FHI: Langt færre hjerteinfarkt og hjerneslag – dette er årsaken

Fra 2017 til 2022 har nye tilfeller med akutt hjerteinfarkt falt med 31 prosent hos kvinner og 22 prosent hos menn.

Samtidig har akutt hjerneslag falt med 8 prosent hos kvinner og 10 prosent hos menn.

Det skriver Folkehelseinstituttet i en pressemelding.

– Nedgang i antall som røyker, har høyt kolesterol og eller høyt blodtrykk, samt bedre behandling er sannsynlige årsaker til nedgangen i hjerteinfarkter og hjerneslag, uttaler Ester Kringeland, overlege ved Hjerte- og karregisteret.

Stabile tall for hjertesvikt

Forskerne ser ikke en tilsvarende nedgang i registrerte dødsfall knyttet til hjertesvikt og hjerterytmeforstyrrelser.

– Den samme positive utviklingen ser vi dessverre ikke for hjertesvikt eller for hjerterytmeforstyrrelsene atrieflimmer/atrieflutter, men tallene justerte for økt alder i befolkningen er ganske stabile, fastslår Kringeland.

Hjerte- og karsykdommer er fremdeles den nest vanligste dødsårsaken i Norge, og stod for 23 prosent av alle dødsfall i 2022.

Stor effekt av røykeloven

– Det er en veldig positiv utvikling. Dette er en av målene som Norge har satt seg, nemlig at man skal ha en nedgang i livsstilssykdommer, som er en alvorlig trussel mot vår helse, sier klinisk ernæringsfysiolog med doktorgrad i ernæring Tine Sundfør.

Hun trekker frem røykeloven, som en avgjørende faktor for at tallene nå er på vei nedover.

– Røykeloven har hatt en helt formidabel effekt. På 70-tallet røykte nesten 50 prosent av norske menn, og 30 prosent av norske kvinner. Andelen røykere gikk for alvor ned da loven trådte i kraft.

Hun tror også at det er nettopp lovendringen, som har bidratt til adferdsendringen hos befolkningen.

– Vi ønsker jo at folk skal endre atferd og holdninger, når vi gir de kunnskap om noe. Men det viser seg ofte at det er først når det kommer en lovendring eller et lovforbud at det faktisk skjer noe.

– Fortsatt mye å gå på

Også Frode Jahren, generalsekretær i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, gleder seg over tallene.

– De viser at politikk virker, sier han.

Han trekker, som Sundfør, frem røykeloven som en årsak, ved siden av bedre tilrettelegging for et sunnere kosthold, og behandlingsregimer.

Han understreker likevel at tallene kan bli enda lavere, ved blant annet at enkeltpersoner og leger sjekker kolesterol og blodtrykk mer jevnlig.

– Ved høyt kolesterol merker du ingenting, så det er lett å gå med over lang tid. Ved høyt blodtrykk kan du ha noen symptomer, men veldig mange går med for høyt blodtrykk uten å egentlig vite om det. Begge øker risikoen for hjerte- og karsykdommer betydelig, avslutter han.