Professor frykter hurtigtester vil «frikjenne» koronasmittede

Labsjefen ved Haukeland frykter at bruk av hurtigtester kan sende syke pasienter ut i samfunnet igjen. En million slike tester er sendt ut for bruk i kommunene.

Medisnistudent Karen Sørbø Larsen ved Aker Sykehus utfører den nye hurtigtesten på Marlina Bjørneboe.

En hurtigtest tas ved teststasjonen på Aker sykehus i Oslo. Her har det i flere uker pågått en pilot for å se hvor godt hurtigtestene fungerer.

Foto: Fredrik Hagen / NTB

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

I går ble resultatene fra den norske studien på de mye omtalte hurtigtestene presentert. De viser at testene fanget opp nesten 75 prosent av de koronasmittede som testet seg ved Aker sykehus.

Det vil si at én av fire koronasmittede personer får beskjed om at de er friske.

Det er to ulike typer tester som kan påvise koronasmitte: En antigen hurtigtest (som viser resultatet etter 15 minutter) og en PCR-test (som må sendes til laboratorium for analyse). Til nå har man brukt labtestene i Norge. De er regnet som svært sikre.

– Raske men upålitelige

Elling Ulvestad, professor ved Mikrobiologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus.

Leder for mikrobiologisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus Elling Ulvestad.

Foto: May-Helen Rolfsnes / NRK

Samtidig med at resultatene fra hurtigtest-studien ble kjent, kom nyheten om at en million hurtigtester er sendt ut for å brukes i kommunene.

Det er leder for mikrobiologisk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus og professor i medisin Elling Ulvestad skeptisk til.

– Hurtigtestene er dårlige. De er veldig raske, men de er upålitelige. Testen slår ikke ut som positiv på 25 prosent av de syke. Det betyr at du får en stor andel falskt negative pasienter, sier Ulvestad.

Han mener det at hurtigtestene i beste fall fanger opp 75 prosent av smittede personer, gjør at de ikke er til å stole på.

– Raske upålitelige resultater kan føre til mange feilvurderinger. Det betyr igjen at vi kan rote til smitteoppsporingen og håndteringen av smittede, sier Ulvestad.

Hurtigtest for covid-19. To streker betyr smitte.

Hurtigtest for covid-19. To streker betyr smitte.

Foto: Frode Meskau / NRK

Høie: Forsterker testing og sporing

Helseminister Bent Høie og assisterende helsedirektør Espen Nakstad kommenterte i dag Oslo-piloten ved Aker sykehus i Oslo.

– Hurtigtesten vil i første omgang bli brukt på personer med symptomer. PCR-testen er fortsatt gullstandarden. Hurtigtesten vil for eksempel kunne brukes på sykehjem. Den forsterker arbeidet vårt med testing, sporing og isolering, sa Høie.

Espen Nakstad pekte på at studien med nesten 4000 personer er den største studien i verden på hurtigtester.

– Den er nyttig også for andre land. Den viser at man fanger opp 8 av 10 med symptomer. Den fanger opp flere hvis man har mye symptomer og er i en tidlig fase av sykdomsforløpet, sa Nakstad.

I oktober ble det klart at Norge hadde kjøpt inn 3 millioner hurtigtester fra produsentene Abbot og Roche og samtidig sikret seg ytterligere 2 millioner hurtigtester. Prislappen for testene er på 280 millioner kroner.

Frykter folk mister tillit til testing

Professor Ulvestad er på sin side aller mest bekymret for at folk skal miste tiltro til testingen.

– Folk kan begynne å spørre om de kan stole på testresultatet, og de kan begynne å lure på om det er vits i å teste seg i det hele tatt.

– Jeg er bekymret for det kan øke forvirringen blant folk når man firer på kvalitetskravene. Frem til nå har folk hatt veldig høy tillit til testresultatene fordi de har vært veldig presise. Nå kan vi komme inn i en ny æra hvor folk kan begynne å tvile på testene. Tviler du på et testresultat, så forholder du deg ikke til det, sier Ulvestad.

Han er bekymret for såkalte falske negative testresultater og at man «frikjenner» syke.

– Det betyr at en koronasyk pasient slipper ut igjen i samfunnet og kan smitte andre. Det er en risiko for at man ikke får stanset denne pandemien ved å bruke disse hurtigtestene.

– Men man følger vel opp med en laboratorietest ved usikkerhet?

– Ja, og det er en god tanke, bortsett fra at det blir dobbeltarbeid for kommunehelsetjenesten og på teststasjonen. Da må de først ta en hurtigtest, for så å ta en ny test å sende til laboratoriet.

Bent Høie og Espen Nakstad ved teststasjoner på Aker sykehus i Oslo

Helseminister Bent Høie og assisterende helsedirektør Espen Nakstad kommenterte resultatene fra studien på hurtigtester som har pågått i Oslo.

Foto: Fredrik Hagen / NTB

Kan starte smittesporing raskt

Ved laboratoriet på Haukeland universitetssjukehus gjøres 4000 tester på et døgn og 80 prosent av dem besvares innen 24 timer, ifølge Ulvestad.

– Ser du noen fordeler ved hurtigtestene?

– Det positive er at ved et positivt resultat kan du starte smittesporing og isolering ganske raskt. En negativ test ville jeg ikke stolt på i det hele tatt, sier Ulvestad.

Kan bidra til kontroll

Gunnar Skov Simonsen

Avdelingsleder for mikrobiologi og smittevern ved Universitetssykehuset Nord-Norge Gunnar Skov Simonsen

Foto: NRK

Avdelingsleder for mikrobiologi og smittevern ved Universitetssykehuset Nord-Norge Gunnar Skov Simonsen tror hurtigtestene kan være et nyttig verktøy i enkelte situasjoner.

– Samtidig er det viktig å forstå hurtigtestens egenskaper og begrensninger. Det er viktig at folk vet at en negativ hurtigtest ikke nødvendigvis betyr at man ikke er smittet av korona.

Simonsen tror ikke hurtigtestene vil bli veldig mye brukt, med mindre smittesituasjonen kommer helt ut av kontroll.

– Ved et uoversiktlig utbrudd kan en hurtigtest bidra til å få noe mer kontroll, og den kan hjelpe til med å få plukket ut de mest smittsomme personene. Men testene vil være mer usikre hos personer som er mindre smittsomme, sier han.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 24.01.2021
2 152
Smittede/uke
129
Innlagte
544
Døde
71 971
Vaksinerte

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger