Hopp til innhold

Reagerer på «tjukkasvitser» om «koronakroppen»

Ord som koronatjukk og karantenefeit, og før- og etterbilder som skal vise at kroppen forfaller i en mindre aktiv hverdag, får kroppsaktivister til å reagere.

Kroppsaktivster reagerer på tjukkasvitser på sosiale medier

FLORERER: Carina Elisabeth Carlsen (t.v.) og Wilde Siem sier at pandemien har gitt en rekke nye ord som koronakroppen, koronakiloene og karantenekroppen og at disse ordene florerer på sosiale medier.

Foto: Khandie Khisses/@happykropp

– Vi ser mye av dette til vanlig også, men nå er det ekstra mye. Folk fotoshopper kroppen sin større i et forsøk på humor. Andre legger ut memes og vitser, sier Wilde Siem (29) til NRK.

Wilde Siem er kroppsaktivist

MOTSTEMME: Kroppsaktivismen utgjør en motstemme til det perfekte og uoppnåelige. Wilde Siem er en del av denne bevegelsen.

Foto: @happykropp

Siem er kroppsaktivist og personen bak Instagram-kontoen «happykropp». Hun sier at det ikke har gått en dag uten å se humorinnslag om overvektige på sosiale medier.

– Uskyldig tenker man, kanskje, men vi er mange som er større enn den normen som eksisterer i dag. Det er ikke spesielt morsomt å se en venn, nabo og en onkel tulle om at de ikke vil se ut som deg, sier hun.

Alt du må vite om koronaviruset

– Vitser om at de kommer til å se ut som hvalrosser

Siem får støtte av rådgiver i Spiseforstyrrelsesforeningen, Carina Elisabeth Carlsen, som sier at hun har mistet tellingen over «tjukkasvitser» på sosiale medier.

– Folk vitser om at de kommer til å se ut som hvalrosser. De bruker bilder av andre mennesker for å illustrere seg selv før og etter karantene, sier hun til NRK og fortsetter:

– Her ligger noe av problemet. For da tar du en person som allerede er tjukk og gjør narr av vedkommende. Selv om vitsen kanskje er rettet mot en selv, er den likevel på bekostning av andre.

NRKs journalister svarer deg om koronautbruddet

Nye ord som stikker

Humorinnslag om kroppen som forfaller i koronasituasjonen, sitter løst på sosiale medier, mener kroppsaktivistene. Også råd og tips om hvordan man skal holde på formen i nettaviser. Både Siem og Carlsen har tatt et oppgjør med dette på Instagram.

De sier at pandemien har gitt en rekke nye ord som koronakroppen, koronatjukk, koronakiloene, karantenefeit og karantenekroppen og at disse ordene florerer på sosiale medier.

Disse ordene stikker dypt for folk som har et vanskelig forhold til kroppen sin og skaper usikkerhet hos dem som tidligere ikke har bekymret seg over dette, mener begge.

– Forskning viser at tjukke mennesker blir diskriminert på alle livets arenaer, og blir ansett som latere, dummere og styggere enn alle andre. Dette er holdninger vi vokser opp med. Når nettet nå er fullt av denne formen for humor, så er det greit å ha i bakhodet at du kanskje sårer noen ved å legge ut noe lignende, sier Carlsen.

Carina Elisabeth Carlsen som Fifi von Tassel

KROPPSAKTIVIST: Carlsen er kroppsaktivist, burleskdanser, samfunnsdebattant, og reagererer på stadige humorinnslag som skal forestille at kroppen forfaller.

Foto: Patrick da Silva Sæther / Patrick da Silva Sæther

– Trist med stadige påminnelser

Kroppsaktivismen har de siste årene har vokst kraftig i sosiale medier, og utgjør en motstemme til det perfekte og uoppnåelige.

– Vi har et så smalt skjønnhetsideal som mange prøver å passe inn i, men som er helt urealistisk. Vår verdi er ikke basert på utseendet vårt, men likevel blir man diskriminert på bakgrunn av hvordan man ser ut, sier Siem.

29-åringen tror det finnes en sannhet i enhver spøk, og at mange er oppriktig redd for å legge på seg. Nå ber hun folk la være å spøke om det.

– Dette er en tid med mye usikkerhet og uforutsigbarhet, men endring av vekt bør ikke være det vi bekymrer oss mest for. Vi bør heller tenke på gleder vi kan ha, morsomme ting vi kan gjøre og hvordan ha det bra i kroppen vår, sier hun.

Frykter tilbakemeldinger

Carlsen er kroppsaktivist, burleskdanser, samfunnsdebattant og driver den populære Instagram-kontoen «fetmenfattet».

Hun synes på den ene siden at man skal kunne vitse om alt, men at avsender og intensjonen er avgjørende for hvordan humoren tolkes. Selv tar hun seg ikke nær av det.

– Jeg var tjukk før karantene og vil være det senere også. Men folk som har et vanskelig forhold til egen kropp, mat og vekt, får en konstant påminnelse om at de må unngå å bli tjukke, eller at deres kropp er feil og de må skamme seg, sier hun og fortsetter:

– Mange gruer seg nå til å begynne på skolen eller komme tilbake i jobb, fordi de er redde for at andre skal se endringer i kroppene deres.

Landsforeningen for overvektige: – Ikke uventet

Leder Mari-Mette Graff i Landsforeningen for overvektige sier at det ikke er uventet at det forekommer «tjukkasvitser» nå.

Mari-Mette Graff er leder i Landsforeningen for overvektige

LAV TERSKEL: Leder Mari-Mette Graff sier at mange har lav terskel for å forsøke å være morsom på bekostning av overvektige.

Foto: Privat

– Det snakkes ofte i nedsettende ordelag om kropp og overvekt i forsøk på å være morsom. Det er mange meninger om hvor grensa går. Det som for noen er morsomt, kan for andre være vondt og sårende, sier Graff til NRK.

Graff mener at spøker om korona- og karantenekroppen under en epidemi som herjer globalt, vitner om en lav terskel for slik humor og fortsetter:

– Det er en trend i dagens samfunn å ha det moro på andres bekostning. Det er sjelden moro at noen har det gøy på bekostning av «deg». Fleiping og latterliggjøring knyttet til kropp, kan lett oppfattes som latterliggjøring av deg som person og gjøre ekstra vondt.

Kari Løvendahl Mogstad, lege og spesialist i allmennmedisin.

STIGMA: Kari Løvendahl Mogstad, lege og spesialist i allmennmedisin, sier at det generelt finnes mye stigma i samfunnet rundt det å være tjukk.

Foto: Privat

– Si fra!

Kari Løvendahl Mogstad, lege og spesialist i allmennmedisin og forfatter av boka «Kroppsklemma», synes det er vanskelig å si noe om hvor stort problem dette er, men sier det utvilsomt er «smertefullt for dem som sliter med vekt og kroppsbilde på ulike måter».

– Jeg kjenner ikke til at enkelte fotoshopper seg selv større, men det forundrer meg ikke. Det er jo så klart en utfordring for en del at det blir mye mat og godsaker, inneliv og lite fysisk aktivitet for tiden, sier hun til NRK og fortsetter:

– Men det gir ingen rett til å «disse» dem som eventuelt sliter. Dette er alltid en vanskelig balansegang.

Hun forteller at mange har overvektsproblemer i samfunnet og at det generelt finnes mye stigma rundt det å være tjukk.

– Vi bør generelt tenke oss om hvordan vi snakker om vekt og kropp, og huske på at noen kanskje har det vondere med dette enn oss selv, sier hun.

Sosialt akseptert

Også Carlsen sier at det er sosialt akseptert å kommentere andres kropp. Hun mener at mye av problemet ligger der.

– Vi aksepterer ikke denne type vitser dersom det handler om etnisitet eller hudfarge. Det er synd at vi ikke snakker mer om at kropp også er et diskrimineringsgrunnlag, sier hun.

Siem synes det er problematisk at denne tiden skal være knyttet til skam rundt egen kropp.

– Det å legge på seg litt er ikke nødvendigvis farlig. Det har vi dessverre blitt lært opp til å tro og det er nok det denne redselen og tykkfobien bunner i, mener hun.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger