Hopp til innhold

Kun Gardermoen har teknologi for ansiktsgjenkjenning i Norge

I dag er det bare Oslo Lufthavn som har teknologien for ansiktsgjenkjenning her i Norge, og denne kontrollen fungerer kun på borgere fra Norden og Storbritannia.

Førstebetjent Gunnar Fuglestad Sikveland

SE REPORTASJEN: Gunnar Fuglestad Sikveland er førstebetjent ved Gardermoen politistasjon. Det er det eneste stedet i Norge som har teknologien for ansiktsgjenkjenning. Her viser han hvordan den fungerer. NRK/Peter von Tangen-Jordan.

Ansiktsgjenkjenning er teknologiens biometriske verktøy. Det betyr enkelt og greit at passbildet sammenlignes med ansiktet som står foran maskinens kamera. Systemet sjekker også eventuelle lagrede opplysninger om passasjeren.

Men det er bare ved Oslo Lufthavn grensekontrollører kan bruke teknologien for ansiktsgjenkjenning, og denne kontrollen fungerer kun på borgere fra Norden og Storbritannia. Passasjerer fra andre land blir henvist til vanlig manuell passkontroll.

– Denne teknologien er bedre enn det våre øyne kan fange opp, sier førstebetjent Gunnar Fuglestad Sikveland i grensekontrollseksjonen ved Gardermoen politistasjon.

– 27.000 kan ha kommet med falsk ID

Norges hovedflyplass var først ute med denne teknologien i Skandinavia. Nå er den utbredt i flere land utenfor Norge, men fanger altså opp få som kommer hit.

Frøy Løvåsdal

VIL BRUKE NY TEKNOLOGI: Seniorrådgiver Frøy Løvåsdal i Nasjonalt ID-senter vil ta i bruk bedre verktøy for ID-sjekk.

Foto: Lars Thomas Nordby / NRK

Nasjonalt ID-senter frykter at så mange som 27.000 utlendinger, som er eller har vært i Norge, har bodd her under falsk identitet. Nå mener det statlige ekspertorganet at det er på høy tid å ta i bruk flere og bedre verktøy for ID-sjekk.

– Vi burde i høyeste grad brukt ansiktsgjenkjenning. Både for å sjekke at riktig person står i passluken og at det er riktig person mot tidligere saker, mener seniorrådgiver Frøy Løvåsdal i Nasjonalt ID-senter til NRK.

Også Utlendingsdirektoratet (UDI) mener både deres egen og politiets kontroll med utlendingers ID-dokumenter bør bli bedre.

Ansiktsgjenkjenning

BRUKES I STORBRITANNIA: Britisk politi tok i fjor i bruk et ansiktsgjenkjenningsprogram som på sekunder plukker ut mistenkelige personer i folkemengden.

Foto: NECITSolutions/Youtube

Jobber med å videreutvikle systemet

– Systemet på Gardermoen fanger opp passasjerer fra Storbritannia og de nordiske landene. Hvorfor ikke flere?

– Nå jobber vi sammen med andre europeiske land for å videreutvikle dette systemet. Slik at dette kommer til å bli en europeisk løsning, sier Jan Eirik Thomassen, seksjonssjef for Politidirektoratets grense- og utlendingsseksjon.

Integrerings og innvandringsminister Sylvi Listhaug innrømmer at ID-kontrollen er for dårlig.

– Det er viktig for alle som har grunnlag for å være i Norge, at vi tar juksemakerne. Vi har flere forslag til hvordan vi skal gjøre det, sier Listhaug og viser til innstrammingspakken, som blir sendt ut på høring før nyåret.

Politiet skal få oppbevare fingeravtrykk av asylsøkere i 10 år - dobbelt så lenge som i dag.

SE VIDEO: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) vil doble tiden politiet kan oppbevare fingeravtrykk av asylsøkere fra fem til ti år. NRK/Birger Kjølberg.

Flere innstramningstiltak i asylpolitikken

Mandag fortalte Listhaug at regjeringen vil styrke innsatsen for å avsløre hvem som kommer på falsk identitet.

Hun vil blant annet gi politiet muligheten til å lagre asylsøkeres fingeravtrykk i ti år. Det er dobbelt så lenge som det er i dag. Forslaget er en del av den nevnte innstrammingspakken.

Den nye oppbevaringspraksisen for fingeravtrykk skal også gjelde for familiegjenforening og for dem som blir innvilget opphold. Der er praksis i dag at fingeravtrykkene slettes.

Når det gjelder personer som får avslag eller blir utvist, slettes avtrykkene etter fem år.

AKTUELT NÅ