Det kommer frem i en ny dokumentarfilm av journalisten Erling Borgen. Radarene var sentrale for å utpeke bombemål i Irak, blir det hevdet i filmen.
- Norge tjente 17 millioner kroner på å leie ut sine Arthur-radarer ("Artillery Hunting Radar") til invasjonen. Med de norske Arthur-radarene på plass, startet rakettangrepene som skulle frigjøre verden fra Iraks masseødeleggelsesvåpen. De norske radarene stod i første rekke fra første dag, sier Borgen.
USAs president George W. Bush orienterte om at krigen var i gang i en tale 19. mars 2003. (Arkivfoto: CNN/AFP/Scanpix)
Brukt i Afghanistan
Radarene var utstyr som like før var blitt brukt i Afghanistan, der norske styrker deltok med F16-fly. Britene ønsket den samme radaren, som er utviklet i samarbeid mellom norske og svenske myndigheter, og produsert av svenske Ericsson.
Men Ericsson rakk ikke å produsere radarene i tide, og dermed gikk Bondevik-regjeringen med på å leie ut fire radarer, til tross for at norske myndigheter ikke støttet en krig i Irak.
Ericsson: Informasjon om Arthur-radaren
Radarene som ble lånt ut, er av typen Arthur ("Artillery Hunting Radar"), som vist på bildet. (Foto: NRK)
Takkebrev til ministeren
I dokumentaren omtaler Erling Borgen også et brev fra den britiske forsvarsministeren Geoffrey Hoon til Norges daværende forsvarsminister Kristin Krohn Devold (H). Brevet ble sendt 27. mars 2003, bare åtte dager etter at USA og Storbritannia angrep Irak. I brevet takker den britiske ministeren for den robuste støtten Norge ga Storbritannia i Irak-krigen, sier Borgen i dokumentarfilmen.
Ifølge dokumentaren fikk også britiske soldater opplæring i Norge i bruk av radarene før invasjonen i mars 2003.
- Uvanlig å kreve erklæring
Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) mener hans regjering ikke gjorde noe feil da norske radarer ble lånt til britiske styrker under invasjonen.
Dokumentarfilm-skaperen Erling Borgen vil ha en debatt om norsk våpenpolitikk. (Foto: NRK)
- Det har ikke vært vanlig at det mellom allierte i Nato kreves erklæring om hvor utstyr til slutt kan bli brukt. Vi fant det derfor heller ikke naturlig å gjøre det i denne konkrete saken. Det var derfor også vanskelig å kalle radarene tilbake når det ble kjent at de også ble benyttet i forbindelse med Irak-krigen, sier han til NRK.
Motkrefter
Erling Borgen sier han har møtt sterke motkrefter under produksjonen av filmen.
- Jeg har laget 80 dokumentarer i mitt liv. Aldri har motkreftene vært sterkere enn i denne dokumentaren. Ingen norske politikere som er ansvarlige for det vi retter søkelyset mot her, har vært villige til å stille opp, og de har fått mange sjanser. Det gjelder blant annet hele regjeringens sikkerhetspolitiske utvalg, sier Erling Borgen til NRK.