NRK Meny
Normal

Mette-Marit til CNN: Var bekymret for Marius

Kronprinsesse Mette-Marit innrømmet overfor CNN at hun hadde vært bekymret for sin sønn Marius da hun møtte Haakon.

Kronprinsparet på CNN
Foto: CNN

Fredag kveld sendte CNN et kvarter langt intervju med kronprinsparet. Der de ble stilt spørsmål om alt fra deres sosiale engasjement til Afghanistan og kjærligheten.

Interessert i møtet med kongefamilien

CNNs internasjonale sjefskorrespondent Christiane Amanpour var interessert i å høre mer om hvordan kronprinsesse Mette-Marit opplevde møttet med kongefamilien, hennes nye svigerfamilie.

– Det har vært en lang læringsprosess for meg, og jeg var veldig bekymret. Jeg var naturlig veldig opptatt av min sønns rolle i familien, men dette ser annerledes ut når du er på utsiden av familien, fortalte kronprinsessen til Amanpour om sin bekymring til Marius da hun møtte kronprins Haakon.

Amanpour sender hver ukedag et eget debattprogram på CNN som tar for seg aktuelle problemstillinger. Hun regnes som en av de mest anerkjente journalistene i USA.

Skal jobbe med HIV og aids

I det kvarter lange intervjuet fikk også kronprins Haakon spørsmål om Norges rolle i Afghanistan, og om sitt opphold blant de norske soldatene i august i år.

– Jeg kan ikke diskutere det politiske i Afghanistan. Det overlater jeg til politikerne. Men jeg var der for å støtte våre styrker. Generelt sett er Norge en sterk pådriver av fred og utvikling, noe vi selvfølgelig også ønsker å se i Afghanistan, svarte kronprins Haakon.

Kronprinsesse Mette-Marit ble til slutt spurt om hva hun ønsket å gjøre neste år.

– Jeg skal begynne å konsentrere meg om ungdoms-lederskap, sammen med UN AIDS. Jeg skal reise mye med dem. Og selvsagt gjør jeg mange ting som jeg synes er veldig interessant i Norge. Jeg jobber mye med sosial inkludering i Norge, og med spørsmål rundt mental helse. Så jeg antar at jeg fortsatt driver med det, svarte kronprinsessen.

Utskrift av Christiane Amanpours intervju med kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit:

Christiane Amanpour, CNN (A): Sammen med meg nå er Norges kronprins Haakon og kronprinsessen, Hennes kongelige høyhet prinsesse Mette-Marit. Velkommen til showet, begge to. Takk for at dere ville være her.

Alltid når vi snakker om kongelige familier, monarkier, ønsker folk å vite om dette fortsatt er en relevant institusjon i dag – det 21. århundret. Hva sier dere til det?

Kronprins Haakon (H): Vel, i Norges tilfelle er monarkiet ganske nytt. Det ble innført i 1905. Min oldefar var en dansk prins, og skulle bli konge av Norge – og han ba faktisk om en folkeavstemning slik at det norske folket stemte kongedømmet inn.

A: Så, på en måte demokratisk?

Kronprins Haakon på CNN

Kronprins Haakon på CNN

Foto: CNN

H: Demokratisk, ja. Men det er en stund siden avstemningen, må jeg innrømme.

A: (til kronprinsesse Mette-Marit): La meg spørre deg, du var jo ikke kongelig. Du giftet deg inn i den kongelige familien. Og ikke bare det, du hadde en spesielt interessant bakgrunn. Som enslig mor hadde du med deg en tre år gammel sønn inn i ekteskapet, og det var åpenbart godt stoff for tabloidene - men vi skal ikke inn på den tabloide siden av dette.

Det var en god del misnøye, og likevel ser det ut til at flertallet av førstefødte barn i Norge blir født av enslige mødre. Fikk du en forbindelse til folket i landet ditt gjennom din egen erfaring?

