Lærere om Melbys reformplan: Sjokk, degradering og rasering

– Dette kom veldig overraskende, det var et sjokk. Det oppleves som en degradering av våre fag, det må jeg være helt ærlig på, sier lærer Katrine Husby ved Frogn videregående skole til NRK.

– Jeg tenker at jeg kanskje ikke har noen jobb om et par år.

Kunnskapsminister Guri Melby skapte sterke reaksjoner i lærernorge da hun før helgen la fram den nye fullføringsreformen for videregående skole.

Der kom det fram at regjeringen ønsker å kutte i antall fellesfag, slik at elevene kan få flere timer til programfag innenfor den linjen man går.

Trodde det var aprilspøk

Husby mener regjeringen nå legger opp til en rasering av fellesfagene. Hun frykter elevene blir de største taperne hvis naturfag, samfunnsfag, historie og religion skulle bli slått sammen.

Husby reagerer samtidig kraftig på at den nye reformen kommer mens skolene står i en krevede situasjon med korona og første år av en omfattende fagfornyelse.

Beskjeden til regjeringen er klar:

– De bør få beina ned i Skole-Norge, så de får en bedre følelse av hvordan det er her, både for elever og lærere.

Lærer Kristin Ask ved Oslo katedralskole mener forslaget er absurd.

– Jeg trodde det var en aprilspøk. Vi står midt i en fagfornyelse, en redigering av lærerplanen som regjeringen selv har igangsatt. Den har vi så vidt begynt på, sier hun til NRK.

– Ifølge forslaget vil de fjerne noen av de fagene de ønsker å fornye. Det er veldig absurd å gjøre, konstaterer hun.

Ask er også redd for at nivået på skolen vil bli dårligere for at alle skal gjennom.

– Å lage studiespesialisering som et felles løp som alle skal gjennom, tror jeg er feil, sier hun.

Ap krever avklaring

Også flere Høyre-representanter reagerte gjennom helga på måten Melbys reformplan ble presentert på. Et kjernepunkt er hvor store kuttene i fellesfagene skal være.

Arbeiderpartiets skolepolitiske talsperson Torstein Tvedt Solberg mener regjeringen «vingler enormt».

– På fredag la de fram en stortingsmelding, der de ville kutte i fellesfagene og opprette et nytt fag. Gjennom helgen, etter protester, virker det som om Høyre har gått vekk fra det, og det virker nå som om Høyre tar avstand fra forslaget partiets egen regjering har lagt fram, sier han til NRK.

– Nå må det komme klarhet i hva regjeringen og Høyre egentlig mener og hva de mener Stortinget skal stilling til. Her er det full forvirring.

Melby la seg flat

Melby måtte også beklage at hun i et VG-intervju beskrev enkelte fag som «mindre». Hun understreket at hun hadde ment fag med få timer.

– Jeg fikk litt kaffen i halsen da jeg så uttalelsen. Det kom feil ut i måten det ble kommunisert på, sa Høyres skolepolitiske talsperson Turid Kristensen på Politisk kvarter mandag.

Partifellen Mathilde Tybring-Gjedde mener det er god grunn til å gå gjennom fag- og timefordelingen.

– Men vi har ikke konkludert med hvilke endringer som skal gjøres, og vi er altså mot altfor store kutt i fellesfagene, slik dette har blitt fremstilt i mediene, skrev hun på Facebook.

• LES OGSÅ: Høyre trekker i bremsen på skolereformen: – Jeg fikk litt kaffen i halsen

– Lite klokt

Melby forklarte da hun la fram stortingsmeldingen, at alle fortsatt skal ha matematikk, norsk og engelsk.

Samtidig vil regjeringen ha ett fag som tar utgangspunkt i historie- og samfunnsfagene. Demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte trekkes fram som elementer i de nye faget.

– Ap er skeptisk til flere av de endringene regjeringen foreslår. Jeg tror det vil være lite klokt med et nytt fag nå og ikke minst å gjøre så dramatiske kutt i viktige fag som samfunnsfag, naturfag og historie, sier Tvedt Solberg.

SVs Mona Fagerås tar til orde for å la fagfornyelsen virke før det settes i gang nye reformer som regjeringen her foreslår.

Heller ikke regjeringspartiet KrF varsler uforbeholden støtte til reformen.

Det må gis flere muligheter for dybdelæring og valgfrihet, samtidig som de allmenndannende fellesfagene ivaretas, er budskapet fra partiets parlamentariske leder Hans Fredrik Grøvan.

– Det er behov for endringer. Men for at KrF skal være med på reformen, må den ivareta elevenes allmenndannelse og deres mulighet til å orientere seg i samfunnet de vokser opp i, skriver han i en sms til NRK.

Melby: Skal utredes

Melby sier imidlertid at regjeringen står samlet i ønsket om å redusere det totale omfanget av fellesfag.

– Det gjør vi for å skape mer fordypning, relevans og valgfrihet, sier hun til NRK.

– Vi har sagt at matematikk, norsk og engelsk er fag alle må ha. I tillegg mener vi det må være minst et fjerde fag, som tar opp i seg en god del av de elementene som dagens fellesfag har, understreker statsråden.

Hun legger til:

– Vi ønsker en utredning av dette, både hva et slikt fjerde fag kan være, og om det også skal være flere enn de fagene som skal være felles for alle.

Lærer Kristin Ask kommer med et hjertesukk. Hun frykter skolen er i ferd med å bli for individuelt tilpasset, og at felles verdier nå kastes over bord i iveren etter å tilfresstillde den enkelte elevens behov.

– Vi skal tilrettelgge, men ikke for enhver pris. Vi er nødt til å ha et felles grunnlag i skolen, det er viktig for en felles oppfattelse av hvem vi er som nasjon, folk og samfunn.