– Du engster deg, og da blir det enda litt mer vondt. For du vet jo at hvis hjertet stopper, så er det slutt på hele greia, sier Reidar Ruud til NRK.
75-åringen ligger på operasjonsbordet på Rikshospitalet med lokalbedøvelse. Legen fører en tynn, hul stålvaier inn gjennom blodåren fra venstre håndledd og inn til hjertet.
Undersøkelsen gjennomføres åtte dager etter at Ruud ble lagt inn på sykehuset i Fredrikstad med tung pust og smerter i brystet. Etter tre dager på lokalsykehuset ble Rikshospitalet kontaktet. Så gikk det fem dager før han ble undersøkt.
Ventetiden på undersøkelsen har vært dobbelt så lang som anbefalt. Professor og avdelingsleder Thor Edvardsen liker ikke utviklingen.
– Vi ønsker ikke å ha det sånn, og vi jobber med saken for å få bedre kapasitet for å hjelpe disse pasientene innen fristen, som vi er enige om i hele Europa.
- Les også: Slik vet du at du har hjerteinfarkt
- Les også: Uvitende om farlig høyt kolesterol
Kan få konsekvenser
Den økte pågangen skyldes at lokalsykehusene sender flere til undersøkelse og utblokking, fordi resultatene er så gode.
Siden høsten 2011 har legene på Rikshospitalet sett en klar økning av henvendelser med pasienter med små hjerteinfarkt. Fra å ta imot åtte pasienter tidligere, har de nå mellom ti til tolv henvisninger daglig.
Suksessformelen betyr også at mange må vente. Det kan få negative konsekvenser.
– I verste fall kan det medføre at pasienten får en større skader på hjertemuskelen, som eventuelt får noen grader avhjertesvikt. Det er det vi prøver å unngå ved å ha en dialog med hjemmesykehuset, sier avdelingsleder og professor Edvardsen.
– Kan de dø mens de venter?
– Hjerteinfarkt er livstruende. Pasienten kan dø av det. Men det er ekstremt sjelden, heldigvis, med disse små hjerteinfarktene.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Fem dager etter at han hadde et lite hjerteinfarkt skal Reidar Ruud undersøkes på Rikshospitalet. Det er seinere enn hjertespesialistene anbefaler. Radiograf Khalida Baraki til venstre.
Foto: Kjartan Rørslett / NRK– En grunn til at vi har retningslinjer
Avdelingslederen forklarer at pasientene kan bli lagt inn med det som bare var et forvarsel på et større infarkt. Dette kan komme i løpet av de to første dagene.
– Det store infarktet kan komme i løpet av den tiden du ligger og venter, sier Edvardsen.
– Hvor alvorlig er den lange ventetiden, medisinsk sett?
– Det er en grunn til at retningslinjene er som de er, og det er for pasientens beste. Vi vil jo hindre ytterligere infarktutvikling, Thor Edvardsen.
Hjertespesialist Christian Eek på Rikshospitalet undersøker blodårene i hjertet til Reidar Ruud. I bakgrunnen avdelingsleder ved hjerteavdelingen, Thor Edvardsen og radiograf Khalida Baraki.
Foto: Kjartan Rørslett / NRKSpiste pølser hver dag
Reidar Ruud trengte ikke utblokking av blodårene denne gangen, for medisinene ser ut til å ha gjort jobben. Likevel kjenner han smerter i brystet bare han går en rett strekning.
Den gamle slakteren og pølsemakeren forteller om et kosthold som kanskje ikke har vært det sunneste.
– Jeg spiste pølser hver dag. Jeg elsker pølser.
– Det er vel i bunn og grunn sunnere med fisk og grønnsaker enn pølser, parerer lege Christian Eek, som utførte undersøkelsen.
– Jeg skal begynne å legge om på det nå, bedyrer pasienten.
- Les også: Derfor er magefett farlig
