Dag Bratlid hamrer på tastaturet på hjemmekontoret. Under grå, bustete øyenbryn myser professoren mot journalene på skjermen foran seg en gang til. Var det legenes feil at pasienten ble skadet?
– Mange pasienter har nok fått avvist klagen sin på et ufullstendig grunnlag, sier Bratlid.
Han er en av mange medisinske sakkyndige som jobber for Norsk pasientskadeerstatning. Ekspertene skal vurdere om pasienter som klager på feilbehandling i helsevesenet, har rett til erstatning. Det vanligste er at én sakkyndig vurderer en klagesak, men dersom det er stor tvil kan staten kople på ytterligere ekspertise.
Etter at NRK den siste tiden har satt søkelys på pasienters rettssikkerhet, vil barnelegen nå advare mot systemet han selv er en del av.
– De instruksene vi har er at du kun skal vurdere det som er i ditt eget fagområde. Det medfører at åpenbare feil som du sett i et annet fagområde ikke blir dokumentert, mener Bratlid.
Fått betydelig kritikk
I hylla på hjemmekontoret er det fullt av medisinsk oppslagsverk. Og et velbrukt stetoskop, så klart. Dag Bratlid har over 40 års erfaring som overlege på Rikshospitalet i Oslo og St. Olavs Hospital i Trondheim.
Gjentatte ganger har han forsøkt å varsle nåværende arbeidsgiver - staten - om det han oppfatter som sensur i pasientskadesaker.
Bratlid mener han som lege har god kunnskap om generell medisin som gjelder alle fagfelt, men sier han aktivt blir stoppet fra å påpeke når andre spesialister begår feil.
Dag Bratlid sitt gamle stetoskop – en gang i flittig bruk på Rikshospitalet og St. Olavs Hospital.
Foto: Lokman Ghorbani / NRK– I en fødselsskadesak for eksempel, hvor det er spørsmål om det ble gjort noe galt hos fødselslegen eller skaden skjedde etter at barnet var født.
– Ofte kan jeg ha sett at det ble gitt altfor høye doser av et spesielt medikament, som det er klare regler for hvordan skal gis. Det har jeg fått betydelig kritikk for å gjøre, fordi det er ikke min jobb, sier legen.
Enkelte avslår alle saker
Norsk pasientskadeerstatning har knyttet til seg og betaler nesten 300 medisinske eksperter innenfor ulike fagområder, for å vurdere alle klager som kommer inn fra pasienter.
NRK har bedt om innsyn i de siste vurderingene til 15 av disse sakkyndige. Flere kilder har, uavhengig av hverandre, varslet at de er bekymret for om disse 15 ekspertene er helt nøytrale slik de skal være når de vurderer klager fra pasienter.
Gjennomgangen viser at gruppen med eksperter i gjennomsnitt avslår 8 av 10 saker de behandler. Men enkelte er oppe i en avslagsprosent på 100 – altså alle sakene de vurderer.
– Tragisk for pasientene
1500 pasienter som blir skadet i helsevesenet får erstatning hvert år. Men ifølge Bratlid, som er professor i pediatri, skulle det vært mange flere.
72-åringen sier han gjentatte ganger har forsøkt å varsle arbeidsgiveren om det han opplever som sensur i pasientskadesakene- uten å bli hørt.
– Jeg synes det er tragisk og uheldig, spesielt for pasientene. Alle feil som kan ha betydning skal egentlig dokumenteres i en sakkyndig erklæring, og totalbildet kan få betydning for vurderingen av erstatningsspørsmålet, sier Bratlid.
Staten avviser påstanden
Norsk pasientskadeerstatning, som lønner de medisinske ekspertene og utbetaler erstatning til pasienter, avviser påstanden. Staten fastholder at de som har rett til erstatning får det.
Avdelingsdirektør i NPE Anne-Mette Gulaker fastholder at leger kun skal uttale seg om mulige feil begått innenfor eget fagfelt.
Foto: Arild Sandsvik / NRK– Vi sensurere ikke svarene til sakkyndige. Vi er opptatt av kvalitet i erklæringene. Da er det et viktig prinsipp at sakkyndige uttaler seg innenfor det fagfeltet de er spesialister på, sier avdelingsdirektør i NPE Anne-Mette Gulaker.
– Hvorfor blir det dårlig kvalitet på erklæringene dersom en spesialist uttaler seg om en annen spesialist sine feil?
– Man kan risikere at dette er detaljer som legen ikke har dyp nok kunnskap om. Medisinen blir bare mer og mer komplisert, så derfor må de uttale seg innenfor sitt eget fagfelt der de har best kunnskap, sier avdelingsdirektøren.
Staten er ikke bekymret for om enkelte sakkyndige anbefaler avslag i en stor andel av klagene de vurderer, slik NRKs gjennomgang viser. Avdelingsdirektøren mener at de medisinske ekspertene er objektive og nøytrale, slik de skal være.
– Vi har sett hva dere har kommet fram til, og om det skulle være noe i dette, så har vi selvfølgelig en plikt til å forfølge det.
– Men kommer dere til å gjøre det da?
– Det kan jeg ikke svare det nåværende tidspunkt.
– For mye medhold
Men Oslo-legen er ikke alene om å varsle om svekkede rettigheter for pasientene som klager til Norsk pasientskadeerstatning.
En annen tidligere sakkyndig i NPE, som ønsker å være anonym, sier til NRK at hun fikk tilbakemeldinger fra ledelsen om at erklæringene hennes «tenderte til litt for mye medhold».
– Det ble mer enn en gang sagt at «dette vil utløse en stor erstatningssum», forteller legen.
Den tidligere sakkyndige opplevde det hun kaller utidig innblanding fra statens side. Og mener Norsk pasientskadeerstatning forsøkte å endre resultatene i de medisinske vurderingene.
– De bad ofte om flere tilleggserklæringer. Jeg vet ikke hvorfor – nærmest for å spenne ben under den første, sier den tidligere eksperten som ikke jobber i erstatningsordningen lengre.
Avdelingsdirektør Anne-Mette Gulaker i NPE avviser også disse påstandene.
– Dette kjenner vi oss overhodet ikke igjen i. Vi har ingen interesse i å prøve å diktere et utfall i den enkelte saken. Vi har ingen egeninteresse i den enkelte saken annet enn å sørge for at vi får et riktig resultat, sier hun.
