviklingen på studentenes vegne.

– Vi synes det er synd, fordi folk trenger et sted å bo. Uansett om de bor i Stavanger, Bergen eller Oslo. Som student så har man i utgangspunktet ikke veldig god råd. Da er man avhengig av å kunne betale en ok leiepris.

Helena Haldorsen, leder i Velferdstinget Vest

Helena Haldorsen, leder i Velferdstinget Vest.

Foto: Velferdstinget Vest

Hun etterlyser nå at myndighetene regulerer utleiemarkedet tydeligere.

– Man ser at man trenger en opprydning i boligsektoren og for det private markedet. Det er ingen konkrete kriterier til hvorfor noen betaler 6000, mens noen kun betaler 4500. Jeg synes det er skremmende at boligpolitikken er så lite strukturert og organisert, avslutter Haldorsen.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger