Hopp til innhold

– Kvinner bekymrer seg syke

Kvinner er gjennomgående oftere syke enn menn – i alle yrkesgrupper. Graviditet forklarer kun deler av forskjellene i sykefraværet, sier forskerne.

Yngvar Åsholt

STORE FORSKJELLER: Kunnskapsdirektør i NAV, Yngvar Åsholt, tror kvinner bekymrer seg syke, men har ikke noe klart svar på hvorfor forskjellen i sykefraværet er så stor mellom kvinner og menn.

Foto: Hatland/Nordby / NRK

– Vi ser at kvinner er nesten dobbelt så mye sykmeldte som menn, sier NAVs kunnskapsdirektør, Yngvar Åsholt.

Han viser til NAVs statistikk over sykefravær for de fem siste åra. Tallene viser blant annet at:

Kvinnelige politikere er 110 % mer sykmeldt enn sine mannlige kolleger. Kvinnelige journalister er 80 % mer sykmeldte enn mannfolka. Blant administrative direktører er kvinner 125 % mer sykmeldte enn menn.

  • SJEKK DITT YRKE NEDERST I ARTIKKELEN

Kristin Skare Orgeret

Høyskolelærer Kristin Skare Orgeret tror det er andre årsaker en kjønn som kan forklare de store forskjellene i sykefraværet.

Foto: Hatland/Nordby / NRK

Graviditet forklarer ikke forskjellen

– Det er veldig mye, medgir Åsholt, som påpeker at en fjerdedel av forskjellen i sykefraværet skyldes fravær knyttet til graviditet.

– Men trekker man bort graviditetsfraværet og dobbeltarbeid, så gjenstår det likevel en ganske betydelig andel, som vi ikke klarer å forklare, sier Åsholt.

Han sier en nærliggende hypotese kan være at kvinnene «bekymrer seg syke» for familien, og dermed har en større belastning hjemme enn det menn har.

– Vi tror dette henger sammen med dobbeltarbeid, at man blir sliten av samlet arbeidsbelastning gjennom et døgn, og så får man en diagnose som går på lettere psykisk sykdom.

Han sier tallene viser at det er desidert flest kvinner som blir sykmeldt med begrunnelsen «lettere psykiske lidelser», og at denne gruppa er i vekst.

Ulla-Britt Lilleaas

Professor Ulla-Britt Lilleaas ved universitetet i Agder sier kvinner fortsatt tar et større emosjonelt ansvar for familien enn mannen.

Foto: Hatland/Nordby / NRK

Kvinnene vil gjøre en veldig god jobb og jobbe mye, samtidig som man har dobbeltarbeid og store forpliktelser hjemme, og så møter man veggen, forklarer han.

– Kjenner meg ikke igjen

– Jeg kan ikke si at jeg kjenner meg igjen, sier høyskolelærer Kristin Skare Orgeret ved Høgskolen i Oslo- og Akershus.

Ifølge NAV-statistikken tilhører hun en yrkesgruppe hvor kvinnene er 165 % oftere sykemeldt enn deres mannlige kolleger.

– Jeg tror kanskje resultatet egentlig viser behovet for mer forskning. Kategoriene er for grove, og jeg tror vi ville få mer interessante og nyanserte svar dersom man inkluderer flere dimensjoner, forklarer Orgeret.

Hun tror det finnes andre bakenforliggende årsaker som kan forklare forskjellene. For eksempel mistenker læreren at det ligger store individuelle forskjeller til grunn – og at det er større forskjeller kvinner imellom enn mellom kjønn.

– Ulike forventninger til kvinner og menn

Professor Ulla-Britt Lilleaas ved universitetet i Agder forsker på menn og kvinners helseatferd. Hennes forskning bekrefter også at kvinner oftere enn menn fremdeles tar det «emosjonelle ansvaret» i familien, og at likestillinga kanskje ikke har kommet så langt som vi trodde.

– Det betyr at når et barn er sykt, blir mobbet eller noen har en far som ikke har sykehjemsplass osv., så er det veldig ofte at kvinner bekymrer seg for det. Dette er bekymringer som setter seg i kroppen som stress og helseplager, forklarer Lilleas.

– Men vi har jo aldri vært mer likestilte enn vi er i dag?

– Dette handler om hvilke forventninger som stilles til kvinnen fra familien og samfunnet. Jeg mener kvinner lærer seg å være i beredskap for andre på en helt annen måte enn det menn lærer seg.

I likhet med NAV mener hun at det er behov for mer forskning for å finne noen løsning på de store forskjellene i sykdomsfraværet.

Man kunne kanskje si at kvinner burde bekymre seg mindre, og menn bekymre seg mer, men jeg har ikke noe svar på hvordan man skal få det til, sier Lilleaas.

– Burde jobbe selv om de føler seg litt sjuke

Tendensene er ifølge NAV den samme både i Norden og resten av Europa.

– Jeg tror at i noen tilfeller så bør kvinner gå på jobb selv om de føler seg litt sjuke, for vi vet at det å holde kontakten med arbeidsplassen løpende bidrar til å redusere sjansen for å bli langvarig sykemeldt, sier kunnskapsdirektør i NAV, Yngvar Åsholt.