Kronprinsesse Mette-Marit (M-M): Prosessen vi var gjennom da vi ble gift, er nok en av de mest interessante periodene i livet mitt. Og jeg må si at det lærte meg mye om livet, og ga meg også mye styrke i rollen som kronprinsesse.

A: Og du har valgt et svært dramatisk felt å jobbe på, HIV og aids-området. Du er FN-ambassadør for dette?

M-M.: Ja.

A.: Hvorfor valgte du det?

Kronprinsesse Mette-Marit på CNN

Kronprinsesse Mette-Marit på CNN.

Foto: CNN

M-M.: Jeg har faktisk jobbet med dette temaet nå i rundt åtte år på mange ulike måter, men den siste tiden har jeg vært spesialutsending for UN AIDS – i de siste tre årene. Nå er fokuset mitt spesielt rettet mot unge mennesker, og styrking av deres innflytelse i politikken, på helsetjenesten –

A.: Og jeg har også lest at du har gjort en god jobb rundt temaet kvinner og aids – feminiseringen av aids. Fortell litt om det.

M-M: Unge kvinner og jenter er naturlig nok meget sårbare for dette. Så jeg mener min rolle bør være å sikre at disse kvinnene og unge jentene sitter ved bordet når strategiene blir bestemt. De vet hva som gjør dem spesielt utsatte for sykdommen, og jeg tror de har svarene for framtiden. Jeg mener det er veldig viktig at vi fokuserer på unge kvinner og jenter.

A.(til H): Og du er goodwill-ambassadør eller ambassadør for UNDP (FNs utviklingsprogram)?

H.: Vel, den norske regjeringen har lenge støttet utvikling og FN.

A.: Og den er en av de viktigste bidragsyterne til FN når det gjelder finansiering.

H.: Det er riktig. Og vi vurderte millennium-utviklingsmålene og hvordan jeg kunne bidra til å gjøre dem kjent: Fjerne all ekstrem fattigdom innen 2015, få flere barn på skole, likestilling osv., og jeg har funnet ut at det er fascinerende å jobbe med temaer som det. Og en av historiene jeg liker aller best: Når vi ser på verden, ser vi hvor store framskritt vi faktisk har gjort, hvor langt vi har kommet. Nå er millioner av mennesker løftet opp fra ekstrem fattigdom. Det er flere jenter og gutter som går på skolen. Det er mer likestilling, mer demokrati osv. Vi må av og til være i stand til å stanse opp en liten stund og telle våre seiere.

A.: Jeg ble slått av ditt fokus på verdighet. Du har holdt flere taler om det, og i Sør-Afrika sa du i en tale at alle behøver sin egen verdighet. Hva sier du til det?

H.: Jeg tror det er viktig å gjøre det, det er en moralsk sak, det er riktig. Men i tillegg til det: Å løfte andre mennesker, å hjelpe andre mennesker med å beholde sin verdighet gjør meg faktisk godt. Det er rett og slett den eneste måten jeg kan øke min egen verdighet på. Denne dualiteten, at vi alle har en forbindelse til hverandre, vi er i dette sammen, og din suksess er min suksess.

A.(til M-M): Verdighet er noe folk snakker mye om. Det er noe folk i den industrialiserte delen av verden har en tendens til å glemme, at det folk virkelig ønsker er verdighet. Er det også sånn når du snakker med aids-ofre eller dem du prøver å hjelpe ved å informere om deres problemer?

M-M.: Absolutt. Jeg mener at en av de viktigste temaene i vår tid er å sikre alle en verdighet.

A.(til H): Vi har bilder av deg der du er sammen med norske styrker i Afghanistan. Åpenbart er Afghanistan det store temaet akkurat nå. Hva fikk du ut av besøket hos styrkene der? Nøyaktig hva gjør de der?

H.: Jeg kan ikke diskutere Afghanistan-politikken. Jeg overlater det til politikerne. Men jeg var der for å støtte styrkene våre.

Generelt kan jeg si at Norge er en sterk forkjemper for fred og utvikling, og selvsagt ønsker vi å se det i Afghanistan også.

