Prostatakreft er den hyppigste kreftformen blant menn, og rammer over 3500 menn hvert år. Den tidligere gammelmannssykdommen rammer stadig flere yngre menn, og mange oppdager kreften for sent. Som all annen kreft, bør prostatakreft oppdages så tidlig som mulig.
Helsevesenet fraråder testing
Norske menn har verdens høyeste dødelighet av prostatakreft, og den eneste måten å avdekke kreften på et tidlig nok stadium på, er å teste flere menn.
Testen foregår ved å ta en blodprøve som viser mengden av et protein som heter PSA (Prostata Spesifikt Antigen). Høye PSA-verdier kan komme av flere grunner, derfor er det nødvendig med videre utredelse.
Men helsevesenet fraråder menn å teste seg, de mener det vil føre til overbehandling og unødvendige bivirkninger.
Mange vil oppsøke legen for å bli testa, og kreve behandling uansett hva legen tilråder. Når de ikke vil høre på anbefalingene, mener legene det er best å la være å teste seg i det hele tatt.
Verdens høyeste dødelighet
Styreleder i den norske prostatakreftforeninga PROFO, Tor Tausvik, synes legenes praksis er forkastelig, og peker på at mange får stilt diagnosen for sent. Derfor skjønner han ikke legenes innstilling.
Prostata testes med en blodprøve som viser mengden av proteinet PSA.
Som leder av PROFO har han kontakt med mange menn med prostatakreft. Mange av dem forteller om vanskelige møter med helsevesenet, som ofte er lite villige til å teste grundig.
- Jeg snakka med en som hadde symptomer på prostatakreft. Han gikk til legen, og etter undersøkelser kunne legen slå fast at han hadde høye PSA-verdier, som er en indikator på prostatakreft. Men legen mente det var fullstendig unødvendig å foreta nye undersøkelser, og sendte han hjem. Etter to og et halvt år, kom pasienten tilbake og ba om henvisning selv. Da var det for seint, kreften hadde allerede spredd seg, forteller Tausvik.
Her finner du
Informasjonssvikt
Tausvik er skuffa over legene, og mener det norske helsevesenet lider av informasjonssvikt.
- Det virker som legenes praksis er å fortie risikofaren. Vi får beskjed om diagnosen, og en rask gjennomgang av behandlingsmåtene. Men vanlige leger går aldri i dybden, sier han, og mener flere bør bli henvist til spesialist.
Guro Birkeland er generalsekretær i Norsk pasientforening. Hun er enig med Tausvik, og mener legene håndterer problemet på en veldig spesiell måte.
- Det virker som legene har gitt opp muligheten til å kommunisere med pasientene. Legene skal informere om sykdommen, behandlingsmåter og risikoer på en ordentlig og nyansert måte. Det er jo en del av jobben deres, sier hun.
Hun henviser til pasientrettighetsloven, som sier at pasientene har rett på informasjon om diagnosen, behandlingsmåter og risiko på en måte som er forståelig for pasienten.
Gammelmannssykdom
Prostatakreft har alltid blitt sett på som en gammelmannssykdom, og storparten får diagnosen sent i livet, men det er ikke noen unnskyldning for å la være å informere pasienten.
- Er det sånn at hvis du er gammel, har du ikke rett på informasjon, spør Birkeland.
Tausvik reagerer på at legene bruker begrepet ”eldre menn” når de omtaler sykdommen. For selv om gjennomsnittalderen fortssatt er høy, er det stadig flere yngre menn som får diagnosen.
- Vi jobber for at alle menn over 50 år, og i noen tilfeller 40 år, skal ha krav på å få tatt en PSA-test, sier han, og mener helsemyndighetene også må oppfordre til testing.
Men de gjør det stikk motsatte.
Vanskelig å skille
Norske leger er skeptiske til hyppig testing. Men Leder i Norsk urologisk forening, Rolf Høgetveit Hagen, skjønner at folk har forskjellige meninger om temaet, og understreker at det ikke finnes noe fasitsvar på om alle menn skal undersøke seg, eller ikke.
På nåværende tidspunkt er det imidlertid ikke anbefalt at alle tester seg. Hagen peker på at enkelte former for prostatakreft vil utvikle seg så langsomt at det er mulig å leve et langt liv med kreften.
- Vi vet at et stort antall menn har kreftceller i prostata, men for mange vil ikke dette utvikle seg til en sykdom. Problemet er å skille de ufarlige og de farlige formene for prostatakreft fra hverandre, sier han.
Ereksjonssvikten er verre
En Prostataoperasjon kan gi alvorlige bivirkninger.
Foto: Bo Lilledal Andersen / NRKEi behandling av prostatakreft er komplisert. Både strålebehandling, operasjon og hormoner kan gi bivirkninger som ereksjonssvikt og urinlekkasje. Og det kan virke som mange leger mener en hverdag med slike bivirkninger er verre enn en hverdag med kreft.
Hagen bekrefter at bivirkningene bør settes opp mot effekten av behandlingen.
- Jo eldre man er, jo mindre grunn er det til å sjekke seg for prostatakreft. Mange får plagsomme bivirkninger og alvorlige bivirkninger av kreftbehandlingen, og hos eldre menn er det en fare for at bivirkningene vil overskygge en eventuell gunstig effekt av behandlingen, sier Hagen.
Foreløpig finnes det ingen sikre metoder som kan skille mellom kreftformene, men Hagen håper det går an å finne ei løsning ved hjelp av forskning i framtida.