Han sier det er viktig at folk prøver å stå i arbeid, men at de for eksempel benytter seg av graderte sykemeldinger.

– Og så er det kanskje et spørsmål om hvordan man har arbeidsfordelingen hjemme i huset. Jeg tror ikke dette er et spørsmål om arbeidsmoral mellom kvinner og menn, men dobbeltarbeid og at man føler seg sliten, sier Åsholt.

Kommentarer til tabellen nedenfor:

Dette er tall fra 3. kvartal 2012. * Betyr at forskerne ikke hadde nok tallmateriale
Der oppdaterte tall ikke er tilgjengelig viser tabellen nyeste tilgjengelige år

Sykefravær per yrke og kjønn i 2012

Yrke

Kvinner

Menn

Prosentvis forskjell

Administrasjonsrådgivere

6.0 %

3.1 %

91.9

Administrerende direktører

6.3 %

2.8 %

125.9

Agenter og meglere

6.4 %

3.4 %

88.4

Andre helseyrker

8.3 %

4.2 %

94.7

Andre hjelpearbeidere

6.8 %

5.5 %

23.7

Andre lærere

6.9 %

4.3 %

58.7

Andre medisinske yrker

5.6 %

2.8 %

98.8

Andre salgsyrker

9.5 %

5.6 %

70.5

Andre yrker innen personlig tjenesteyting

2008: 7,6%

5.4 %

-

Arbeidsledere innen bergfag, industri, bygg og anlegg

7.1 %

5.2 %

36.0

Arkitekter, designere mv.

4.4 %

2.5 %

76.1

Barnehage- og skoleassistenter mv.

8.9 %

5.6 %

59.6

Bibliotekarer, arkivarer mv.

5.2 %

2008: 4,5%

-

Bil-, drosje- og varebilførere

11.5 %

8.9 %

-

Billettselgere

6.8 %

2008: 5,2%

-

Bilvaskere, vinduspussere mv.

8.0 %

6.2 %

29.8

Biologiske yrker mv.

4.6 %

1.9 %

147.7

Bioteknikere mv.

2008: 5,0%

2.3 %

-

Butikkselgere

6.8 %

3.9 %

77.6

Bygningsarbeidere

8.3 %

5.7 %

44.6

Bygningstekniske arbeidere

2008: 11,6%

6.6 %

-

Daglige ledere, andre tjenesteytende virksomheter

6.0 %

3.7 %

62.5

Dataregistrere og stenografer

2008: 4,6%

*

-

Dekks- og maskinmannskap (skip)

5.2 %

5.6 %

-8.2

Dyrepleiere

6.6 %

*

-

Elektrikere mv.

8.2 %

4.4 %

85.5

Finansrådgivere

4.9 %

2.4 %

106.3

Forfattere, journalister mv.

5.4 %

3.0 %

80.2

Forretningstjenesteyrker

5.4 %

3.0 %

81.5

Frisører, kosmetologer mv.

9.3 %

6.2 %

50.5

Fysikere, kjemikere mv.

2.9 %

1.1 %

155.7

Grafiske arbeidere

7.0 %

5.3 %

32.3

Grunnskole- og førskolelærere

6.5 %

3.9 %

64.8

Havbruksarbeidere og fiskere

6.5 %

3.9 %

65.4

Hjelpearbeidere i bergverk, bygg og anlegg

5.9 %

5.3 %

12.5

Hjelpearbeidere i industri

8.2 %

5.7 %

43.6

Hjelpearbeidere i jordbruk, skogbruk og fiske

5.5 %

3.4 %

65.5

Hjelpearbeidere innen transport og lager

2009: 10,8%

5.6 %

-

Husdyr-, egg- og melkeprodusenter

4.2 %

3.3 %

26.6

Ingeniører

4.9 %

2.9 %

69.7

Juridiske yrker

3.5 %

1.7 %

103.9

Kjøkkenassistenter

7.9 %

5.4 %

46.8

Kokker

8.9 %

5.8 %

53.2

Kontormedarbeidere

6.4 %

3.7 %

75.3

Korn-, grønnsaks-, frukt- og bærprodusenter, gartnere

6.2 %

4.0 %

53.8

Kundebehandlere, penger og pengespill

8.0 %

5.1 %

55.9

Lager- og transportmedarbeidere

8.7 %

5.5 %

56.9

Lastebil-, buss- og trikkeførere

12.3 %

7.4 %

64.7

Ledere av administrative enheter

4.5 %

2.4 %

83.5

Ledere av IKT-enheter

2008: 4,3%

1.9 %

-

Ledere av produksjon, utvinning, bygg og anlegg, transport

4.3 %

3.0 %

42.5

Ledere av salgs-, PR- og forskningsenheter

4.1 %

2.4 %

70.9

Ledere av utdanning, helse- og sosialtjenester

4.9 %

2.9 %

69.4

Ledere i gartnerier, akvakultur mv.

4.9 %

2.9 %

68.0

Ledere i hotell og restaurant

5.9 %

3.9 %

52.7

Leger

4.3 %

2.3 %

85.5

Lektorer mv (videregående skole)

5.6 %

4.0 %

41.5

Lokomotiv og T-baneførere mv.

