Kun én Nav-sak havnet i Høyesterett – tar ingen selvkritikk

Av de minst 48 feilaktige dommene, etter den mye omtalte Trygdeskandalen, var det kun én som gikk hele veien til Høyesterett.

Også i landets øverste rettsinstans ble den nå kjente EØS-forordningen oversett, uten å være nevnt med et eneste ord i dommen.

At feiltolkningen er noe Høyesterett burde oppdaget, mener høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie er feil, siden retten kun behandlet straffeutmålingen. Hun var selv dommer i den aktuelle saken.

– Det er ingen grunn til at dette skal svekke tilliten til Høyesterett. Spørsmålet har ikke vært til behandling her, sier hun.

Behandler ikke skyldspørsmålet

I den nevnte høyesterettssaken ble en mann i 60-årene i 2016 dømt til 75 dagers ubetinget fengsel for grovt uaktsomt trygdebedrageri. Dette etter at saken hadde gått runden i både tingrett og lagmannsrett – som heller ikke har nevnt EØS-forordningen.

Mannen hadde over to og et halvt år mottatt arbeidsavklaringspenger fra Nav for til sammen nærmere 310.000 kroner. Han hadde i samme periode tilbrakt 50 uker i Italia uten etatens samtykke.

Retten kom frem til at han ikke hadde lov til dette. Men som nå kjent åpner EØS-forordningen opp for at denne dommen er feil.

Anken handlet hele veien kun om straffeutmålingen – aldri skyldspørsmålet, som første ble vurdert i Nedre Telemark tingrett.

– Det Høyesterett har behandlet er straffutmålingen – lovtolkningen har ikke vært anket og dermed ikke prøvet for Høyesterett, sier Øie.

På sin siste dag torsdag beordret riksadvokat Tor-Aksel Busch at politiet skal stanse all etterforskning i alle saker som Nav har anmeldt tilknyttet utenlandsopphold i EØS-land. Dommen fra Høyesterett er en av dem han ønsker gjenopptatt.

– Det er nå er opp til påtalemyndigheten, de domfelte og Gjenopptakelseskommisjonen å vurdere om gjenåpningen skal skje, sier Øie.

• Les også: Dette er trygdeskandalen

Advokat: – Kan ikke forvente at vi sjekker dette

Advokat Morten Nikolai Wexels var den dømte mannens forsvarer i Nedre Telemark tingrett i 2016, som vurderte skyldspørsmålet første gang. Mannen ble her dømt til 75 dagers fengsel, samme som i Høyesterett.

Wexels får spørsmål om hvordan EØS-forordningen også kunne passere her, men ønsker ikke å kommentere den konkrete saken.

På generelt grunnlag forklarer han at det ikke kan forventes at advokater skal undersøke om norsk lovgivning er i strid med EØS- og EU-reglement i forberedelse med ordinære straffesaker.

– Generelt sett synes jeg ikke at man skal kunne pålegge en forventning om at advokater skal sjekke dette i enhver sak. Disse forholdene skal undersøkes av departementene og underliggende etater, sier han, og legger til:

– Det handler også om at man får presentert fra påtalemyndigheten hva som er i strid med norsk rett, og så behandler man sakene ut ifra dette.

– Men inngår det ikke i en advokats jobb å nettopp skulle kvalitetssikre lovarbeidet?

– Jo, det kan man si. Alle aktørene i strafferettspleien har et ansvar i denne saken, men dette rekker ikke lenger enn som et utgangspunkt. Risikoen for at nasjonal lovgivning må vike for internasjonale forpliktelser er liten. Det er ikke nærliggende å sjekke EØS-forordningene i hver sak, sier Wexels.

Sier det er spillets regler

Jusprofessor ved Universitetet i Bergen Jan Fridtjov Bernt sier til NRK at Høyesterett ikke har kapasitet til å også skulle gå gjennom skyldspørsmålet, med mindre dette kommer frem i årsaken til at en sak blir anket.

– Det er riktig når Øie sier dette er spillets regler. Høyesterett har bare ansvar for å prøve forståelsen av lovgivningen når det er anket over denne. Her var det bare anket over straffutmålingen, sier Bernt.

– Denne dommen skulle vært påanket også når det gjelder rettsanvendelsen. Da hadde Høyesterett tatt tak i dette, fortsetter han..

Til tross for Wexels uttalelser, synes professoren også det er rart at ingen advokater har sjekket EØS-reglementet.

– Det er klart nok en del av advokatoppdraget å passe på at en klient ikke blir straffedømt på grunnlag av feil lovforståelse. Her kan man ikke lene seg tilbake og stole på at forvaltningen kan dette. Kontroll med forvaltningens forståelse av jussen er et helt sentralt element i domstolskontrollen, og her må advokatene være på ballen, sier han.

– At Øie sier dette er spillets regler. Det er for så vidt riktig fordi Høyesterett bare har ansvar for å prøve prosessen i lovgivningen som kommer frem i anken, sier Bernt.