Hopp til innhold

52 lastebilsjåfører hevder de ble underbetalt

52 lastebilsjåfører mener de i flere år ble underbetalt av transportselskapet Vlantana Norge AS. De krever etterbetalt 16 millioner kroner i lønn, feriepenger og pensjon.

Lastebil fra Vlantana.

Vlantana mistet både løyver og kunder etter at myndighetene hadde storkontroll. 52 sjåfører hevder at selskapet jukset med timelistene så de fikk mye mindre betalt enn de skulle hatt etter norske regler.

Foto: Eirik Johnson / NRK

Sjåførene, de fleste fra Litauen, mener de i en årrekke ble utsatt for sosial dumping da de kjørte for transportfirmaet Vlantana Norge AS. I dag begynner Øvre Romerike tingrett å behandle det sivile søksmålet sjåførene har reist mot selskapet.

– Grov sosial dumping

– Selskapet har drevet grov sosial dumping over lang tid, hevder sjåførenes prosessfullmektig, advokat Lina K. Smorr.

Hun har på vegne av sjåførene saksøkt både Vlantana Norge AS og den tidligere daglige lederen og styrelederen Vladas Stoncius jr. personlig.

Hun sier at sjåførene fikk betalt for langt færre timer enn de faktisk arbeidet. Dermed ble betalingen også langt under det som er allmenngjort lønn, eller minstelønn, for sjåfører i Norge.

Lina Kliukaite Smorr

Advokat Lina K. Smorr representerer sjåførene.

Foto: Advokatfirmaet Andersen & Bache-Wiig

– Jukset med timelister

– Sjåførene fylte ut håndskrevne timelister for hver dag. Men selskapet utarbeidet egne timelister, som ikke stemte overens med faktisk arbeidstid, sier advokat Smorr.

Ifølge henne var disse timelistene det litauisk-eide selskapet leverte til myndighetene.

Advokat Sandra Latotinaite tar avstand fra påstandene om timeliste-juks og underbetaling. Hun representerer saksøkte Vlantana Norge og Vladas Stoncius jr.

– Selskapet har levert både fartsskriverdata og timelister til myndighetene, sier hun.

Ifølge henne var timelistene basert på opplysninger sjåførene hadde registrert i fartsskriveren.

Det er et instrument alle lastebiler skal ha og som myndighetene bruker blant annet til å registrere kjøre- og hviletid. Men hva den registrerer av arbeidstid avhenger også av hvordan fartsskriveren er innstilt, og hvordan sjåføren bruker den.

Politianmeldt av myndighetene

Men også Statens vegvesen og Arbeidstilsynet reagerte. Etter to store kontroller våren 2019, der også skatteetaten var med, politianmeldte de selskapet.

Vlantana Norge er nå siktet for underbetaling og for å ha gitt myndighetene uriktige opplysninger og etterforskes av Øst politidistrikt.

Saken er grundig omtalt av Lastebil.no.

Beslaglagte vogntog Vlantana

Her er lastebilene politiet tok beslag imens de etterforsker Vlantana Norge.

Foto: Birger Kjølberg / NRK

Det litauisk-eide Vlantana Norge AS vokste raskt fra oppstarten i 2012 og fram til myndighetenes kontroller i 2019. Men i fjor mistet selskapet både transportløyver, store kunder og slo seg selv konkurs. Politiet har tatt beslag i flere lastebiler og andre verdier.

Mener sjåførene har ansvar

Vlantanas advokat Sandra Latotinaite mener det er vanskelig å forstå at erfarne sjåfører ikke tok til motmæle hvis de mente at de ble utsatt for sosial dumping.

– Utenlandske arbeidstakere, som over flere år bevisst unnlater å si i fram om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, bidrar på lik linje med sin arbeidsgiver til kriminalitet og konkurransevridning på det norske arbeidsmarkedet, hevder Sandra Latotinaite. Dette avviser sjåførenes advokat Lina Smorr fullstendig:

– Det er åpenbart at det er selskapet som er ansvarlig for systematisk underbetaling med fiktive timelister, sier hun.

Gode kontroller krever samarbeider

Ifølge Statens vegvesen skiller Vlantana Norge-saken seg ut fordi den har et så stort omfang. Det var etter kontroller i regi av Vegvesenet, Arbeidstilsyn og Skatteetaten at selskapet ble politianmeldt og siktet for underbetaling og for å ha gitt uriktige opplysninger. Saken etterforskes fortsatt av politiet og ingen er foreløpig dømt eller tiltalt.

Per Herman Pedersen

Per Herman Pedersen er seniorrådgiver ved krimseksjonen i Statens vegvesen.

Foto: Stian Sørum Røkenes

– Slike saker er vanskelig å dokumentere. De ulike etatene forvalter ulike regelverk. Skal vi lykkes med effektive kontroller, er vi helt avhengig av å samarbeide godt, sier Per Herman Pedersen, seniorrådgiver i krimseksjonen i Statens vegvesen.

AKTUELT NÅ