Norske matbutikker har mye dårligere utvalg - med ett unntak

I frysediskene hos Rema 1000 på Frogner er det hele 30 ulike typer ferdigpizza, iskalde og klare for norske stekeovner.

Det er mange varianter å velge mellom i Norge. Faktisk kan nordmenn velge mellom hele tre ganger så mange typer frossen pizza og pai her til lands enn i Sverige

Selv om vi har mange frossenpizzaer, er det ikke alltid mye å velge mellom ellers. Norske matbutikker har bare litt over halvparten av vareutvalget de har i Sverige, viser en ny undersøkelse fra Forbrukerforskningsinstituttet SIFO.

– For dårlig konkurranse

– Jeg må ha litt grønnsaker også, jeg spiser ikke bare frossenpizza, ler næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i det han henter den noen poser med frosne erter og spinat i kjøleskapet på Rema 1000 på Frogner i Oslo.

Han tror grunnen til at norske matvarebutikker har lite utvalg er antallet aktører i norsk dagligvarebransje.

– Det er for dårlig konkurranse, fordi vi i praksis bare har tre store aktører på dagligvaremarkedet i Norge som eier nesten alle butikkene våre. Jeg og regjeringen mener dette kan lede til et begrenset utvalg.

Små gårder og lokal matproduksjon

Næringsministeren fra Høyre får støtte fra SV-politiker Freddy Øvstegård.

– Det er virkelig en usunn mangel på konkurranse mellom de store matvaregigantene i Norge, hvor noen veldig få aktører dominerer markedet.

Han sier de store kjedene har en tendens til å slippe inn et begrenset utvalg i butikkhyllene sine.

– Snakker man med nisjeprodusenter rundt om i Norge som for eksempel produserer mat på egen gård, forteller de at det ofte er vanskelig å få deres varer ut på butikkhyllene når de store kjedene dominerer.

Samtidig understreker han at det er flere grunner til at utvalget er lavere i Norge.

Det har vært viktig for Norge å drive et norsk landbruk basert på norske ressurser og ha en så høy grad av selvforsyning som mulig.

– Det er tross alt viktigere enn at vi har 100 typer frokostblanding, sier Øvstegård.

Han understreker at det å ha et stort utvalg av mat heller ikke nødvendigvis betyr bedre kvalitetsmat. For eksempel har vi i Norge streng regulering av bruk av antibiotika i matvarer. Norge er heller ikke medlem av EU.

–Så en god grunn til at vi ikke har et så stort utvalg av mat er jo at vi ikke har fri flyt av varer fra EU som det for eksempel Sverige har. Det er positivt for klima og det er positivt for Norge, selv om det kan ha et litt uheldig utslag på matvareutvalget.

Fullt mulig å spise sunt også i Norge

Ernæringsfysiolog Anette Skarpaas Ramm spiser brødskive med gulost og paprika når NRK besøker henne en tidlig morgen.

Hun ler når hun hører at det omtrent bare er frossenpizza vi er bedre på enn svenskene, og sier hun gjerne skulle hatt et større utvalg i norske matbutikker av andre varer også.

– Samtidig er det jo sånn at vi lett kan velge sunn mat her i Norge, vi har gode og sunne alternativer.

Les også: Disse dropsene koster 250 kroner

Les også: Den meksikanske gastronomens beste tips: – Alt kan egentlig kalles taco