*

5.0 %

-

Malere, overflatebehandlere, feiere mv.

8.3 %

6.8 %

21.2

Matematikere, statistikere mv.

*

2008: 2,7%

-

Mekanikere og reparatører

11.4 %

5.0 %

126.0

Menige

*

2.6 %

-

Montører

7.8 %

5.3 %

48.2

Offiserer fra fenrik og høyere grad

3.8 %

1.9 %

105.2

Operatører av andre stasjonære maskiner

2008: 8,2%

5.7 %

-

Operatører av mobile maskiner mv.

2008: 12%

5.4 %

-

Operatører innen bearbeiding og produksjon av tekstiler, pels, skinn og lær

10.1 %

6.2 %

61.2

Operatører innen borefag mv.

4.9 %

4.8 %

0.9

Operatører innen gummi, plast og papirproduksjon

9.4 %

6.5 %

43.6

Operatører innen næringsmiddelproduksjon

8.9 %

5.9 %

51.8

Operatører innen produksjon av kjemiske produkter

6.9 %

5.6 %

24.5

Operatører innen treforedling og trelast

8.9 %

6.3 %

40.2

Operatører metallproduksjon

10.1 %

5.5 %

82.3

Operatører og brukerstøtte, IKT

5.9 %

2.7 %

120.7

Persontransportpersonell

10.7 %

6.1 %

75.8

Plante- og husdyrprodusenter (kombinasjonsbruk)

4.8 %

3.3 %

46.1

Pleiemedarbeidere

9.1 %

5.8 %

57.1

Politikere og toppledere i offentlig administrasjon

4.5 %

2.1 %

110.5

Postbud, arkiv- og personalkontor-medarbeidere

6.9 %

*

-

Presisjonsarbeidere og kunsthåndverkere

7.3 %

5.2 %

40.9

Profesjonelle kunstnere

5.3 %

3.1 %

71.0

Programvare- og applikasjonsutviklere/analytikere

5.2 %

1.9 %

171.3

Prosesskontrollører

2011: 5,8%

4.5 %

-

Radiografer, proteseteknikere, reseptarer mv.

7.1 %

4.0 %

78.8

Regnskaps- og lønnsmedarbeidere mv.

5.2 %

3.0 %

75.6

Reisebyrå-, resepsjons- og andre opplysningsmedarbeidere

6.2 %

4.4 %

42.3

Renholdere

10.1 %

6.9 %

47.1

Renholdsledere og vaktmestre

8.7 %

6.1 %

43.1

Renovasjons- og gjenvinningsarbeidere

14.5 %

7.3 %

98.1

Rådgivere innen salg, markedsføring mv.

5.0 %

2.9 %

71.6

Samfunnsvitenskapelige, humanistiske og religiøse yrker

6.7 %

3.7 %

82.6

Sekretærer og arbeidsledere for kontorpersonell

6.7 %

3.7 %

79.4

Serviceelektronikere og tele- og IKT-installatører mv.

2008: 9,2%

5.0 %

-

Servitører og bartendere

5.6 %

4.4 %

27.1

Sikkerhetsarbeidere

10.7 %

5.4 %

98.0

Sivilingeniører elektroteknologi

3.3 %

1.9 %

77.7

Sivilingeniører (unntatt elektroteknologi)

4.1 %

2.1 %

97.8

Skipoffiserer, flygere, flygeledere mv.

5.5 %

4.2 %

30.9

Skogbrukere

*

3.7 %

-

Skreddere, møbeltapetserere mv.

7.7 %

5.2 %

47.4

Slaktere, fiskehandlere, konditorer mv.

7.5 %

7.1 %

6.1

Smeder, verktøymakere mv.

8.0 %

4.7 %

69.0

Støpere, sveisere, platearbeidere mv.

10.7 %

5.8 %

84.7

Sykepleiere og spesialsykepleiere

8.4 %

5.8 %

44.6

Teknikere innen kringkasting og telekom

*

2008: 4,7%

-

Ukjent

6.1 %

4.1 %

46.8

Universitets- og høyskolelektorer/-lærere

5.5 %

2.1 %

165.6

Varehandelssjefer

7.6 %

4.1 %

85.4

Veterinærer

5.9 %

2008: 1,5%

-

Yrker innen estetiske fag

6.0 %

2.7 %

124.0

Yrker innen finanstjenester

5.6 %

2.6 %

113.0

Yrker innen offentlig forvaltning

7.8 %

3.8 %

106.1

Yrker innen sosialarbeid og kultur

8.8 %

6.0 %

47.4

Yrker innen sport og idrett

6.4 %

6.1 %

3.7

Yrkesdykkere, skytebaser mv.

7.1 %

5.2 %

37.5

Yrkesfaglærere

2011: 5,8%

3.1 %

-

Ekspander/minimer faktaboks

Dette er tall fra 3. kvartal 2012. * Betyr at forskerne ikke hadde nok tallmateriale Kolonner som er blanke betyr at det kun er nyeste tall som er tilgjengelige

AKTUELT NÅ