Som NRK fortalte tidligere i dag, har det aldri før vært så mange unge kvinner som stiller til valg i landet som i år.
Fra forrige valg har det vært en dobling i antall 18 år gamle kvinner som vil inn i kommunestyrene.
Menn stemmes opp
IKKE DISKRIMINERING: Valgforsker Johannes Bergh tror velgerne legger mer vekt på erfaring og synlighet enn politikernes kjønn.
Foto: NRKVed årets valg utgjør kvinnene 43 prosent av listeplasseringene, men når resultatene begynner å tikke inn mandag kveld vil trolig tallet se annerledes ut.
Muligheten for å kumulere, altså gi personstemmer, har ved mange valg ført til at kvinneandelen synker på det endelige resultatet, forteller valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning til NRK.
– Dette er noe som har skjedd ved mange tidligere valg og ser ut til å være en trend som ikke tar slutt, sier Bergh.
Ved forrige kommune- og fylkestingsvalg gikk kvinneandelen ned fra 42 prosent til 39 prosent etter at personstemmene var talt opp.
– Velgernes personstemmegivning kommer menn til gode i litt større grad enn kvinner, sier Bergh.
Erfaring og synlighet
Bergh sier at man finner denne tendensen igjen i de fleste partier. Velgerne kumulerer menn, og sørger for at de kvinnelige kandidatene rykker nedover på lista.
– Det eneste unntaket er Miljøpartiet De Grønne under valget i 2015. Der fikk velgernes rettinger en positiv effekt på kvinneandelen.
Bergh tror likevel ikke dette skyldes kvinnediskriminering.
– Erfaring og synlighet i politikken er det velgerne setter pris på, og kvinner har i gjennomsnitt litt mindre synlighet og erfaring enn menn.
Eksempelet med MDG illustrerer hva som skjer. Siden de var et relativt nytt parti, så stilte alle representantene sannsynligvis ganske likt under valget i 2015.