A.: Jeg oppdaget også da jeg leste at norske styrker faktisk trener for eksempel den afghanske hæren. Jeg tror de trener noen av sikkerhetsstyrkene, og det ser ut til å være et sterkt fokus på å bevege seg framover, ”afghanisere” situasjonen der?

H.: Det er riktig. Noen av de norske styrkene trener og samarbeider med sine afghanske kolleger.

A.(til M-M): Da du kom inn i denne familien, var du bekymret, var du engstelig? Tenkte du – jeg mener, bortsett fra å være forelsket i din kronprins, dette som var som et eventyr – var du bekymret over hva det ville gjøre med livet ditt, hvordan det ville endre livet? Stilte du deg spørsmålet om hva du skulle bruke livet til?

M-M: Ja, og det har vært en lang prosess for meg. En lang læreprosess, og det er det naturligvis fortsatt. Men jeg var veldig bekymret. Jeg var naturlig nok veldig opptatt av min sønns rolle i familien. Men denne saken ser veldig annerledes ut når du er på utsiden av familien.

Når du kommer inn i familien – blir en del av familien – jeg har et veldig godt og nært forhold til mine svigerforeldre. De har et veldig nært forhold til min sønn. Og så, alt i alt, jeg er veldig fornøyd med livet mitt i øyeblikket og alt har ordnet seg.

A.: Var det vanskelig å oppnå et slikt tilfredsstillende nivå?

M-M.: Det tok bare litt tid. Det trengs litt tid og erfaring.

A.: For sønnen din?

M-M.: For sønnen min, jeg tror at endringene i livet hans – han var bare tre år gammel da vi møttes, enda litt yngre, så jeg tror det for ham bare har vært –

A.: Hans liv?

M-M.: - livet hans, en del av det å vokse opp, faktisk.

H.: Kan jeg si noe? Du vet, jeg møtte denne fantastiske, interessante kvinnen, og jeg kunne se alle hennes kvaliteter. Men selvsagt kunne ikke alle se det. Så for meg var det å ta én ting av gangen – sammen med deg, til møte med familien min, og de lærte deg å kjenne, og så ble alt lettere.

A.: Og jeg har hørt deg si når folk spør deg: Du er kongelig, hva vet vel du om disse fattigdomsspørsmålene og alt dette – jeg har hørt deg si at alle må begynne et sted. Forklar meg hva du mener med det.

H.: Vel, slik jeg ser verden, har hvert eneste menneske muligheten til å gjøre noe for andre mennesker. Jeg tror at hver enkelt har kapasitet til å bli en leder og bevege verden i riktig retning.

A.: Jeg vil bare stille dere et siste spørsmål om sosial nettverksbygging, som vi også stilte dronning Rania av Jordan. Hun er en stor sosial nettverksbygger, prøver å bryte ned stereotypier og sende liknende meldinger som dere. Hvorfor gjør dere det?

M-M.: Vi gjør det for å rette fokus mot og kommunisere med andre grupper, yngre grupper som vi kanskje ikke vil hatt noen forbindelse til ellers, og for å kjempe for saker vi er veldig interessert i.

A.: Og hvordan ser dere for dere – når det gjelder sakene – og arbeidet dere gjør - hvor ser dere for dere at arbeidet vil ta dere, la oss si – neste år?

M.-M.: Jeg skal begynne å konsentrere meg om ungdoms-lederskap, sammen med UN AIDS. Jeg skal reise mye med dem. Og selvsagt gjør jeg mange ting som jeg synes er veldig interessant i Norge. Jeg jobber mye med sosial inkludering i Norge, og med spørsmål rundt mental helse. Så jeg antar at jeg fortsatt driver med det.

Og dette året skal jeg trolig jobbe litt mer i Norge enn vi har gjort de siste årene. Min mann reiser mye utenlands dette året, så jeg kommer til å reise mest i Norge.

A.: Kronprins Haakon, kronprinsesse Mette-Marit – mange tusen takk for at dere kom til oss.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger