Lærerstreiken trappes opp – her rammer den

– Vårt håp er å presse KS tilbake til forhandlingsbordet, sånn at vi kan finne en løsning raskest mulig og få en slutt på denne streiken, sier Utdanningsforbundets leder Steffen Handal til NRK.

Utdanningsforbundet og de to mindre lærerorganisasjonene Norsk Lektorlag og Skolenes landsforbund var alene om å gå ut i streik da lønnsoppgjøret i kommunene kom i havn etter mekling i vår.

Streiken startet forsiktig med et svært begrenset uttak i juni. Hele tiden har det vært varslet opptrapping ved skolestart. Nå kommer den:

Til sammen går 1324 nye lærere i 14 kommuner og 10 fylker ut i streik fra mandag av.

– KS har gjort oss til lønnstapere seks år på rad. Lærerne i skolen sliter med motivasjonen. De føler seg ikke verdsatt, sier Handal når NRK spør hvorfor det er streik.

I Oslo kommune ble lærerne enige med arbeidsgiversiden. Der er det ingen streik i skolene.

Kan bli langvarig

At Utdanningsforbundet med sine mer enn 185.000 medlemmer kun velger å trappe opp streiken med i alt 1324 lærere, er ifølge Handal et signal om at lærere forbereder seg på en streik som kan bli langvarig.

– Vi ønsker at streiken skal vare så kort som mulig, men alt avhenger av om KS vil tilbake til forhandlingsbordet eller ikke, sier han.

Det var streik i skolen også i fjor, men før det må vi tilbake til 2014 for å finne den siste lærerstreiken. Den gang ble 7000 lærere tatt ut i streik ved skolestart.

– Vi vil selvfølgelig vurdere opptrapping, avhengig av hvordan KS kommer oss i møte. Dette kan bli langvarig, sier Handal.

Han mener streikeuttaket på drøyt 1300 lærere likevel er stort, og sier konflikten i skolene vil ramme «titusenvis av elever» i kommuner over hele landet – bortsett fra Oslo.

– Jeg forstår at det er trist for de som blir rammet i dag, men det er enda verre om flukten fra læreryrket fortsetter. Vi trenger flere lærere, og de må ha gode lønns- og arbeidsvilkår, sier han.

Peker på lærerne

Utdanningsforbundet varslet kommuneorganisasjonen KS om streikeuttaket onsdag morgen. Arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø var overfor NRK i forrige uke tydelig på hvem han mener har ansvaret for konflikten:

– Det er ingen tvil om at det er de som tar ut medlemmer i streik, som må ta ansvar for konsekvensene.

Det såkalte frontfaget i konkurranseutsatt industri legger sterke føringer for de andre lønnsoppgjørene.

I vår endte frontfagets oppgjør med en lønnsvekst på 3,7 prosent. Men allerede i vår viste anslag at prisveksten i år vil spise opp store deler av denne lønnsveksten.

Og denne utviklingen har bare forsterket seg utover sommeren. Ifølge Statistisk sentralbyrås ferskeste tall har prisene steget med 6,8 prosent det siste året.

Skjermer skolestarterne

Over hele landet forbereder fem- og seksåringene seg på skolestart. De minste barna skal skjermes fra opptrappingen, lover Handal.

– De skal få oppleve den gleden det er å komme til første skoledag. Vi forstår at det ville være veldig uheldig å ramme dem, sier han.

Ungdomsskoler og en rekke videregående skoler er omfattet av streikeuttaket, mens barneskolene holdes utenom.

– Vi forsøker å treffe de eldste elevene. Det gjør vi fordi det er lærerne med lengst utdanning og ansiennitet som kommer dårligst ut av dette tariffoppgjøret. Men alle skoler kan bli rammet, sier han.

Full strid

Kommuneorganisasjonen KS har en helt annen virkelighetsbeskrivelse enn lærerne.

På egne nettsider går KS i rette med påstanden om at lærerne har vært lønnstapere seks år på rad, så vel som beskrivelsen av at det er stor mangel på lærere.

I forrige uke sa arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS til NRK at han rett og slett var usikker på hvem lærerne egentlig streiker for.

– De påstår at lærere har hatt en dårlig lønnsutvikling over tid. Men i vårt tariffsystem er «lærere» alt fra barnehagelærere til lærere med mastergrad.