Kronprinsesse Mette-Marit forsøkte å gjøre Skaugum plastfritt

Da kronprinsesse Mette-Marit forsøkte å kutte ut plastforbruket på Skaugum, måtte hun erkjenne at eksperimentet mislyktes. Samtidig øker hennes og kongefamiliens bekymring over plastforurensningen.

MISLYKTES: Kronprinsesse Mette-Marit forsøkte å kutte ut plastforbruket på Skaugum, men forteller at det ikke gikk så bra.

– Jeg gjorde et forsøk på å få Skaugum plastfritt i fjor, og det gikk ikke så veldig bra. Jeg synes det var utrolig vanskelig. Det var et eksperiment for å se hvordan vanlige forbrukere kan unngå å bruke plast, sier kronprinsesse Mette-Marit til NRK.

Kronprinsessen har lenge hatt et miljøengasjement, og både hun og andre i kongefamilien har flere ganger vært med på å plukke plast og annet søppel langs norske strender.

Kronprinsesse Mette-Marit og kronprins Haakon plukker søppel i strandsonen

SØPPELPLUKKERE: Kronprinsesse Mette-Marit og kronprins Haakon plukket søppel i strandsonen i Bogosen i Nordland i 2014.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

– Eksperimentet inspirerte meg til å tenke over når plast er et nødvendig produkt, og når det faktisk ikke er det. Vi er på ingen måte perfekte, men å i hvert fall prøve å redusere sitt eget plastforbuk, tror jeg er viktig, sier kronprinsesse Mette-Marit.

Hun opplevde at det særlig var plastemballasje rundt mat og andre varer, som elektronikk, som gjorde det vanskelig å lykkes med å gjøre kronprinsfamiliens hjem plastfritt.

  • Se kongeparet og kronprinsparet snakke om sitt miljøengasjement i programmet «Kongefamilien 2017» på NRK1 og NRK.no 3. juledag klokken 19.45. Der får du også se de private bildene fra kongens 80-årsdagsfeiring.

Hval med magen full av plast ble en vekker

En syk hval som strandet på Sotra utenfor Bergen i slutten av januar, ble en vekker for mange. Viltnemnda måtte til slutt avlive dyret, den første gåsenebbhvalen som er dokumentert i Norge.

Selv forskerne ble sjokkerte over det de fant de hvalens magesekk: Over 30 plastposer og store mengder mikroplast.

– Det var ikke et vakkert syn. Jeg tror det er blitt en «wake-up call» for mange, sier kong Harald, som en rekke ganger har sett den økende plastforurensningen i havet når han seiler og er bekymret for utviklingen.

– Det er skummelt. Vi får håpe vi våkner til felles dyst, alle sammen, sier dronning Sonja.

Ifølge FN-miljøsenteret Grid produseres det nå rundt 350 millioner tonn plast årlig i verden, og det er ventet en dramatisk økning i plastproduksjonen de kommende årene.

Hvert minutt havner 15 tonn plast i havet og truer natur, dyr og mennesker.

I begynnelsen av desember vedtok FN å forby utslipp av plast i verdenshavene.

– Vi har plukket søppel på strender mange ganger, men jeg tror det som er nytt for meg nå, er omfanget av plastforsøplingen i havet. Man sier at det innen 2050 kommer til å være mer plast enn fisk i havet. Det er slike tall som er så dramatisk grusomt for meg at jeg tenker at her er vi nødt til å bidra, sier kronprins Haakon.

Magesekken til avlivet gåsenebbhval

PROPPFULL: Over 30 plastposer og store mengder mikroplast ble hentet ut av magesekken til den døde gåsenebbhvalen som strandet på Sotra.

Foto: Christoph Noever / Universitetet i Bergen

Mange tonn plast i havet hvert minutt

Marinbiolog og fagrådgiver i Naturvernforbundet Per-Erik Schulze er glad for engasjementet.

– Hvert eneste minutt er det en mengde som tilsvarer flere søppelbiler fullastet med plast, som går i havet. Vi ser at det hoper seg opp og brytes ikke ned. Sånn kan det ikke fortsette, sier Schulze.

– Det er flere forskere som sier at plast er som en miljøgift. Det som kjennetegner miljøgifter, er at de er persistente og brytes veldig langsomt ned. De tas opp i organismene og gir ulike typer skader.

Han beskriver også det han omtaler som et «gigantisk, skjult dyreplageri».

– Det er veldig mange dyr som lider fordi de har plast i magen, eller har satt seg fast i noe som er laget av plast.

Slik kan du redusere plastforbruket

Schulze har disse rådene til hvordan hver enkelt kan redusere plastforbruket:

  • Redusere engangsinnpakning: – Rundt 40 prosent av all plast som produseres, brukes til engangsinnpakning. Å kutte i dette, utgjør en stor forskjell. Noen varer trenger man plastemballasje til, men er det andre varer du strengt tatt ikke trenger det til? Det er fullt mulig å kjøpe epler uten å måtte legge dem i en egen pose.
  • Q-tips av papir: – Q-tips av plast er noe av det vi finner mest av på strendene. Kjøper man q-tips av papir i stedet for av plast, funker de like godt – og vipps, så ville ti prosent av det vi finner av søppel på strendene, være nesten borte.
  • Handlenett: – Noen ganger trenger vi plastposer, men ha alltid med deg et bærenett i vesken eller lommen, så slipper du å kjøpe plastpose hver ganger du handler.
  • Kjør mindre bil: Dekkslitasje er en stor kilde til utslipp av mikroplast i naturen. – Kjører du mindre, kutter du både i dekkslitasjen og i klimagassutslippene.
  • Luft klærne: – En av de store mikroplastkildene i hjemmene våre, er vasking av syntetiske klær, som for eksempel treningsklær. Lufter du klærne dine annenhver gang i stedet for å vaske dem, halverer du mikroplastutslippene dine.

SISTE NYTT

Siste meldinger