Leger bak to bekymringsmeldinger: – Fare for liv og helse

NRK har fått tilgang til en bekymringsmelding som seks leger ved thorax-seksjonen ved Oslo universitetssykehus har sendt til ledelsen onsdag forrige uke. I brevet uttrykker de stor bekymring for den varslende omorganiseringen før sommeren, hvor det er planlagt at hjertekirurgi i all hovedsak skal foregå på Rikshospitalet.

I dag står 200 pasienter på venteliste for å få utført hjertekirurgi ved seksjonen som har ansvar for sykdommer som krever kirurgisk behandling i hjerte, lunge og sentrale blodårer.

– Ved å samle all hjertekirurgi på Rikshospitalet med kun fire ekstra operasjonsøkter per uke, vil man risikere å få et kapasitetsproblem med hensyn til akutt- og hasteoperasjoner. Konsekvensen av dette vil være prognosetap og i verste fall tap av liv hos disse pasientene, skriver legene i bekymringsmeldingen.

Torsdag sist uke ble det kjent at 14 av 24 sykepleiere ved avdelingen har sagt opp sine stillinger.

Legene skriver i bekymringsmeldingen at dette burde være et varsku for avdelingsleder. Mangel på nøkkelpersonell vil i løpet av kort tid ha dramatiske konsekvenser for all planlagt hjertekirurgi.

Får støtte av kollegaer

Også hjerte- og lungeleger ved andre avdelinger er kritiske til omorganiseringen. 11 overleger og avdelingsledere sendte fredag en egen bekymringsmelding som NRK har fått tilgang til. Der skriver de:

– Bekymringen dreier seg om planlagt svekket thoraxkirurgisk tilbud på Ullevål sommeren 2023 og tilbakeføring til normal drift til høsten. Forslaget mangler risikovurderinger for pasientbehandling i samarbeidende avdelinger og utgjør fare for liv og helse, skriver legene i denne bekymringsmeldingen.

Legene som har sendt brevet ønsker foreløpig ikke å kommentere innholdet, men NRK erfarer at det er stor frustrasjon og et raseri over omorganiseringen i begge leirene.

Kun den siste bekymringsmeldingen er besvart, og det på en utilfredsstillende måte, ifølge de undertegnede.

– Tar det veldig alvorlig

Klinikkleder ved Hjerte-, lunge- og karklinikken ved Ous Bjørn Bendz sier at han er kjempelei seg for at så mange sykepleiere har valgt å si opp.

– Det er en stor sorg – rett og slett. Det er bare en positiv ting ved dette, og det er at syv av dem allerede har fått ny jobb i OUS. Men nå rekrutterer vi for harde livet, og det er egentlig en utvikling fra dag til dag. Det er lenge til mai, men tiden går fort, påpeker Bendz.

– I bekymringsmeldingene sier legene at de frykter for pasientenes liv. Hva tenker du om det?

– Alle vi som jobber med hjertesykdommer er engstelige for at pasientene våre skal dø – det ligger i sakens natur. Så da er vår oppgave å jobbe med kompenserende tiltak for at det ikke skal skje. Vi tar øyeblikkelig hjelp først, slik har det alltid vært og slik vil det alltid være, svarer Bendz.

– Hvordan reagerer du på bekymringsmeldingene?

– Jeg tar det veldig alvorlig, og det synes jeg også er den eneste måten å ta det på, sier han.

Tirsdag skal de møte noen av overlegene og seksjonslederne som står bak varselbrevene, mens de på mandag skal møte alle klinikkledere og avdelingsledere, forteller han.

Tøffe omstillinger

Styret i OUS skal vedta de mye omtalte kuttene ved sykehuset torsdag. I en melding på sykehusets interne datanett, som NRK har sett, skriver administrerende direktør Bjørn Atle Bjørnbeth at kravene til omstilling er de samme, til tross for at regjeringen har varslet mer penger til sykehusene.

Dermed går det mot et kutt på 462 årsverk i 2023. Det tilsvarer et kutt på 2,5 prosent.

– Vi står i tøffe omstillinger om dagen, og det blir jobbet hardt for å finne måter å redusere kostnadene våre på, skriver Bjørnbeth.

Foruten regjeringens lovnad 2,5 milliarder kroner ekstra til sykehusene, vil det også komme en kompensasjon for de høye prisene.

Men i budsjettet for i år skriver sjefen ved OUS de ekstra midlene skal gå til å «bedre det økonomiske resultatet».

– Dette tjener ikke hensikten med denne ekstrabevillingen, sier stedfortredende foretakstillitsvalgt Erik Høiskar, og fortsetter:

– Det er veldig frustrerende når det kommer en ekstra bevilgning der det legges opp til at man skal se til å bedre driften og investeringene, at de pengene da ikke brukes.

Ønsker å samle driften et sted

Ledelsen ved OUS ønsker å samordne driften på Ullevål med Rikshospitalet, slik at det blir ett senter for hjertekirurgi på OUS. Det har de ansatte advart mot. Det var TV 2 som omtalte masseoppsigelsene først.

En av sykepleierne som vil slutte, er Stine Molvær Nesseth. Hun er nyutdannet intensivsykepleier, men har bindingstid og har derfor ikke levert oppsigelsen sin ennå.

Seksjonen hun arbeider på har ansvar for sykdommer som trenger kirurgisk behandling i hjerte, lunge og sentrale blodårer. Den ligger på Ullevål sykehus.

– Vi føler at ledelsen ikke hører på de bekymringene vi kommer med. Det er kanskje det verste. Når vi sier at vi er redde for pasientsikkerheten, så føler vi at vi ikke blir tatt på alvor.

Klinikkleder ved Hjerte-, lunge- og karklinikken ved Ous Bjørn Bendz sier at hans oppfatning er at de ansatte har blitt hørt hele veien.

– Det er meldt inn en del ting, som vi har gått gjennom i fellesskap. Så har vi fått på plass det vi kaller for kompenserende tiltak, sier Bendz til NRK.

Hele Ullevål vil bli rammet

Norsk Sykepleierforbund har sendt ut en e-post til sine medlemmer i der de skriver at det «stormer nå rundt hjerte-PO på Ullevål».

Sykepleierforbundet mener at ettersom hjerte-postoperativ avdeling ikke skal driftes ved Ullevål i sommer, men fra Rikshospitalet, vil det påvirke beredskapen til hele Ullevål ettersom viktig kompetanse og beredskap er borte.

Norsk Sykepleierforbund har bedt ledelsen ved OUS om å få se hvilke tiltak som skal ivareta pasientsikkerheten og hvilke planer man har for videre drift av hele thorax-avdelingen på Ullevål fram til sammenslåing.

Gunnar Bovim er styreleder ved OUS. Han synes det er beklagelig at de ansatte ikke er tilfreds med arbeidstilbudene de får på sykehuset.