NRK Meny
Normal

La barna leke med maten!

Hvordan få poden til å kaste seg over blomkålen med liv og lyst? Lek og stimulering av sansene er svaret, ifølge ernæringsekspert.

Kanapeer til barna
Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

Matinspirator og ernæringsekspert Anne Wang-Nilsen har de siste årene jobbet med barn og matvaner.

- Målet for prosjektet er at barna gjennom lek og stimulering av sansene skal få gode opplevelser med mat. De skal få lyst til og våge å utvide smaksspekteret sitt. Dermed er det sannsynlig at barna legger et godt grunnlag for matbevissthet i voksen alder. Jeg bruker bevisst nysgjerrighet og litt forskermetodikk i forhold til matopplæring, sier Wang-Nilsen. 

Anne Wang-Nilsen

Ernæringsekspert Anne Wang-Nilsen

Kanapé

Hun studerte barn i Mokollen barnehage i Sandefjord gjennom ett år. Der introduserte hun prosjektet: "Seilbåtene” hvor barna på ettermiddagen fikk teste nye og ulike typer varm og kaldretter. De fikk små kanapéstørrelser med smakebiter av fisk, skalldyr, kjøtt, grønnsaker og ost som de kunne spise med tannpirker.

- Det nytter ikke å gi en stor porsjon, den virker så voldsom og man får bare den ”Tommy og Tigern-grimasresponsen, ÆSJ”, sier 
Wang-Nilsen.

Det viktige var at dette ble repetert hver dag. Ny dag, ny mat å ta på, lukte på og smake på. Slik fikk barna en forventning om hva som skulle skje: Hva får vi i dag, mon tro?

Lek med speil

Hun ble overrasket over at enkelte barn ikke er bevisste hva sansene kan vise oss.

- Barna fikk speil som de skulle se seg selv i. Det var barn som ikke visste hvilken farge de har på øynene, sier Wang-Nilsen.

De tok i bruk følesansen. Hva barn synes er deilig og ekkelt å ta på, rimer ikke nødvendigvis med om det smaker eller lukter godt.

- Jeg fant at barna ble mer opptatte av å fortelle hva de har med i matpakka og de smaksdelte med hverandre, sier Wang-Nilsen.   

 

 

 

 

Grønnsaker
Foto: Djupvik, Bjørn / VG

Gode tilbakemeldinger

Etter forsøksåret i barnehagen fikk hun mange gode tilbakemeldinger fra fornøyde foreldre og barnehageansatte.

- Foreldrene forteller om større matglede og utvidet smaksspekter. Unger som sier: Åh, jeg elsker blomkål! Engasjementet ved bordet økte og bordskikken endret seg. De ansatte i barnehagen konstaterte endring i holdninger og engasjement i forhold til mat og sanser. Bevisstheten deres har økt positivt i prosessen, sier Wang-Nilsen.

Hun peker på at barns smaksspekter er "spikret" før de er åtte år, og mener det er viktig at de lærer å smake mange forskjellige ting før den tid.

- Er ikke sulten

”- Er ikke sulten” høres ofte fra barnemunn.

- Med barn og mat er det viktig å prøve og ha en viss oversikt over når og hva barna spiste sist! Dermed vet man bedre om de er, eller ikke er, reelt sutne, sier Wang-Nilsen.

 

Hun fraråder foreldre å "bryte sammen" for så å lage maten man vet barnet liker, bare for at de skal få i seg noe. Og det er lov å ikke like noe.

- Liker ikke barnet matvaren, bør det få en pause fra det. Prøv heller å introdusere denne matvaren igjen senere eventuelt, sier Wang-Nilsen som presiserer at det er de voksne som må ta ansvaret for variasjonen.

Gode tips

Ernæringseksperten har følgende tips til foreldre, barnehageansatte og andre som omgås barn:

* La barna få leke med maten! De kan få låne julens pepperkakeformer og lage figurer av, for eksempel, fiskepuddingen selv.

* Gjør maten spennede for barna! Skjær den i biter og putt en tannpirker i - så har du passelig "fingermat" til små hender.

* Bland nye ingredienser og skap nye farger og former på maten.

* La barna være med på matlagning! Det gir dem mer lyst til å smake på resultatet. Hvis du i tillegg lager en morsom og innbydende tallerken så appelerer det til både barn og voksne.

* Ikke lag for store porsjoner! Det holder med små biter når smakssansene skal trenes opp. Prøv å få en hyggelig stemning rundt bordet.

I barnehagen:

* Barn som sier æsj og ikke vil smake påvirker lett mindre barn i en spisesituasjon.

* Det er viktig at barna får et forhold til maten selv, at de får  delta i matlagingssituasjonen og får presentere sin ”egen” mat for de andre jevnaldrende.

VEL BEKOMME

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger