Hopp til innhold

Her er grafen som får Listhaug til å smile

ARENDAL (NRK): I hele år har Norge hatt de laveste asylankomstene i Skandinavia. Innvandringsministeren mener signaleffekten av innstrammingene spiller en viktig rolle. Forskerne er ikke like sikre.

Asylankomster fra januar til mai 2016.

Asylankomster fra januar til mai 2016: Norge: 1442, Sverige: 13.346 og Danmark: 3805.

Foto: NRK

Før Stortinget vedtok tidenes strengeste asylpolitikk i juni, snakket innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug mest om at opposisjonen ikke gikk langt nok.

Hun mente, og mener fortsatt, at politikerne kunne gitt enda sterkere signaler om at Norge var et vanskelig land å få opphold i, dersom regjeringen hadde fått gjennomslag for alle sine forslag.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

DEBATT I ARENDAL: Klokken 12.30 møter Sylvi Listhaug (Frp) blant andre Aps Hadia Tajik til innvandringsdebatt.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Men nå er hun også opptatt av å få fram at vedtakene ser ut til å virke etter oppskriften.

Som bevis trekker hun fram tall som viser at Norge får langt færre asylsøkere enn både Danmark og Sverige.

  • I årets fem første måneder mottok Sverige over ni ganger så mange asylsøkere som Norge (se tall i grafen).
  • Mer oppsiktsvekkende er det at også Danmark, som i ni av de ti siste årene har mottatt færrest asylsøkere i Skandinavia, nå ligger høyere enn Norge. Fra januar til mai kom det 3805 asylsøkere til Danmark, og 1442 til Norge.

– Grepene har effekt

Samtidig mottar alle tre land langt færre asylsøkere enn i siste halvdel av 2015, da rekordmange mennesker flyktet til Europa. Hovedforklaringene er:

– Men når vi ser at ankomstene til Norge er såpass mye lavere enn i Sverige og Danmark, så mener vi at grepene vi har tatt her hjemme også har hatt effekt, sier Listhaug til NRK.

– Så du mener Norge sender ut strengere og tydeligere signaler enn våre naboland?

– Det er det vanskelig for meg å ha oversikt over. Også Sverige og Danmark har strammet inn. Men jeg mener vi kan fastslå at måten Norge har kommunisert vedtakene på, har en effekt. Det er ikke hele forklaringen, men det spiller en rolle, sier Listhaug.

En stor gruppe flyktninger og migranter går fra Rødy i Danmark mot Sverige

FOLKEVANDRING: Dette bildet fra 7. september i fjor viser asylsøkere som går gjennom Danmark på vei mot Sverige. – Vi har hørt historier om at asylsøkere hadde brosjyrer om hvordan de kunne unngå Danmark, sier Listhaug.

Foto: Bax Lindhardt / NTB scanpix

Forsker: Ikke belegg for å si det

Joakim Ruist, som forsker på internasjonal migrasjon ved Handelshøyskolen ved Göteborgs universitet, tviler på at signaleffekten av norske innstramminger bidrar til at Norge nå mottar færrest asylsøkere i Skandinavia.

– Jeg kan ikke se at det finnes noe belegg for å si det. Alle tre land har innført regler som skal gjøre det mindre attraktivt og mer ubekvemt for asylsøkere. Det som først og fremst har hatt effekt er at Sverige innførte ID-kontroller på Øresundsbroen, sier han og fortsetter:

– At det fortsatt kommer flere til Sverige til Norge er jo bare en fortsettelse av hvordan det var før, det kan man ikke ta som bevis på noen ting. Og Danmark ligger jo på den andre siden av broen.

Politiet id-kontroll Sverige

EFFEKT: Politiet var på plass da Sverige innførte tilfeldige grensekontroller ved Øresundsbroen november 2015. Fra 4. januar innførte svenskene id-kontroll av alle reisende på fly, ferjer, busser og tog til landet.

Foto: Stig-Åke Jönsson/TT, Stig-Åke Jönsson / TT / NTB scanpix

Stor nedgang i alle land

Også Jan-Paul Brekke ved Institutt for samfunnsforskning påpeker at Norge «ligger i enden av en lang rute med en rekke stengsler på veien».

– Når vi vet at alle landene har strammet inn, vil en direkte sammenligning mellom tall og politikk være svake, sier forskeren.

Jan-Paul Brekke

FORSKER: Brekke forsker blant annet på migrasjon og integrasjon, og hvordan asylsøkere og innvandrere opplever politikken på disse områdene.

Foto: ISF

Han viser til at mens asylankomstene til Norge dalte allerede i desember, kom ikke effekten av den stengte Balkanruten før i februar og mars. Her er utslagene i både Sverige og Danmark større enn i Norge.

  • Alle de skandinaviske landene fikk langt færre asylsøkere etter at muligheten til å komme videre nordover i Europa via Hellas ble strupet i februar.
  • I Norge var ankomstene i juli i år over 40 prosent lavere enn i januar.
  • Sverige mottok 4169 asylsøkere i januar, og 2201 i juli – en nedgang på 47 prosent.
  • De siste tallene fra Danmark er fra mai, da kom 370 asylsøkere til landet. Til sammenligning søkte hele 1650 mennesker asyl i Danmark i januar. Det er en nedgang 78 prosent.

AKTUELT NÅ