Slik blir forbudet mot ansiktsdekkende plagg

Forslaget ble presentert av finansminister Siv Jensen (Frp), kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) og forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

– Selv om det er få som bruker burka og nikab i dag, finnes det eksempler på dette. Med et nasjonalt forbud blir det likere og klarere regler for alle, sier Sanner.

Forbudet skal sikre god kommunikasjon i undervisningssituasjoner, heter det i regjeringens forslag.

– Norge er et åpent samfunn der vi er vant til å se hverandre ansikt til ansikt. Dette er særlig viktig i undervisningssituasjoner, barnehager og skoler, sier Sanner.

Barnehager og grunnskole:

I barnehager skal forbudet gjelder de ansatte i hele arbeidstiden.

– Barna har behov for åpen og trygg kommunikasjon. Barna skal ikke omfattes av forbudet. All erfaring tilsier at barn ikke bruker nikab og burka, sier Sanner.

I grunnskolen og på videregående skoler gjelder forbudet både for elever og ansatte, men bare i situasjoner der undervisning pågår.

Forbudet gjelder også i undervisningssituasjoner utenfor skoleområdet, i skolefritidsordningen og leksehjelp.

– Det kan brukes i pauser og friminutter i gangen og skolegården. Men lærere som har inspeksjon i friminuttet kan ikke bruke det, sier Sanner.

Universiteter og høyskoler:

Iselin Nybø (V) presenterte retningslinjene for universiteter og høyskoler.

Studenter, professorer og andre som underviser kan ikke dekke ansiktet når det er forelesning eller annen type undervisning.

– Det er viktig å ramme inn forbudet til å gjelde i undervisningssituasjoner. Det er i stor grad voksne folk som kan ta selvstendige vurderinger om tildekning utenfor klasserom og undervisningssaler, sier hun.

Forbudet skal ikke gjelde i pauser og situasjoner uten undervisning. Det gjelder ikke selvstudium på lesesalen eller i lunsjpauser. Dette er en justering av det første forslaget, som gjaldt hele arbeidstiden og hele institusjonsområdet.

Det er ventet at forslaget vil få flertall på Stortinget. Både Ap, Sp, SV og KrF har tidligere uttalt at de vil støtte et forbud.

Kan miste jobben

Finansminister og Frp-leder Siv Jensen sier at institusjonene selv skal få håndheve forbudet, og at det skal være tydelig hvilke reaksjoner de kan benytte.

– Man skal først forsøke gjennom dialog. Hvis ikke det fungerer, kan man benytte reaksjoner. Den mest alvorlige er i ytterste konsekvens bortvisning. For nyankomne innvandrere kan det innebære stans i undervisningen. Ansatte som bryter reglene flere ganger, kan miste jobben, sier Jensen.

Hun understreker at reaksjonene må være godt kjent på forhånd.

Lokale forbud er fortsatt tillatt, og det gis rom for at de kan være strengere enn det regjeringen foreslår. Oslo kan dermed beholde sitt forbud.

– Et kraftig signal

– Norge er et åpent samfunn hvor vi er vant til å se ansiktene til hverandre. Signaleffekten er viktig. Et nasjonalt forbud vil skape større forutsigbarhet for dem det gjelder, og likhet i hele landet, sier Jensen.

Norge blir det første landet i Norden som innfører et nasjonalt forbud, og Jensen sier til NRK at det handler om å sikre et samfunn hvor man kan se og identifisere hverandre.

– Dette er et kraftig signal om hva vi ønsker skal være grunnleggende signaler i vårt samfunn. Per i dag er det ikke et utstrakt problem, men da er det lettere å innføre et forbud før det blir et problem, sier Jensen.

– Hindrer god kommunikasjon

Forslaget ble sendt ut på høring i juni i fjor, og regjeringen varslet da at de ønsker at forbudet skal omfatte hele utdanningsløpet, fra barnehage og skole og helt opp til universitet og høyskoler.

– Vi ønsker ikke ansiktsdekkende plagg i barnehager, skoler eller universiteter. Plaggene hindrer god kommunikasjon som er avgjørende for at elever og studenter skal kunne lære godt, sa daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Fremskrittspartiets Per Sandberg, som på tidspunktet forslaget ble presentert var fungerende innvandrings- og integreringsminister, skapte reaksjoner med sitt innlegg på pressekonferansen 12. juni.

• Les også: Mener Sandberg bommer om nikab og burka

Nikab og burka

Forbudet skal gjelde plagg som dekker ansiktet, og det nevnes både finlandshette, masker og nikab.

Hijab og luer er ikke omfattet av forbudet. Om burka står det i høringsnotatet at Islamsk Råd Norge opplyser at det er lite trolig at det finnes noen kvinner i Norge som bruker det.

En burka er et afghansk heldekkende kvinneplagg, som skjuler hele ansiktet og har et heklet «vindu» foran øynene. Nikab er også heldekkende, men med en liten åpning slik at øynene ikke er tildekket.

Nøyaktig hvor mange som bruker nikab eller burka i Norge i dag finnes det ikke tall for. Den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk anslo i 2014 at det var et sted mellom 50 og 100 kvinner som brukte ansiktsdekkende plagg i Norge.