Lege advarer mot nye tester: Frykter annethvert positive resultat kan være feil

– Folk som mener de har hatt sterke symptomer på en koronainfeksjon og ønsker å få vite om de har gjennomgått den, kan godt ta en av de anbefalte testene. Det vil gi dem en sannsynlig bekreftelse eller avkreftelse på det, sier Sverre Sandberg.

Han er leder i Norsk senter for kvalitetssikring av laboratorieanalyser utenfor sykehuset (Noklus).

Forrige uke sa Sandberg at han ikke anbefalte personer å benytte seg av hurtigtestene som skal påvise antistoffer etter en koronainfeksjon.

Men nå har Noklus gjennomført en ny undersøkelse, der de finner at tre av testene kan være gode nok.

Sandberg trekker frem at testene kun er ment for personer som har hatt tydelige symptomer på en infeksjon.

– Vi trekker disse frem spesielt fordi de gir lite eller ingen «falske positive» resultater. Det betyr at det er lav sannsynlighet for at de gir et positivt utslag hos en person som ikke har hatt koronainfeksjon. Så hvis du tester positivt, er det stor sannsynlighet for at den er rett, sier han.

– Ikke de beste testene

Lege og forsker ved Oslo universitetssykehus, Fridtjof Lund-Johansen, tror testene kan være nyttige for helsepersonell, men råder til å bruke andre testmetoder.

– Det er nok ikke de beste testene som finnes. Det finnes tester som er bedre dokumentert. Jeg ville nok ha testet meg på store laboratorier på sykehus. For der har man et mye større prøvemateriale og mye mer kompetanse, sier Lund-Johansen.

Ifølge Noklus skal de tre testene gi riktig svar i over 97 prosent av tilfellene. Likevel kan annethvert positive resultat, være galt, ifølge Lund Johansen.

Forklaringen er som følger: Selv om testen er 99 prosent sikker, vil det bety at rundt 1 av 100 får feil resultat. Sjansen er stor for at den personen ikke er smittet av korona, siden bare rundt 1 prosent av befolkningen tester positivt.

Hvis 100 mennesker bruker testen, risikerer man altså at to får positive resultater: En fordi vedkommende skulle ha det, den andre fordi testen viser feil resultat.

– Da vil vi ende opp med én «falsk positiv» for hver ekte positiv, og da vil halvparten av svarene for den enkelte være feil, sier Lund Johansen.

Noklus har i denne undersøkelsen testet to befolkningsgrupper med cirka hundre personer hver: En gruppe som har gjennomgått en koronainfeksjon uten å ha vært innlagt på sykehus. Og en gruppe med prøver fra før covid-19 kom.

– Hvis du skal dokumentere disse testene, så må du måle mange flere enn hundre prøver. Du skal helst måle tusen. Svakheten i de aller fleste tester baserer seg på at dette ikke ennå er gjort, sier Lund-Johansen.

Gir ikke immunitet

Det viktigste for Noklus har vært å finne tester som ikke vil slå ut positivt dersom du ikke har hatt en koronainfeksjon. Altså å unngå «falske positive» tester.

Noen av dem viste riktig negativt resultat i hundre av hundre tilfeller.

– Det er ikke en test for mannen i gaten. Den er for dem som har hatt skikkelige symptomer, men ikke har vært innlagt, sier Sandberg.

Lund-Johansen opplyser at én av grunnene til at det er viktig å unngå «falske positive» tester er at folk kan tro at de har blitt immune mot koronaviruset.

– Selv med veldig gode tester, så er risikoen her at man faktisk forteller folk at de er immune, selv om de egentlig ikke er det, forteller legen.

Han påpeker at det foreløpig ikke er noen kjente tilfeller av folk som har hatt koronaviruset to ganger. Men at det etter lengre tid trolig vil skje.

– Vi vet ikke når eller hvor hyppig, men det er ingen grunn til å tro at du skal få livslang immunitet for dette viruset dersom du har hatt sykdommen en gang. Det er litt som med influensa. Du opparbeider deg immunitet, men du får jo viruset likevel, sier Lund-Johansen.