Kunstig intelligens i skolen: – Som å hoppe på toget i fart

På biblioteket på Elvebakken videregående skole i Oslo viser William (17) og Samuel (17) ivrig frem hvordan kunstig intelligens (KI) kan brukes i skolefagene.

– Jeg tror det kommer til å bli en veldig stor del av livet vårt fremover, sier William.

Han viser hvordan chatboten Chat GPT har hjulpet ham med å forbedre en egenvurderingsoppgave i gym. Han er godt fornøyd med resultatet.

– Så dere er for å kunne bruke dette i skolen?

– Absolutt, svarer Samuel.

– Men det må brukes på riktig måte, skyter William inn.

– Å finne ut hva som er den riktige måten, det er det som blir oppgaven fremover, fortsetter han.

Samuel mener man må bruke verktøyene mer som et hjelpemiddel, fremfor noe som gjør hele jobben for deg.

I en prøve og feile-fase

– Det er som å hoppe på toget i fart. Det er veldig mange endringer hele tiden. Idet man har hatt en god diskusjon eller kommet med løsninger, så må man forandre på det.

Det sier norsklærer Anne Lise Jomisko. Hennes erfaring er at elevene bruker KI-verktøyene ganske mye.

På Elvebakken er det per i dag ingen klare regler for hvordan den nye teknologien kan brukes.

– Jeg har lest tekster som er såpass banale og pregløse at det ikke kan være eleven som har skrevet den, forteller Jomisko.

Da har hun spurt eleven om teksten er skrevet med kunstig intelligens og fått det bekreftet.

– Hva er konsekvensene da?

– Det har ikke blitt noen alvorlige konsekvenser av det. Vi er i en prøve og feile-fase. Foreløpig blir det mer å ha en dialog om det, svarer norsklæreren.

Etterlyser regulering

Det siste året har flere KI-baserte verktøy som Chat GPT, kommet på markedet. Dette har ført til en debatt rundt hvordan skolene skal forholde seg til at elevene bruker disse hjelpemidlene.

Nå tar Høyre til ordet for at regjeringen må få på plass et regelverk som sørger for at skolene har en felles praksis for hvordan kunstig intelligens brukes.

– Det er veldig mange lærere og skoler som er usikre på hva de skal gjøre nå, sier partileder Erna Solberg.

Solberg mener at det er uheldig at skolene ikke har lik praksis for bruken av kunstig intelligens, fordi det blant annet fører til at elevene får ulik kompetanse i bruken.

– Det bør være sånn at alle lærer noe om dette, sånn at vi har et mer likeverdig utdanningstilbud i moderne teknologi, mener Solberg.

– Slår inn åpne dører

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) forteller at regjeringen allerede har sørget for gode verktøy og veiledere om bruk av ny teknologi for lærerne.

– Her tenker jeg at Høyre slår inn åpne dører, sier hun.

– Senest i går besøkte jeg flere skoleledere hvor nettopp kunstig intelligens stod på dagsordenen.

Nordtun understreker at foreldre kan være trygge på at læring i norsk skole ikke overlates til kunstig intelligens.

– Elevenes utvikling skal først og fremst skje i samspill mellom lærer og elever.

Ønsker å kunne stenge av bruken

Norsklærer Jomisko ser de positive sidene ved de nye verktøyene, men mener det er behov for å regulere bruken.

– Jeg er veldig opptatt av at vi skal få muligheter til å stenge av og bruke ekte intelligens når det er nødvendig.

Også matematikklærer Sondre Stai synes det kan være lurt å ha noen felles føringer for bruken.

– Så lenge de er fagspesifikke. Fordi du vil ikke finne en fasit som vil passe i alle fag. Så det vil i så fall måtte være ganske konkrete føringer som er relevant for fagene.