Med ni dager igjen av 2020, er det registrert 94 dødsfall i trafikken så langt i år. Det siste var den tragiske påkjørselen på Grorud i Oslo, der en 13 år gammel gutt omkom.
Men, tallene gir likevel håp om å nå en milepæl i arbeidet med å redusere antall omkomne i trafikken.
Kommunikasjonsrådgiver Christoffer Solstad Steen i Trygg Trafikk har håp om at antallet trafikkdøde ikke når det symbolske 100-tallet i år.
Foto: Trygg Trafikk– Vi har hatt en god utvikling over tid på alvorlige trafikkulykker, sier kommunikasjonsrådgiver i Trygg Trafikk, Christoffer Solstad Steen.
Sist gang det var under hundre drepte i trafikken i Norge, var i 1947, da 94 mennesker omkom på veiene, viser statistikken fra Statens vegvesen.
I årene som fulgte, steg dødstallene fram mot toppåret 1970, da hele 560 mennesker omkom i trafikken. De dystre tapstallene på veiene skulle stort sett holde seg gjennom 70-tallet og til midten på 80-tallet.
Men etter hvert økte bevisstheten om trafikksikkerhet, og både sikrere biler og bedre veier førte til at den stygge statistikken endret seg.
De siste fem åra har de ligget i overkant av hundre i året; senest med 108 omkomne i 2019.
I 2017 var tallet på drepte 93 ved starten av desember, men endte på 106. Også da håpet man på å havne under den symbolske 100-grensen.
Hva tallene forteller i 2020
Det er noen tydelig forskjeller på dødsstatistikken i år, sammenlignet med i fjor og året før der.
- Færre kvinner har omkommet i trafikken i år – 16, mot 30 i fjor
- Færre eldre over 65 år har mistet livet – 21, mot 31 i fjor og året før
- Færre personbiler har vært involvert i dødsulykker enn foregående år
- Det har vært flere MC-ulykker i år enn i fjor
- I en tredel av ulykkene er tunge kjøretøy eller busser involvert
- Nesten ingen barn dør i bilulykker – to i år, ingen i fjor
Samtidig viser statistikken at antall ulykker på hovedveiene, altså riksveier og europaveier, nesten er halvert fra i fjor.
De fleste alvorlige ulykker skjer på fylkesveier eller kommunale veier, viser oversikten fra Statens vegvesen.
Det er møteulykkene og utforkjøringene som oftest har dødelig utfall.
Bedre veier, sikrere biler og bedre kjøreopplæring har bidratt til at dødstallene i trafikken er de laveste på mange tiår.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpixRent geografisk har det vært størst nedgang i ulykker med dødelig utfall i fylkene Agder, Vestland, Møre og Romsdal og Trøndelag. De fire fylkene hadde i fjor til sammen 40 trafikkdrepte, mens det i år har vært 18.
Og mens færre kvinner altså har dødd i trafikken i år, er det omtrent like mange menn som drepes i trafikken nå som tidligere. 77 av de 94 drepte i år er menn.
Samferdselsminister Knut Arild Hareide er glad for at tallet på trafikkdøde går ned, og har en visjon om at det skal ned til null.
Foto: Kirsti Haga Honningsøy / NRKDet uroer samferdselsminister Knut Arild Hareide.
– Fortsatt er unge menn overrepresentert. Nettopp derfor må arbeidet mot den risikogruppen til for å lykkes med å få tallene enda mer ned, sier Hareide.
Nullvisjonen
På starten av 2000-tallet, kom det ambisiøse målet om at det ikke skulle være noen drepte på norske veier i det hele tatt.
Det utrygge 70-tallet. Bilene hadde dårligere sikkerhetsutstyr, og 560 mennesker omkom på norske veier i 1970. Dødstallene var høye i en årrekke.
Foto: Haukeland universitetssjukehusTrygg Trafikk mener dette var avgjørende for at vi i dag ser de laveste dødstallene i trafikken på over 70 år.
– En nullvisjon for antall døde i trafikken ble vedtatt politisk. Den gjorde at nå alle drar i samme retning for å få ned tallet på omkomne. Departementet, politikere, interesseorganisasjoner, politiet, vegvesenet. Så har det vært økt fokus på trafikantene selv, og hva de kan bidra med, sier Steen i Trygg Trafikk.
Det har gått på kjøreopplæring og holdningsskapende arbeid.
