– Westerdals har brutt plikten til å gi korrekt informasjon, Lånekassen har ikke gitt støtte til utdanninger som ikke har vært godkjent. Men vi er avhengig av at lærestedene gir korrekt informasjon, og det har Westerdals ikke gjort, sa administrerende direktør i Lånekassen, Marianne Andreassen, under kontrollhøringen i Stortinget onsdag.
Mandag ble det kjent at Kunnskapsdepartementet krever tilbakebetalt totalt 56 millioner kroner fra Westerdals for forhold knyttet til Westerdals School of Communication (WSoC) i perioden 2002-2012.
- Bakgrunn:
- Les også:
Fikk støtte på feil grunnlag
Ifølge Kunnskapsdepartementet ga skolen uriktig informasjon om ikke-godkjente linjer for å oppnå statsstøtte og for at studentene ved linjene kunne motta lån og stipend fra Statens Lånekasse.
Skolen har opplyst til Lånekassen at elever ved linjer som ikke var godkjent, som Scenografi og event, gikk på linjer som var godkjente, som Art Direction.
Under høringen i dag forklarte Andreassen at Lånekassen i papirsøknader fra årene før 2004-2005 har oppdaget flere eksempler på at korrekturlakk er brukt. Fellestrekket er at ikke-godkjente linjer er strøket over og erstattet med godkjente linjer.
– Film og tv var for eksempel lakket over, og tekstforfatter var skrevet inn i stedet. Vi vet ikke hvem som har gjort det, men vi det er at det er blitt lakket over, sa Andreassen.
Sier Westerdals feilinformerte
Ifølge henne skjedde dette i tiden da Westerdals var direkte involvert i søknadene var elevene.
På spørsmål om hun mener Westerdals har handlet i god tro, svarte hun.
– Vi opplever at studentene og elevene har handlet i god tro, og ikke Westerdals
Ved minst to anledninger tok tidligere elever kontakt med Lånekassen om mulige feil, men departementet ble aldri varslet. Ifølge Andreassen innså ikke Lånekassen alvoret i saken før Dagens Næringsliv avslørte praksisen.
Anmeldt til Økokrim
Komitéleder Martin Kolberg ville vite hvorfor Lånekassen ikke avslørte det angivelige jukset før DNs oppslag.
– Plikten til rapportering er ikke fulgt. Vi har årlig kontroll hver gang vi kommer over saker. Vi tar kontakt med skolene. Denne saken dreier seg om svikt ved internkontrollen ved institusjonen. Vi er ikke et tilsynsorgan, og vi kan ikke vurdere internkontrollen ved over tusen læresteder, svarte Andreassen.
Kolberg spurte om hun opplever at Lånekassen er svindlet av Westerdals.
– Jeg har ikke lyst til å bruke noen begreper om dette. Jeg viser til at saken er anmeldt til Økokrim, og at det er reist erstatningskrav.
Vil ikke svare om erstatning
Tidligere administrerende direktør i Westerdals eierselskap, Nicolai Løvenskiold, ble først og fremst spurt om en omstridt transaksjon da det var hans tur å forklare seg for komiteen,
Men da det var pressens tur til å stille spørsmål etterpå, sto saken rundt feilaktige opplysninger til Lånekassen i fokus.
– Dette er forhold ti, femten år tilbake i tid, sa Løvenskiold.
– Du satt som leder da, gjorde du ikke det?
PRESSET: Tidl. adm. direktør Nicolai H. Løvenskiold i Anthon B Nilsen Utdanning AS svarte kun på noen få spørsmål fra pressen før han hastet videre.
Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix– Det er riktig. Vi mente at vi kunne starte med film og tv under en godkjenning fra 1998. Så ser vi at vi i ettertid burde ha vært langt mer påpasselige med å være proaktive overfor tilsynsmyndighetene.
– Skal eierne rydde opp i denne gamle moroa og betale ut det tidligere studenter og Kunnskapsdepartementet krever tilbakebetalt?
– Vi er opptatt av å finne gode løsninger, med Kunnskapsdepartementet og tidligere studenter, var alt Løvenskiold ville si før han hastet videre.
